{"id":75645,"date":"2024-11-06T08:27:36","date_gmt":"2024-11-06T06:27:36","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=75645"},"modified":"2024-11-06T08:27:36","modified_gmt":"2024-11-06T06:27:36","slug":"tekosina-yusuf-ziya-u-abdullah-ocalan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=75645","title":{"rendered":"T\u00eako\u015f\u00eena Yusuf Ziya \u00fb Abdullah Ocalan"},"content":{"rendered":"<p><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/p>\n<p>Em \u00ea di v\u00ea niv\u00ees\u00ea de behsa dagirkirina \u015earedariy\u00ean M\u00eard\u00een, Batman \u00fb Xelfet\u00ee nekin. Ev biryara AKP-MHP\u2019\u00ea bi ser\u00ea xwe n\u00eene. Siyaseta dewlet\u00ea ya dijminatiya Kurda ye.<\/p>\n<p>Em \u00ea derbas\u00ee sed sal\u00ee ber\u00ea bibin \u00fb behsa n\u00eeqa\u015f\u00ean di p\u00eavajoya Peymana Lozan\u00ea de, li Meclisa Enqer\u00ea dihatin kirin, bikin. Em \u00ea behsa Yusuf Ziya bikin. Ka Bah\u00e7el\u00ee di \u201ckonferansa Ziya Gokalp\u201d de nav\u00ea w\u00ee \u00fb helwesta w\u00ee zikir kirib\u00fb ya, em \u00ea j\u00ee behsa w\u00ea roj\u00ea bikin. Bah\u00e7el\u00ee behsa axaftina Yusuf Ziya di p\u00eavajoya Lozan\u00ea de n\u00eeqa\u015f\u00ean li ser M\u00fbsil\u00ea dikir. Qetilkirina w\u00ee ji b\u00eer kirib\u00fb.<\/p>\n<p>Di n\u00eeqa\u015f\u00ean Lozan\u00ea de, Lord K\u00fbrzon\u00a0 dib\u00eaje, \u201cMeb\u00fbs\u00ean Enqer\u00ea\u00a0 ji aliy\u00ea Mustafa Kemal ve hatine bijartin, lewma ew nikarin Kurdan temsil bikin.\u201d \u00fb bi v\u00ee away\u00ee \u00eengil\u00eez tu \u015fikl\u00ee dev ji M\u00fbsil\u00ea\u00a0 bernadin. Lewma h\u00een meb\u00fbs\u00ean Kurd bersiv\u00ea didin Lord K\u00fbrzon ku ji van meb\u00fbsan yek j\u00ee, Yusuf Ziya ye. Yusuf \u00a0Ziya, ji heyeta Tirk dixwest ku di hevd\u00eetin\u00ean Lozan\u00ea de ew ti car\u00ee qeb\u00fbl nekin ku Rojava \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea ji Tirkiy\u00ea b\u00ea veqetandin. Lewra ew xaka Kurdan e \u00fb Kurd \u00fb Tirk j\u00ee bira \u00fb xwed\u00ee heman qeder\u00ea ne. \u00cengil\u00eezan p\u00ea\u015fniyariyek ji tirkan re an\u00een: Bi \u015fert\u00ea ku eger tirk li Kurdistan\u00ea otonomiy\u00ea \u00eelan bikin, ew \u00ea j\u00ee, ji M\u00fbsil derkevin. L\u00ea tirk ji bo otonomiy\u00ea nedin kurdan, M\u00fbsil dan \u00eengil\u00eezan. \u00a0Ji xwe derd\u00ea \u00eengilizan\u00a0 Kurd neb\u00fbn, petrola M\u00fbsil \u00fb kerk\u00fbk\u00ea b\u00fb. Ku w\u00ea dem\u00ea w\u00eelayeta M\u00fbsil tevahiya Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan di nav s\u00eenor\u00ea xwe de dihewand.<\/p>\n<p>Di 27\u2019\u00ea Sibata 1923\u2019yan de, di civ\u00eena girt\u00ee a meclis\u00ea de gava \u00cesmet Pa\u015fa biryara peymana Lozan\u00ea ya ku M\u00fbsil ji \u00eengil\u00eezan re dihi\u015ft xwend, di ser\u00ee de Yusuf Ziya meb\u00fbs\u00ean kurd li dij\u00ee biryar\u00ea derketin \u00fb gotin, \u201cHeta niha em difikir\u00een, ku kurd \u00fb tirk ew \u00ea pirsa kurd\u00ee bi hev re di \u015fer\u00ea li dij\u00ee dewlet\u00ean emperyal\u00eest de \u00e7areser bikin. L\u00ea niha, ji gava ku hik\u00fbmeta Tirkiy\u00ea raz\u00ee b\u00fb w\u00ea M\u00fbsil\u00ea bide ingil\u00eezan, hem\u00fb h\u00eaviy\u00ean me t\u00eak \u00e7\u00fbn. Div\u00ea kurd ji \u00eero p\u00ea de qedera xwe bi dest\u00ea xwe tayin bikin.\u201d<\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee ku ev h\u00eav\u00ee t\u00eak\u00e7\u00fbn hetan\u00ee roja me kurd bi d\u00fb h\u00eaviyek wusa neketin. Kurdan Tirkan ba\u015f nas kirib\u00fbn. Ji bil\u00ee berxwedan \u00fb serhildanan tu r\u00eayek li p\u00ea\u015f wan nemab\u00fb. H\u00eaviy\u00ean xwe ji Tirkan \u00fb ji h\u00eaz\u00ean derve j\u00ee q\u00fbt kirin. Serhildanan dest p\u00ea kir \u00fb Yusuf Ziya di serdema serhildana \u015e\u00eax Se\u00eed de hat darvekirin. Ge\u015fedan\u00ean \u00eero \u00fb konjoktura dem\u00ea di\u015fibin hev. D\u00eesa \u015ferek c\u00eehan\u00ee. D\u00eesa h\u00eaz\u00ean emperyal li qada Rojhilata Nav\u00een \u00fb d\u00eesa Kurd \u00fb axa Kurdan di v\u00ee \u015fer\u00ee de faktorek gir\u00eeng e. D\u00eesa Erdogan-Bah\u00e7el\u00ee (\u00cenonu \u00fb Ataturk) li ser Kurdan bazariyan dikin. Bah\u00e7el\u00ee \u00fb Erdogan li ser nav\u00ea dewlet\u00ea diaxivin \u00fb behsa Sewra serdem\u00ea (metirsiya \u015fer\u00ea \u00cesra\u00eel\u00ea) dikin. Ji Ocalan (Yusuf Ziya) hevkar\u00ee dixwazin. Yusuf Ziya pi\u015ft\u00ee firotina M\u00fbsil\u00ea ya digot; \u201cGava ku hik\u00fbmeta Tirkiy\u00ea raz\u00ee b\u00fb M\u00fbsil\u00ea bide ingil\u00eezan, hem\u00fb h\u00eaviy\u00ean me t\u00eak \u00e7\u00fbn. Div\u00ea kurd ji \u00eero p\u00ea de qedera xwe bi dest\u00ea xwe tayin bikin\u201d, R\u00eaber Apo, ev axaftin bi dehan caran xwendib\u00fb. Bawer\u00ee an\u00eeb\u00fb \u00fb ji cih\u00ea ku t\u00eako\u015f\u00eena Yusuf Ziya n\u00eevco hi\u015ftib\u00fb destp\u00eabike. \u00db wisa kir.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Axaftin\u00ean Bah\u00e7el\u00ee y\u00ean pesindayina Yusuf Ziya (p\u00eavajoya Lozan\u00ea) bi dagirkirina \u015faredariy\u00ean gelan-04.11.2024 (wek p\u00eavajoya firotina M\u00fbsil\u00ea) niyeta Tirkan da \u00eespatkirin. Ew li bend\u00ea b\u00fb ku R\u00eaber Apo wek Yusuf Ziya (peyama \u2018qedera Kurdan \u00fb Tirkan yek e\u2019) peyamek bide. L\u00ea\u00a0 R\u00eaber Apo ev yek red kir. Ji bo v\u00ea j\u00ee got; \u201ctecr\u00eed dewam dike\u201d (Hevd\u00eetina Omer Ocalan, encam\u00ea \u2018p\u00eangava Azadiya Ocalan\u2019 b\u00fb)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik Em \u00ea di v\u00ea niv\u00ees\u00ea de behsa dagirkirina \u015earedariy\u00ean M\u00eard\u00een, Batman \u00fb Xelfet\u00ee nekin. Ev biryara AKP-MHP\u2019\u00ea bi ser\u00ea xwe n\u00eene. Siyaseta dewlet\u00ea ya dijminatiya Kurda ye. Em \u00ea derbas\u00ee sed sal\u00ee ber\u00ea bibin \u00fb behsa n\u00eeqa\u015f\u00ean di p\u00eavajoya Peymana Lozan\u00ea de, li Meclisa Enqer\u00ea dihatin kirin, bikin. Em \u00ea behsa Yusuf Ziya [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":70038,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-75645","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-rojev"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/75645","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=75645"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/75645\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":75646,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/75645\/revisions\/75646"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/70038"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=75645"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=75645"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=75645"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}