{"id":75920,"date":"2024-11-10T10:24:04","date_gmt":"2024-11-10T08:24:04","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=75920"},"modified":"2024-11-10T10:24:24","modified_gmt":"2024-11-10T08:24:24","slug":"neteweperestiya-seretayi-a-kurd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=75920","title":{"rendered":"Neteweperestiya seretay\u00ee a Kurd"},"content":{"rendered":"<p><strong>Volqan El\u00ee<\/strong><\/p>\n<p>Feraseta neteweperest\u00ee ya netew-dewlet\u00ea, yan j\u00ee \u00e7\u00eab\u00fbna netewey\u00ean cur be cur wek\u00ee forma Awr\u00fbp\u00ee (netewey\u00ean ku ten\u00ea \u00e7andek\u00ea esas digirin, ten\u00ea s\u00eenor\u00ea dewletek\u00ea bingeh digirin \u00fb hwd.) z\u00eade ne li gor\u00ee rastiya Rojhilata Nav\u00een e. Yan\u00ee ev feraseta netew-dewlet\u00ea, ev forma neteweyan ku yek reng\u00ee, yek \u00e7and\u00ea esas digirin ji derve li ser Rojhilata Nav\u00een hatine ferzkirin.<\/p>\n<p>Awr\u00fbpa-c\u00eehana Rojavay\u00ee pi\u015ft\u00ee \u015fer\u00ean xw\u00eenav\u00ee y\u00ea bi sedsalan, bi nijadperest\u00ee, olperest\u00ee \u00fb bi p\u00ea\u015fengtiya modern\u00eeteya sermayedar, ji xwe re dewlet \u00fb s\u00eestem \u00e7\u00eakirine, xw\u00een \u00fb keda gelan tev kiriye xizmeta xwe. Dema ku \u00ead\u00ee bi k\u00ear\u00ea w\u00ee nehatiye, di dawiya daw\u00ee de ji v\u00ea feraseta netew-dewlet\u00ea dest berdaye. Niha hewl dide hem\u00fb netewe-dewlet\u00ean di ser\u00ee de Rojhilata Nav\u00een \u00fb li c\u00eehan\u00ea d\u00eezayn bike. Hem\u00fb ev prat\u00eeka w\u00ee nay\u00ea wateya ku ji neteweperestiy\u00ean xwe, dest berdaye. Na! eger \u00eero di salek\u00ea de bi deh hezaran ereb \u00fb fil\u00eest\u00een\u00ee ji bo projeyeke h\u00eaz\u00ean hegemon hatibe ku\u015ftin wateya w\u00ea ev e.<\/p>\n<p>Dema ku em \u00eero li xwe dizivirin, li Rojhilata Nav\u00een \u00fb Kurdistan\u00ea din\u00earin em bi \u00e7i re r\u00fb bi r\u00fb dim\u00eenin? Kurdistan sed sal\u00ee ji beriya v\u00ea di nav \u00e7ar netewe-dewlet\u00ean dagirker de kirib\u00fbn \u00e7ar par\u00e7e. Pi\u015ft\u00ee p\u00eavajoyeke tev jenos\u00eed \u00fb pi\u015faftin, wek\u00ee neteweya Kurd pirsgir\u00eaka me ne ten\u00ea yekkirina van \u00e7ar par\u00e7ey\u00ean Kurdistan\u00ea ye; pirsgir\u00eak ewqas\u00ee giran b\u00fbye hema b\u00eaje her Kurdek, b\u00fbye par\u00e7eyek\u00ee cuda. Di van mercan de hin h\u00eaz\u00ean ku xwe Kurd dihesib\u00eenin, ten\u00ea ji xwe re par\u00e7eyek\u00ee bingeh digirin, heta be\u015fek\u00ee gir\u00eeng \u00ea w\u00ee par\u00e7ey\u00ee j\u00ee difiro\u015fin dijmin\u00ean Kurdan. H\u00fbn \u00ea b\u00eajin berpirsiyar\u00ea v\u00ea k\u00ee ye? Bersiva v\u00ea pirs\u00ea ne ku nizanim li pi\u015fta k\u00eejan \u00e7iyay\u00ee ye: Malbata Barzan\u00ee \u00fb pa\u015fxaneya d\u00eerok\u00ee ya v\u00ea \u2018malbata\u2019 navbor\u00ee h\u00ea bi \u00ea\u015f e.<\/p>\n<p>Ti\u015ft\u00ean ku em \u00ea b\u00eajin, ne gotin\u00ean me ne, ar\u015f\u00eev\u00ean d\u00eerok\u00ee ne: PDK&#8217;\u00ea bi esl\u00ea xwe ne Partiyeke Ba\u015fur e yan j\u00ee li Ba\u015f\u00fbr nehatiye avakirin. Di avakirina w\u00ea de Malbata Barzan\u00ee ne xwediy\u00ea rol\u00ea ye j\u00ee. L\u00ea pi\u015ft\u00ee ku li Rojhilat t\u00ea avakirin bi dem\u00ea re ew j\u00ee tevl\u00ee dibin. Werhasil, pi\u015ft\u00ee ku PDK&#8217;\u00ea ava dibe r\u00eaxistina xwe li Ba\u015fur-Iraq\u00ea j\u00ee ava dike. Ev ji aliy\u00ea v\u00ea malbat\u00ea ve cara yekem\u00een wek\u00ee PDK&#8217;\u00ea t\u00ea veguherandin bi r\u00eaxistineke malbat\u00ee.<\/p>\n<p>Dema ku Komara Demokrat\u00eek a Kurdistan\u00ea ava dibe ew j\u00ee di\u00e7in cem Qaz\u00ee Mihamed. Mele Mistefa Barzan\u00ee, berpirsiyar\u00ea ewlekariya Komara Demokrat\u00eek a Kurdistan\u00ea ye. Dema ku c\u00eehan di merc\u00ean \u015fer\u00ea c\u00eehan\u00ea y\u00ea duyem\u00een de desteka xwe ji komar\u00ea diki\u015f\u00eene, Mele Mistefa, Qaz\u00ee Mihemed \u00fb komar\u00ea li ber rehma \u015eah\u00ea \u00ceran\u00ea dih\u00eale \u00fb ber\u00ea xwe dide R\u00fbsyay\u00ea.<\/p>\n<p>Di 1958\u2019an de Abdul Ker\u00eem Qasim li Iraq\u00ea bi derbeyek\u00ea dewlet\u00ea dixe dest\u00ea xwe \u00fb Mistefa Barzan\u00ee t\u00eene cem xwe. Bi w\u00ee re gelek peymanan \u00e7\u00eadike. Herwiha derfet peyda dibin ku her\u00ee k\u00eam li Iraq\u00ea hinek\u00ea pirsgir\u00eaka Kurd \u00e7araser bibe. L\u00ea bel\u00ea Malbata Barzan\u00ee, bi r\u00eaya berdevk\u00ea xw\u00ea y\u00ea li Libnan\u00ea nameyek\u00ea ji Nixson\u00ea Serok\u00ea w\u00ea dem\u00ea y\u00ea DYE\u2019\u00ea re di\u015f\u00eene ku \u2018ew amade ne li dij\u00ee dijmin\u00ean Emer\u00eekay\u00ea \u015fer bikin\u2019. Di encam\u00ea de \u015fer\u00ea bi Iraq\u00ea re ji n\u00fb ve dest p\u00ea dike. Dijmin\u00ean Emer\u00eekay\u00ea y\u00ean w\u00ea dem\u00ea k\u00ee ne (sal\u00ean 1960-70&#8217;\u00ee)? Di ser\u00ee de Iraq e, h\u00eaz\u00ean kom\u00een\u00eest \u00ean Iraq\u00ee ne \u00fb ya her\u00ee gir\u00eeng j\u00ee Kurd\u00ean welatpar\u00eaz-\u015fore\u015fger \u00ean wek\u00ee Sa\u00eet El\u00e7i \u00fb Sait Kirmizi Toprak ku hewl didin li dij\u00ee dagirker\u00ean Tirk dest bi \u015fer\u00ea Ger\u00eela bikin. Ev malbat \u00e7i dike? Bi komployek\u00ea, her du \u015fore\u015fgeran (Sait El\u00e7i \u00fb Sait Kirmizi Toprak) tasfiye dikin.<\/p>\n<p>Ne ten\u00ea ev, l\u00ea gelek partiy\u00ean welatpar\u00eaz \u00ean Rojhilat di dem\u00ean cuda de tune dike. D\u00eesa li dij\u00ee gelek h\u00eaz\u00ean kom\u00een\u00eest \u00ean Iraq\u00ee di wan serdeman de ku\u015ftinan p\u00eak t\u00eene. Her\u00ee daw\u00ee di sala 1975\u2019an de grupa YNK&#8217;\u00ea ya di bin berpirsiyariya El\u00ee Esker de tasfiye dike (li gor\u00ee hin daneyan hezar P\u00ea\u015fmerge t\u00ean \u015feh\u00eedxistin).<\/p>\n<p>Ev ten\u00ea \u00e7end m\u00eenak ji kirin\u00ean v\u00ea malbat\u00ea ne. Eger hi\u015fmend\u00ee ev be ku &#8216;ten\u00ea ji malbata min re, ten\u00ea ji her\u00eama min re ten\u00ea ji tebeqaya min re, ten\u00ea ji v\u00ee yan j\u00ee w\u00ee emperyal\u00eest \u00ee&#8217; sibe-du sibe ne d\u00fbr e ku li cem gel\u00ea ereb, li cem gel\u00ea fars pirsgir\u00eak\u00ean s\u00eenoran derkevin. M\u00eenaka Cotmeha 2017\u2019an li ber \u00e7avan e. Qa\u015fo propagandaya \u2018serxweb\u00fbna Kurdistan\u00ea\u2019 kirin. Ew j\u00ee bi defdana hin h\u00eaz\u00ean ji derve&#8230; di encam de hem gel\u00ea Kurd destkeftiy\u00ean xwe ji dest dan \u00fb hem j\u00ee netew-dewlet\u00ean tirk, ereb \u00fb fars dubare gihandin hev. Armanc qa\u015fo \u2018netewe-dewleta Kurd\u2019 b\u00fb. Wek\u00ee gotinek p\u00ea\u015fiyan dib\u00eaje; Malbata Barzan\u00ee \u00e7\u00fb da ku birinc\u00ea ji xwe re b\u00eene, gel\u00ea Kurd ji savara li mal\u00ea b\u00fb!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Volqan El\u00ee Feraseta neteweperest\u00ee ya netew-dewlet\u00ea, yan j\u00ee \u00e7\u00eab\u00fbna netewey\u00ean cur be cur wek\u00ee forma Awr\u00fbp\u00ee (netewey\u00ean ku ten\u00ea \u00e7andek\u00ea esas digirin, ten\u00ea s\u00eenor\u00ea dewletek\u00ea bingeh digirin \u00fb hwd.) z\u00eade ne li gor\u00ee rastiya Rojhilata Nav\u00een e. Yan\u00ee ev feraseta netew-dewlet\u00ea, ev forma neteweyan ku yek reng\u00ee, yek \u00e7and\u00ea esas digirin ji derve li ser [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":75087,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-75920","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-rojev"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/75920","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=75920"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/75920\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":75921,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/75920\/revisions\/75921"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/75087"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=75920"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=75920"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=75920"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}