{"id":74708,"date":"2024-10-16T08:43:22","date_gmt":"2024-10-16T06:43:22","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=74708"},"modified":"2024-10-16T08:43:22","modified_gmt":"2024-10-16T06:43:22","slug":"listika-erdogan-a-n","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=74708","title":{"rendered":"L\u00eestika Erdogan a N"},"content":{"rendered":"<p><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/p>\n<p>Di siyaseta Tirkiy\u00ea de kevne\u015fopiyeke d\u00eerok\u00ee heye. Dema serokkomar an j\u00ee serokwez\u00eer di\u00e7in dervey\u00ee welat, komek rojnamevan digirin gel xwe \u00fb di balafir\u00ea de daxuyaniyan didin. Rojnamevan\u00ean w\u00ea tevl\u00ee v\u00ea r\u00eawitiy\u00ea bibin Serokkomar\u00a0 biryar dide. Tu caran rojnamevan\u00ean mixalif tevl\u00ee v\u00ea r\u00eawitiy\u00ea nabin. Di sefera Erdogan a Arnav\u00fbt \u00fb Sirbistan de j\u00ee, me ji v\u00ea kevne\u015fopiy\u00ea re \u015fahid\u00ee kir. Erdogan di balafir\u00ea de daxuyaniyek balk\u00ea\u015f da. Ji ber\u00ea de pirs\u00ean ku \u015f\u00eawirmend\u00ean w\u00ee amadekirib\u00fbn \u00fb li rojnamevanan belavkirib\u00fbn, yek bi yek ji Erdogan hatin pirs\u00een.<\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee ge\u015fadan\u00ean li Tirkiy\u00ea diqewimin, pirsek ji siyaseta c\u00eehan\u00ea hat pirskirin. Dema dor hat S\u00fbr\u00ee, Erdogan digot; ez bang li R\u00fbsya, \u00ceran \u00fb S\u00fbriy\u00ea dikim. Li dij\u00ee plan\u00ean Amer\u00eeka y\u00ean par\u00e7ekirina S\u00fbr\u00ee derkevin. Div\u00ea demildest werin cemhev. Mekan\u00eezmayek s\u00eaal\u00ee div\u00ea were avakirin. Li hember plan\u00ean Amer\u00eeka y\u00ean ji bo teror\u00eestan helwestek were n\u00ee\u015fandan \u00fb were astengkirin. Div\u00ea yek\u00eetiya axa S\u00fbr\u00ee were parastin.(Her\u00eam\u00ean ku dagirkir\u00ee jib\u00eer dike). Ev peyama w\u00ee di medya Tirkiy\u00ea de nehat serv\u00ees kirin. Rueters \u00fb Media \u00cesra\u00eel girt rojeva xwe. Pi\u015ft\u00ee demek di Medya Ereban de j\u00ee c\u00eehek fireh girt. Em ba\u015f dizanin ku Erdogan van gotina par\u00e7ekirina S\u00fbr\u00ee z\u00eadetir dixwaze bib\u00eaje, li hember\u00ee statuya r\u00eaveberiya xweser ya Bak\u00fbr \u00fb Rojhilat\u00ea S\u00fbr\u00ee helwest n\u00ee\u015fanbidin.<\/p>\n<p>Y\u00ean ku kaosa \u00fb qeyrana S\u00fbr\u00ee k\u00fbr kir Erdogan b\u00fb. Bi \u00e7eteyan re lihev kir, ji wan re p\u00ea\u015fengt\u00ee kir \u00fb \u00eari\u015f\u00ee rejima \u015eam\u00ea kir. Di\u00a0 belgeyan de, di \u00eefadey\u00ean DAI\u015e\u2019yan de, dihat gotin; Me ber\u00ea xwe dab\u00fb \u015eam\u00ea, me dixwest pi\u015ft\u00ee M\u00fbsil \u00fb Reqay\u00ea \u015eam\u00ea bigirin bin kontrola xwe, l\u00ea Erdogan got ji Koban\u00ea destp\u00eabikin. Erdogan li desthilat\u00ea b\u00fb l\u00ea bextewar neb\u00fb. DAI\u015e t\u00eak \u00e7\u00fbb\u00fb. Li Rojava 3 kanton hatib\u00fb avakirin. Statuya r\u00eaveberiya xweser di qada navnetew\u00ee de dihat nasandin \u00fb t\u00eakil\u00eey\u00ean wan y\u00ean d\u00eeplomat\u00eek p\u00ea\u015fdiketin.<\/p>\n<p>Har \u00fb \u00e7avsor\u00ee b\u00fbb\u00fb. Ji R\u00eaber Apo j\u00ee xwest ku 3 kanton werin fehskirin. YPG tevl\u00ee h\u00eaz\u00ean muxalif bibe \u00fb li dij\u00ee \u015eam\u00ea \u015fer bikin. R\u00eaber Apo ev red kirin \u00fb p\u00eavajo bidaw\u00ee b\u00fb. Tecr\u00eed dest p\u00ea kir. Erdogan d\u00eet ew \u00fb \u00e7etey\u00ean xwe di v\u00ee \u015fer\u00ee de t\u00eak \u00e7\u00fbne \u00fb statuya Kurdan roj bi roj misoger dibe. Lavakirina bi Be\u015far Esad j\u00ee encam negirt. Ji bo v\u00ea yek\u00ea di w\u00ea balefir\u00ea de xwe av\u00eat bext\u00ea Moskov, Tahran \u00fb \u015eam\u00ea, da ku Kurd li w\u00ea der\u00ea nebin xwed\u00ee statuyek.<\/p>\n<p>Ba\u015f e..Ev Erdogan\u00ea evqas bi dijminatiya Kurdan har b\u00fbye w\u00ea \u00e7awa p\u00eavajoyeke n\u00fb bide destp\u00eakirin. Bah\u00e7eliy\u00ea ku dijminatiya xwe ya Kurdan li not\u00ear day\u00ee tesd\u00eeqkirin, w\u00ea \u00e7awa p\u00eavajoyeke n\u00fb bide destp\u00eakirin? Di sala 2015\u2019an R\u00eaber Apo ji wan re gotib\u00fb ku Rojava xeta me ya sor e. Evcar ku herin \u00cemrali w\u00ea ji R\u00eaber Apo \u00e7i bixwazin? Daxuyaniya her\u00ee daw\u00ee ya Rr\u00eaxistina \u00c7avderiya Maf\u00ean Mirovan a S\u00fbr\u00ee de dihat gotin. Di v\u00ea hefta daw\u00ee de 190 TIR loj\u00eestik\u00ean esker\u00ee derbas\u00ee \u00cedlib\u00ea \u00fb herem\u00ean dewleta Tirk dagirkiriye hatiye kirin. Li aliyek bang dike qa\u015fo yekparetiya axa S\u00fbr\u00ee dike \u00fb li aliyek j\u00ee dagirkeriya xwe x\u00fbrt dike. Medyay\u00ea ev sextekar\u00ee d\u00eet ku c\u00eeh neda v\u00ea banga Erdogan. Ji aliy\u00ea hin \u00e7avd\u00ear\u00ean siyas\u00ee ve t\u00ea gotin ku \u00cesra\u00eel pi\u015ft\u00ee Lubnan\u00ea w\u00ea ber\u00ea xwe bide S\u00fbriy\u00ea. Erdogan j\u00ee li gor v\u00ea \u00eeht\u00eemal\u00ea amadekariyek dike. \u00a0Dive Kurd v\u00ea l\u00eestik\u00ea v\u00ea siyaseta qir\u00eaj bib\u00eenin \u00fb li gor v\u00ea yek\u00ea j\u00ee amadekariy\u00ean xwe bikin.<\/p>\n<p>Dive hem\u00fb nakok\u00ee \u00fb n\u00eeqa\u015f\u00ean xwe deynin aliyek\u00ea, yek\u00eetiya xwe ya netew\u00ee avabikin. Her\u00ee daw\u00ee, em gotina R\u00eaber Apo ya ber\u00ee Bihara Gelen destp\u00eabike, bi b\u00eer bixin: \u201cLi Rojhilata Nav\u00een guhertin\u00ean n\u00fb w\u00ea p\u00eak werin.\u00a0 Div\u00ea Kurd bi amade bin. Yek\u00eetiya xwe ya esker\u00ee \u00fb d\u00eeplomasiya xwe ava bikin\u201d<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik Di siyaseta Tirkiy\u00ea de kevne\u015fopiyeke d\u00eerok\u00ee heye. Dema serokkomar an j\u00ee serokwez\u00eer di\u00e7in dervey\u00ee welat, komek rojnamevan digirin gel xwe \u00fb di balafir\u00ea de daxuyaniyan didin. Rojnamevan\u00ean w\u00ea tevl\u00ee v\u00ea r\u00eawitiy\u00ea bibin Serokkomar\u00a0 biryar dide. Tu caran rojnamevan\u00ean mixalif tevl\u00ee v\u00ea r\u00eawitiy\u00ea nabin. Di sefera Erdogan a Arnav\u00fbt \u00fb Sirbistan de j\u00ee, me [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":70038,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-74708","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74708","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=74708"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74708\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74709,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74708\/revisions\/74709"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/70038"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=74708"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=74708"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=74708"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}