{"id":74026,"date":"2024-10-02T08:43:52","date_gmt":"2024-10-02T06:43:52","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=74026"},"modified":"2024-10-02T08:43:52","modified_gmt":"2024-10-02T06:43:52","slug":"gele-amazi-u-bandora-wan-a-li-ser-canda-gerduni-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=74026","title":{"rendered":"Gel\u00ea Amaz\u00ee \u00fb bandora wan a li ser \u00e7anda gerd\u00fbn\u00ee (2)"},"content":{"rendered":"<p><strong>Volqan El\u00ee<\/strong><\/p>\n<p>Di sedsala 8\u2018em\u00een de \u015faristaniya \u00ceslam\u00ea, di bin nav\u00ea dewleta Emew\u00ee de xwe r\u00eaxistin kirib\u00fb. Heta Bakur\u00ea Afr\u00eeka xistib\u00fb dest\u00ea xwe. Dema ku belavb\u00fbna v\u00ea \u015faristaniy\u00ea giha\u015ft heta bi astek\u00ea , \u00ead\u00ee ber\u00ea xwe da parzem\u00eena Ewr\u00fbpay\u00ea. Fermandar\u00ea art\u00ea\u015f\u00ean Emew\u00ee y\u00ea ku di tengava Cebel\u00ee Tariq (jixwe nav\u00ea v\u00ea tengav\u00ea pi\u015ft\u00ee w\u00ee b\u00fbye \u2018Cebel\u00ee Tariq\u2019) re derbas b\u00fbb\u00fb, Tariq B\u00een Ziyad bi xwe Amaz\u00ee ye. Wek\u00ee t\u00ea zan\u00een pi\u015ft\u00ee ku art\u00ea\u015f\u00ean Emewiyan derbas\u00ee Ewr\u00fbpa-\u00cespanyay\u00ea b\u00fbn, Endulusa bi Emewiyan ve gir\u00eaday\u00ee ava kirin. Dema ku Ebasiyan daw\u00ee li dewleta Emew\u00ee an\u00een, Endulus wek\u00ee erdn\u00eegariyeke cuda heb\u00fbna xwe domandiye. D\u00eesa di heman serdem\u00ea de civaka Amaz\u00ee li Mexrib\u00ea, dewletek ku navenda w\u00ea Mereke\u015f e \u00e7\u00eadikin. Ev, li her du aliy\u00ean tengava Cebel\u00ee Tariq xwe bi r\u00eaxistin dike; di parastina Endulus\u00ea de bi roleke gir\u00eeng radibe. Hin rew\u015fenb\u00eer v\u00ea rola gel\u00ea Amaz\u00ee (di \u015faristaniya Endulus\u00ea de rola Amaziyan, dewleta Miratib \u00fb hwd) di parastin \u00fb p\u00ea\u015fxistina \u00e7anda \u00eeslam\u00ea de, bi rew\u015fa Selehad\u00een\u00ea Ey\u00fbb\u00ee y\u00ea Kurd re didin ber hev. Ji ber ku di d\u00eerokek cuda de (sedsala 12\u2019em\u00een) de, Selehad\u00een\u00ee Eyub\u00ee j\u00ee \u00ear\u00ee\u015f\u00ean Sefer\u00ean Xa\u00e7iyan \u00ean li ser Rojhilata Nav\u00een t\u00eak dibe.<\/p>\n<p>Wek\u00ee Tariq B\u00een Ziyad ku fermandar\u00ea w\u00ea dem\u00ea ye \u00fb art\u00ea\u015f\u00ean \u00ceslam\u00ea bi saxlem\u00ee gihandiye erd\u00ean Ewr\u00fbpa, bi xwe Amaz\u00ee b\u00fbye, gelek le\u015fker, hunermend, zeneatkar \u00fb cotkar\u00ean \u015faristaniya Endulus a Emewiyan j\u00ee Amaz\u00ee b\u00fbne. Avab\u00fbna Endulus, di \u00e7\u00eab\u00fbna \u015faristaniya Ewr\u00fbpaya \u00eero \u00fb \u00e7anda gerdun\u00ee de t\u00ea zan\u00een. Ji ber ku mijara me ne bi taybet\u00ee d\u00eerok \u00fb \u00e7anda Endulus e, ne hewce ye em mijar\u00ea z\u00eade dir\u00eaj bikin. L\u00ea em dixwazin pir s\u00eenordar be j\u00ee bal\u00ea biki\u015f\u00eenin ser \u00e7anda Endulus\u00ea. Di sedsala 11\u2019em\u00een de h\u00eaz\u00ean hegemon\u00eek \u00ean w\u00ea serdem\u00ea y\u00ean Ewr\u00fbp\u00ee, pi\u015ft\u00ee \u015fer\u00ean d\u00fbr \u00fb dir\u00eaj \u015faristaniya Endulus\u00ea hildiwe\u015f\u00eenin. Gel\u00ea Misilman \u00ea Endulus\u00ea di qetl\u00eeam\u00ea re derbas dikin. Y\u00ean may\u00ee mi\u015faxt\u00ee dikin. \u00cero h\u00ea j\u00ee li \u00cespanyay\u00ea mizgeft, kumbet, turbe, \u00fb bermahiy\u00ean d\u00eerok\u00ee ku ji aliy\u00ea gel\u00ean Ereb, Amaz\u00ee hwd ve hatine \u00e7\u00eakirin li ser piyan mane. Dema Endulus t\u00ea hilwe\u015fandin, li bajar\u00ea Granada di kutupxaneyek\u00ea de milyoneke pirt\u00fbk heb\u00fbye. Wan pirt\u00fbkan t\u00eenin, li meydana baj\u00ear a bi nav\u00ea Bab\u00fbr di\u015fewit\u00eenin.<\/p>\n<p>Ji v\u00ea karasata d\u00eerok\u00ea ten\u00ea be\u015feke pir bi\u00e7\u00fbk a pirt\u00fbkan xelas dibe. Di v\u00ea derbar\u00ea de f\u00eez\u00eeknas\u00ea Frans\u00ee <em>Pierre Curie<\/em> di destp\u00eaka sedsala 20. de wisa dib\u00eaje; \u201cJi Endulusa Misilman ji me re 30 hezar pirt\u00fbk maye; me kar\u00eeb\u00fb atom\u00ea par\u00e7e bikin. Eger bi qas\u00ee n\u00eaviy\u00ea wan mayiba me y\u00ea kar\u00eeba ji m\u00eaj ve di navbera galaksiyan de r\u00eaw\u00eet\u00ee bikin\u201d.\u00a0 D\u00eesa di van pirt\u00fbkan de agahiy\u00ean li ser astronomiy\u00ea, \u00e7\u00eerok, kronolojiya qralan, qural \u00fb qe\u00eedey\u00ean bazirganiy\u00ea \u00fb kir\u00een \u00fb firotin\u00ea heb\u00fbye. Li Endulus\u00ea asta perwerdey\u00ea ewqas li p\u00ea\u015f b\u00fbye ku piraniya gel\u00ea w\u00ea xwende b\u00fbye. W\u00ea dem\u00ea li Ewr\u00fbpay\u00ea ten\u00ea \u00e7end kes\u00ean li derdora qral \u00fb prensan xwendin \u00fb niv\u00eesandin\u00ea dizanin. Ev m\u00eerasa zanist\u00ee \u00fb \u00e7and\u00ee pa\u015f\u00ea li Ewr\u00fbpay\u00ea ji bo ku tevgera ronesans, reform \u00fb ronah\u00eeb\u00fbn\u00ea (ji sedsala 15.-16.-17\u2019em\u00een p\u00ea de) bi p\u00ea\u015f bikeve, bi roleke gir\u00eeng rab\u00fbye. Asta zanist, huner \u00fb felsef\u00eek a \u00eero li c\u00eehan\u00ea heye, bi v\u00ea p\u00eangava d\u00eerok\u00ee re rasterast gir\u00eaday\u00ee ye. Dema em v\u00ea rastiy\u00ea b\u00eenin b\u00eera xwe, rola v\u00ee gel\u00ee di \u00e7anda c\u00eehan\u00ee de hema ji ber xwe ve t\u00ea f\u00eamkirin.<\/p>\n<p>Ev nay\u00ea maneya her ti\u015ft\u00ea ba\u015f \u00ea Endulis\u00ea, Amaziyan afirandiye. Jixwe h\u00eaza sereke ku Endulus\u00ea ava dike, mot\u00eeve dike ol \u00fb manewiyata \u00ceslam\u00ea ye (her \u00e7end\u00ee Emewiyan cewhera paqij ya \u00ceslam\u00ea ji bo dagirkeriya xwe, ji bo berjewendiy\u00ean xwe bi kar dian\u00ee j\u00ee). Endulusa Emew\u00ee j\u00ee wek\u00ee \u00eemparatoriya merkez\u00ee ya Emew\u00ee, her ti\u015ft\u00ea \u00ceslam\u00ea xistib\u00fb xizmeta qral \u00fb siltan\u00ean xwe; ji xwe re digot \u201cez dewleteke \u00ceslam\u00ea me \u00fb ji min p\u00ea ve ti kes ne li ser r\u00eaya Xwed\u00ea ye\u201d (hem\u00fb h\u00eaz\u00ean dagirker di\u015fibin hev, \u00eero j\u00ee dagirkeriya Tirk wisa dib\u00eaje) Aliyek\u00ee \u015faristaniya Endulus\u00ea ev b\u00fb, l\u00ea piraniya le\u015fker, cotkar, hunermend, zanyar \u00fb gel\u00ea Endul\u00eas\u00ea Amaz\u00ee b\u00fb. Lewra dema ku erdn\u00eegariya Amaz\u00ee (Bakur\u00ea Afr\u00eeka, Endulusa w\u00ea dem\u00ea) l\u00ea dij\u00een, li ber \u00e7avan t\u00ea girtin, rola d\u00eerok\u00ee (ji bo \u015faristaniya Ewr\u00fbpa \u00fb c\u00eehan\u00ea) ya gel\u00ea Amaz\u00ee ti del\u00eel \u00fb \u00eesbatan naxwaze<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Volqan El\u00ee Di sedsala 8\u2018em\u00een de \u015faristaniya \u00ceslam\u00ea, di bin nav\u00ea dewleta Emew\u00ee de xwe r\u00eaxistin kirib\u00fb. Heta Bakur\u00ea Afr\u00eeka xistib\u00fb dest\u00ea xwe. Dema ku belavb\u00fbna v\u00ea \u015faristaniy\u00ea giha\u015ft heta bi astek\u00ea , \u00ead\u00ee ber\u00ea xwe da parzem\u00eena Ewr\u00fbpay\u00ea. Fermandar\u00ea art\u00ea\u015f\u00ean Emew\u00ee y\u00ea ku di tengava Cebel\u00ee Tariq (jixwe nav\u00ea v\u00ea tengav\u00ea pi\u015ft\u00ee w\u00ee b\u00fbye [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":74027,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-74026","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74026","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=74026"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74026\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":74028,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/74026\/revisions\/74028"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/74027"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=74026"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=74026"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=74026"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}