{"id":9002,"date":"2018-09-18T05:30:39","date_gmt":"2018-09-18T05:30:39","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=9002"},"modified":"2018-09-18T05:30:39","modified_gmt":"2018-09-18T05:30:39","slug":"dengbej-filozofe-stran-u-wejeye-ye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=9002","title":{"rendered":"Dengb\u00eaj f\u00eelozof\u00ea stran \u00fb w\u00eajey\u00ea ye"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Hozan Sey\u00eedxan<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Dengb\u00eaj\u00ee wek nav li ser \u2018bi deng gotin\u2019 e. Deng \u00fb gotin bi hev re bibe yek \u00fb r\u00eetma di meqam\u00ea de bi gotin bibe kilam \u00fb kilam bi deng b\u00ea gotin. Dengb\u00eaj\u00ee bi kurtay\u00ee ev e. L\u00ea bel\u00ea wateya dengb\u00eajiy\u00ea \u00fb naveroka w\u00ea gelek\u00ee dewlemend e. Dengb\u00eaj ti\u015ft\u00ean dil\u00ea mirov distr\u00ea, dib\u00eene, din\u00eare, dij\u00ee \u00fb dib\u00eaje. Gava dengb\u00eaj kilamek\u00ea distr\u00ea ne gotib\u00eaj e, gotin\u00e7\u00eaker e j\u00ee. Her wiha dengb\u00eaj kilaman ji ber xwe diafir\u00eene. Dengb\u00eaj eger kilaman beste neke, neafir\u00eene, h\u00east\u00ean xwe nexe nav w\u00ea stran\u00ea, dibe ku ew ne dengb\u00eaj e. Dengb\u00eaj bi gotin \u00fb awaz\u00ea xwe bi sekna xwe, bi axaftina xwe, bi raman \u00fb hest\u00ean xwe dibe dewlemend \u00fb xurt dibe. Dengb\u00eaj kilaman ji ber xwe ve \u00e7\u00eadike. Ti\u015ft\u00ean dij\u00ee \u00fb dib\u00eaje li ser wan kilaman derdixe. Kilam dibe jiyana dengb\u00eaj. Ji bo v\u00ea yek\u00ea helbestkarek\u00ee zor e. Zimanas e, bi zimanek\u00ee xwe\u015f, bi zimanek\u00ee zelal \u00fb bi zimanek\u00ee xurt dengb\u00eaj kilaman \u00e7\u00eadike.<br \/>\nDengb\u00eaj m\u00eena f\u00eelozofan e. \u00c7awa? D\u00eeroknas e, destan \u00fb efsaneyan di kilam\u00ean xwe de dib\u00eaje b\u00fbyer\u00ean di d\u00eerok\u00ea de derbas b\u00fbne, hikumdar \u00fb pa\u015fay\u00ean mezin, \u00eesyan\u00ean d\u00eerok\u00ea hem\u00fb merheley\u00ean d\u00eerok\u00ea xwe di kilam\u00ean dengb\u00eajan de girtine. Dengb\u00eaj ji erdn\u00eegariy\u00ea, ji civak\u00ea, ji astronomiy\u00ea, ji siyaset\u00ea, ji xwezay\u00ea,ji buyeran \u00fb serp\u00eahatiyan ji tenduristiy\u00ea, ji co\u015f\u00ea \u00fb der\u00fbniy\u00ea, ji ev\u00een \u00fb ev\u00eendariy\u00ea ba\u015f f\u00eam dike \u00fb nas dike. Dengb\u00eaj, wan be\u015f\u00ean zanyar\u00ee bi xwendin\u00ea nas nake, bi ger\u00ea, bi gotin\u00ea bi pirs\u00ea \u00fb bi raman\u00ean xwe y\u00ean taybet dinase.<br \/>\nDengb\u00eaj gerok e. Mala w\u00ee li pi\u015fta w\u00ee ye. Bajar bi bajar, nav\u00e7e bi nav\u00e7e, gund bi gund digere. Gera w\u00ee j\u00ea re dibe wes\u00eeleya kilaman. B\u00fbyerek biqewime dengb\u00eaj li wir e. Dengb\u00eaj tune be j\u00ee ba dengb\u00eaj dikin \u00fb dengb\u00eaj ew b\u00fbyer dike gotin, dike meqam \u00fb bi awaza xwe dike kilam. Di \u015fahiy\u00ea de j\u00ee dengb\u00eaj amade ye, di civat\u00ea de, di cejnan de, di \u015fer\u00ean dijwar de, di merheley\u00ean d\u00eerok\u00ee de, dengb\u00eaj gotina daw\u00ee dib\u00eajin.<br \/>\nLi gor raman\u00ean gi\u015ft\u00ee, destp\u00eaka w\u00eajey\u00ea bi helbest\u00ea b\u00fbye; ango berhema w\u00eajey\u00ea ya yekem helbest e. Ji kevin de, bi kurd\u00ee helbest heye \u00fb li ser zar\u00ean dengb\u00eajan, ji nif\u015fek\u00ee bo y\u00ea din hatiye veguhestin, di r\u00eaka beyt, sebeqe, qes\u00eede, heyranok, pay\u00eezok \u00fb hwd, gihaye \u00eero. Him bi form\u00ean ep\u00eek \u00fb l\u00eer\u00eek mijar\u00ean dinyew\u00ee \u00fb him j\u00ee bi form\u00ean ay\u00een\u00ee \u00fb ol\u00ee \u00ean m\u00eena elew\u00ee,\u00eaz\u00eed\u00ee \u00fb ehl\u00ee heqan bi kar an\u00eene, helbest hatine xwendin. Gelek ji wan anon\u00eem in \u00fb hinek helbest hene ku helbestvan\u00ea wan t\u00ea zan\u00een l\u00ea ji aliy\u00ea dengb\u00eajan wek\u00ee stran hatine gotin. \u00fb di folklora kurd\u00ee de bi waryasyon\u00ean cuda be j\u00ee cih girt\u00eene.<br \/>\nJi ber v\u00ea yek\u00ea, dengb\u00eaj ar\u015f\u00eeva devk\u00ee ya kurdan in. Bi al\u00eekariya kilaman haya kurd\u00ean ji her\u00eam\u00ean cih\u00ea, ji hev \u00e7\u00eab\u00fbye. Ji v\u00ee aliy\u00ee ve kilama kurd\u00ee, peywira medyay\u00ea j\u00ee bi cih aniye. Di rew\u015feke weha de bi gi\u015ft\u00ee folklora kurd\u00ee \u00fb \u00e7anda devk\u00ee, bi taybet\u00ee j\u00ee muz\u00eeka kurd\u00ee, di sazkirina nasnameya \u00e7anda kurd\u00ee de xwediy\u00ea roleke sereke ye.<br \/>\nNif\u015f\u00ean \u00eeroy\u00een ji v\u00ea rola sereke ya dengb\u00eajan b\u00ea parin.\u00fb nedikarin ji w\u00ea \u00e7avkaniy\u00ea sud\u00ea wergirin.Ji bo parastin\u00ea \u00fb xwed\u00ee l\u00ea derketin\u00ea erkek\u00ee sereke dikeve ser mil\u00ean saziy\u00ean \u00e7and \u00fb huner\u00ea.<br \/>\nDiv\u00ea navber\u00eada st\u00earkekedin ko\u00e7a xwe jinav me barkir.Dengb\u00eaj him j\u00ee helbestvan \u00fb niv\u00eeskar\u00ea strana welat\u00ea me kurdistan\u00ea, Mec\u00eed\u00ea sil\u00eaman 29.08.2018 an li nav\u00e7e ya A\u015f\u00eebulaka gir\u00eaday\u00ee Almaata kazakistan\u00ea \u00e7u ser dilovaniya xwe.Ap\u00ea mec\u00eed,gora te buhu\u015ft be..<br \/>\nWelat\u00ea me kurdistan\u00ea<br \/>\nC\u00eeh \u00fb mesken\u00ea me kurdane<br \/>\nWelat ji mere rih \u00fb cane<br \/>\nMilet hem\u00fb birane<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hozan Sey\u00eedxan Dengb\u00eaj\u00ee wek nav li ser \u2018bi deng gotin\u2019 e. Deng \u00fb gotin bi hev re bibe yek \u00fb r\u00eetma di meqam\u00ea de bi gotin bibe kilam \u00fb kilam bi deng b\u00ea gotin. Dengb\u00eaj\u00ee bi kurtay\u00ee ev e. L\u00ea bel\u00ea wateya dengb\u00eajiy\u00ea \u00fb naveroka w\u00ea gelek\u00ee dewlemend e. Dengb\u00eaj ti\u015ft\u00ean dil\u00ea mirov distr\u00ea, dib\u00eene, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":9003,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-9002","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9002","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=9002"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9002\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9004,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9002\/revisions\/9004"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/9003"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=9002"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=9002"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=9002"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}