{"id":74842,"date":"2024-10-20T07:33:53","date_gmt":"2024-10-20T05:33:53","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=74842"},"modified":"2024-10-20T07:33:53","modified_gmt":"2024-10-20T05:33:53","slug":"eger-ne-eskere-u-fermi-be-dolma-baxceyek-nu-ye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=74842","title":{"rendered":"Eger Ne E\u015fkere \u00fb Ferm\u00ee Be, Dolma Bax\u00e7eyek N\u00fb Ye"},"content":{"rendered":"<p><strong>Idr\u00ees Henan<\/strong><\/p>\n<p>Di heyameke wisan gerim \u00fb tevlihev de ku nex\u015fey\u00ean her\u00eam\u00ea ji n\u00fb ve, bi zor\u00ea, t\u00eane x\u00eazkirin \u00fb hem\u00fb as\u00eeman\u00ean dewletan li Rojhilatan Nav\u00een bi f\u00fbze, balefir\u00ean \u015fer \u00fb y\u00ean ki\u015ff\u00ea hatine qetandin, pirsine gelek mezin t\u00ean pirs\u00een \u00fb her aliyek li cih\u00ea ku karibe bandortir be digere. B\u00ea guman \u015fer\u00ea hey\u00ee bi destar\u00ea desthilatdariy\u00ea t\u00eaye gerandin \u00fb h\u00earandin. Her aliyek, qewmek, hey\u00eenek li berjewendiya xwe digere \u00fb li gor\u00ee w\u00ea j\u00ee stratej\u00ee \u00fb hevalbendiya xwe destn\u00ee\u015fan dike. Yek ji faktor\u00ean sereke y\u00ea di navenda v\u00ee \u015fer\u00ee de cografyaya Kurdistan\u00ea \u00fb gel\u00ea Kurd e. Ji bona ku gel\u00ea Kurd carek din nebe qurban\u00ea berjeweniya aliy\u00ean dagirker \u00fb m\u00eatinger, v\u00eaca ne\u00e7are ku bibe xwed\u00ee statu \u00fb dest vala dernekeve. Ji bona w\u00ea j\u00ee, yek\u00eet\u00ee, it\u00eefaq \u00fb felsefeyek \u015fore\u015fger\u00ee li ser h\u00eem\u00ea azad\u00ee \u00fb demokrasiy\u00ea hatibe avakirin hewceyeke man \u00fb neman\u00ea ye. Nexwe d\u00ea carek din di nav agir\u00ea v\u00ea genge\u015feya mezin de bi\u015fewite.<\/p>\n<p>\u00c7end\u00een zaneb\u00fbna v\u00ea yek\u00ea ji bona misogerkirina azadiya Kurd gir\u00eeng be, ewqas j\u00ee ji bona xeta ajantiya Kurd \u00fb hevkariya bi dagirkeran re gir\u00eeng e. Ji ber v\u00ea \u00e7end\u00ea, \u00eeroj xeta azadiya Kurd r\u00fbbir\u00fby\u00ea xeta \u015fer\u00ea taybet a xweradestkirin\u00ea ye. Parallel t\u00eako\u015f\u00eenek mezin t\u00eaye me\u015fandin. Aliyek xeyal\u00ean azadiy\u00ea hene \u00fb aliy\u00ea d\u00eetir j\u00ee xeyal\u00ean desthilatdariyek may\u00eende hene.<\/p>\n<p>Di nav v\u00ea \u015f\u00eal \u00fb b\u00eala li her\u00eam\u00ea diqewime de, hinek berdevk\u00ean fa\u015f\u00eezm\u00ea derketine qad\u00ea \u00fb behsa a\u015f\u00eetiya navxwey\u00ee ya bi Kurdan re dikin. Hinek propagandeyan belav dikin ku qa\u015fo hema li ser r\u00eaya \u00cemraliy\u00ea ne! Ya rast ew e; Eger bixwazin bi Serokatiy\u00ea re hevd\u00eetinan \u00e7\u00eabikin, ya rast d\u00ea ew be. L\u00ea tu nah\u00eal\u00ee par\u00eazer \u00fb malbat bi\u00e7in gel Serokatiy\u00ea \u00fb nah\u00eal\u00ee agahiyek j\u00ea b\u00ea wergirtin! Diyare ku provakasyonek n\u00fb di dewr\u00ea de ye. Milek\u00ee van gotinan dav\u00eajin meydan\u00ea \u00fb milek\u00ee \u00eari\u015f\u00ee gel dikin. D\u00eamek\u00ee ti\u015ftek\u00ee ferm\u00ee ta niha n\u00eene, keng\u00ea par\u00eazer resm\u00ee sardana \u00cemraliy\u00ea bikin, w\u00ea \u00e7ax\u00ea mirov dikare qala diyalogek\u00ea bike. \u00ceca bi zaneb\u00fbn aj\u00eetasoyneke wisa bi p\u00ea\u015f dixin mirov dib\u00eaje qey heyran\u00ean a\u015f\u00eetiy\u00ea ne? Di rastiya w\u00ea de tehr\u00eekek heye ku dixwazin siyaseta Kurd a bi p\u00ea\u015fengiya R\u00eaber Apo bi p\u00ea\u015fketiye sabote bikin \u00fb neh\u00ealin doza Kurdan s\u00fbd\u00ea ji firsend \u00fb astmosfera hey\u00ee bib\u00eene. Eger ne e\u015fkere, zelal, ferm\u00ee \u00fb li ber raya gi\u015ft\u00ee belgekir\u00ee be, herik\u00eenek di cok\u00ean xefk\u00ean \u015fer\u00ea taybet \u00fb Dolma Bax\u00e7eyek n\u00fb ye. Her gotin \u00fb id\u00eeay\u00ean dervey\u00ee fermiyet\u00ea j\u00ee ne dirust in.<\/p>\n<p>Prat\u00eeka li ser erd\u00ea sem\u00eemiyeta w\u00ea gotegot\u00ea vala derdix\u00eene. Eger mirov \u00e7avek\u00ee li mit\u00eenga Amed\u00ea ya Azadiy\u00ea bixe, bin\u00e7avkirina day\u00eek\u00ean a\u015f\u00eetiy\u00ea \u00fb \u00eari\u015f\u00ean bi hem\u00fb curey\u00ean \u00e7ekan li ser Her\u00eam\u00ean Parastina Medya heya Rojava, Bakur \u00fb Rojhilat\u00ee S\u00fbriy\u00ea were, mirov d\u00ea ba\u015f t\u00eabigihj\u00eaje ka \u00e7iqas xwed\u00ee daxwazek dirust in?<\/p>\n<p>Pol\u00eet\u00eekayek \u015fantaj\u00ea bi qas\u00ee berjewendiy\u00ean w\u00ea y\u00ean demk\u00ee dide me\u015fandin e. Xuyaye tu ders ji wan pol\u00eet\u00eekay\u00ean p\u00ea wendakiriye negirtiye \u00fb hewl dide bi dur\u00fbtiy\u00ea xwe ji bobelata Rojhilata Nav\u00een desthilatdariya xwe xilas bike. Lew re j\u00ee v\u00ea n\u00eaz\u00eekatiya xwe ya dur\u00fb ku li ser tunekirin \u00fb qirkirina Kurdan ava kiriye, li ser her kes\u00ee ferz dike. Ji bona w\u00ea j\u00ee hem\u00fb \u00e7avkaniy\u00ean xwe xerc dike \u00fb pozisyona xwe gir\u00eaday\u00ee projeya tunekirina gel\u00ea Kurd bi kar t\u00eene.<\/p>\n<p>Gotin\u00ean Erdogan \u00ean di derbar\u00ea metirsiya li ser Tirkiy\u00ea ba\u015f hest\u00ean w\u00ee y\u00ean jidest\u00e7\u00fbn\u00ea rave dikin ku mecb\u00fbr\u00ee it\u00eefaqek\u00ee hundir\u00een \u00fb lihevhatinek netewey\u00ee ye. L\u00ea d\u00eeroka desthilatdariya fa\u015f\u00eest li Tirkiy\u00ea prat\u00eeka w\u00ea ya roj \u00eero pi\u015ftrast dike ku heya j\u00ea were d\u00ea hewl bide atomsfera hey\u00ee bi nav\u00ea a\u015f\u00eet\u00ee \u00fb diyalog\u00ea bi\u00e7ews\u00eene ku h\u00eena j\u00ee difikire w\u00ea bi ke\u015ftiya xwe ya kun, rol \u00fb misyoneke n\u00fb ya h\u00eaz\u00ea werbigire?!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Idr\u00ees Henan Di heyameke wisan gerim \u00fb tevlihev de ku nex\u015fey\u00ean her\u00eam\u00ea ji n\u00fb ve, bi zor\u00ea, t\u00eane x\u00eazkirin \u00fb hem\u00fb as\u00eeman\u00ean dewletan li Rojhilatan Nav\u00een bi f\u00fbze, balefir\u00ean \u015fer \u00fb y\u00ean ki\u015ff\u00ea hatine qetandin, pirsine gelek mezin t\u00ean pirs\u00een \u00fb her aliyek li cih\u00ea ku karibe bandortir be digere. B\u00ea guman \u015fer\u00ea hey\u00ee bi [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":71471,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-74842","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74842","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=74842"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74842\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74843,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74842\/revisions\/74843"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/71471"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=74842"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=74842"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=74842"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}