{"id":66521,"date":"2024-04-17T08:43:51","date_gmt":"2024-04-17T06:43:51","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=66521"},"modified":"2024-04-17T08:43:51","modified_gmt":"2024-04-17T06:43:51","slug":"carcoveya-tegini-desthilatdari","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=66521","title":{"rendered":"\u00c7ar\u00e7oveya t\u00eag\u00een\u00ee&#8230;. desthilatdar\u00ee"},"content":{"rendered":"<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Ji reman\u00ea R\u00eaber Apo<\/strong><\/p>\n<p><strong>Desthilatdar\u00ee<\/strong><\/p>\n<p>T\u00eag\u00eena desthilatdariy\u00ea di ser\u00ea wan t\u00eag\u00eenan de t\u00ea ku her\u00ee z\u00eade di war\u00ea jihevderxistina rastiya civak\u00ee de r\u00ea li ber zehmet\u00ee, \u015fa\u015f\u00ee \u00fb nakokiy\u00ea vedike \u00fb m\u00eena ku ji aliy\u00ea naverok \u00fb \u015f\u00eawey\u00ea ve ji bo ney\u00ea naskirin li ber xwe dide. Hakimiyeta di xwezaya w\u00ea de xwe di danas\u00eena w\u00ea de j\u00ee n\u00ee\u015fan dide, li hember\u00ee danas\u00eeneke bi rast\u00ee li ber xwe dide, xwe nade dest. M\u00eena ku nutr e, l\u00ea dest j\u00ea nabe \u00fb fena diyardeyeke xweday\u00ee xwe dike gi\u015ft\u00ee \u00fb bi v\u00ee away\u00ee xwe mutleq dike. Mirov dikare desthilatdariya civak\u00ee j\u00ee bi away\u00ea her\u00ee rast weke m\u00eatinkariya z\u00eade ya ekonom\u00eek \u00fb potansiyela h\u00eaz\u00ea (derfet\u00ean h\u00eaz\u00ea) bide naskirin. Desthilatdar\u00ee potansiyela h\u00eaz\u00ea \u00fb m\u00eatinkariya m\u00eena genet\u00eek\u00ea (m\u00eena DNA\u2019y\u00ea) b\u00fbye xwed\u00ee karektereke komb\u00fby\u00ee ya di tevahiya \u00e7aviy\u00ean civak\u00ea y\u00ean mej\u00ee \u00fb avahiy\u00ean w\u00ea de ye, h\u00eaz\u00ean civak\u00ee y\u00ean ev mekan\u00eezmaya desthilatdariy\u00ea xistine dest\u00ea xwe j\u00ee bi awayek\u00ee berbi\u00e7av dewleta d\u00eerok\u00ee, el\u00eet\u00ean m\u00eatinkar \u00fb \u00e7\u00een\u00ean wan p\u00eak t\u00eenin. Gelek\u00ee gir\u00eeng e ku mirov desthilatdariy\u00ea tim\u00ee weke derfeta kan\u00ean potansiyela p\u00eakhatin\u00ean dewlet \u00fb \u00e7\u00eenan f\u00eahm bike. Keng\u00ee potansiyela desthilatdariy\u00ea berbi\u00e7av dibe, her \u00e7i dewlet \u00fb el\u00eeta hukim l\u00ea dike \u00e7\u00eena m\u00eatingeh a civak\u00ee ya xwe disip\u00earin\u00ea (koledar, feodal, b\u00fbrj\u00fbwa \u00fb hwd.) p\u00eak t\u00eenin. Mirov dikare desthilatdariy\u00ea hem fiz\u00eek\u00ee, hem j\u00ee weke potansiyela h\u00eaz\u00ea ya entelektuel j\u00ee bifikire. Li ser civak\u00ea xwe weke hewcedariyek\u00ea, mutleq \u00fb domdar ferz dike. Yek ji sedem\u00ean din \u00ean gir\u00eeng \u00ea v\u00ea yek\u00ea j\u00ee ew e, xwe bi p\u00eadiviya r\u00eaveberiya xwezay\u00ee ya civak\u00ee re wekhev dib\u00eene. Keng\u00ee desthilatdariy\u00ea xwe bi diyardeya r\u00eaveberiy\u00ea re kir wekhev, hing\u00ea xwe dike ku dest j\u00ea nebe. Dema ku desthilatdar\u00ee ji p\u00ea\u015fengiya civak\u00ee ya xwezay\u00ee hat veqetandin, w\u00ea ba\u015f were d\u00eetin ku desthilatdar\u00ee \u00e7awa weke gir\u00eakeke kans\u00ear\u00ea \u00e7iziriye binyeya civak\u00ee \u00fb l\u00ea belav b\u00fbye.<\/p>\n<p>Gir\u00eeng e ku mirov cudahiya di navbera dewlet \u00fb desthilatdariy\u00ea de j\u00ee bib\u00eene. Desthilatdar\u00ee li civak\u00ea z\u00eadetir belav e, \u00fb ketiye tevahiya \u00e7aviyan, l\u00ea dewlet nasnameyeke desthilatdariy\u00ea ya b\u00eahtir teng \u00fb bi p\u00eevan\u00ean berbi\u00e7av \u00eefade dike. Dewlet \u015f\u00eaweyek\u00ee desthilatdariy\u00ea ye, z\u00eadetir di kontrol\u00ea de ye, bi p\u00eevanan ve hatiye gir\u00eadan, her di\u00e7e huq\u00fbq\u00ee dibe \u00fb di war\u00ea xwerewakirin\u00ea de nazik tevdigere. Mirov dikare desthilatdariy\u00ea weke rew\u015fa hukimraniyeke gi\u015ft\u00ee binirx\u00eene \u00fb ji bo rew\u015fa b\u00eadesthilatb\u00fbn\u00ea j\u00ee mirov dikare weke koletiya gi\u015ft\u00ee hukim bide. \u015e\u00eawey\u00ean kolet\u00ee \u00fb desthilatdariy\u00ea y\u00ean cuda bi xislet\u00ean gi\u015ft\u00ee y\u00ean dewlet\u00ea ve gir\u00eaday\u00ee ne, \u00fb ji w\u00ea feyza xwe digirin. Mirov dikare li ser wan weke dijber\u00ea azadiy\u00ea hukim bide. Di civak\u00ea de \u00e7iqas\u00ee potansiyela desthilatdariy\u00ea hebe, ewqas j\u00ee civak ji azadiy\u00ea b\u00eapar dibe. Desthilatdar\u00ee \u00e7iqas\u00ee were k\u00eamkirin, ewqas\u00ee rew\u015fa azadiy\u00ea p\u00ea\u015f dikeve. Div\u00ea mirov gelek\u00ee hay ji hesreta ji bo desthilatdariy\u00ea ya di nava civak\u00ea de hebe. Ev hesret \u00fb b\u00ear\u00eekirin \u00e7iqas\u00ee belav be, ewqas j\u00ee w\u00ea despotok\u00ean civak\u00ee z\u00eade bibin. Ev j\u00ee dikare bi tevah\u00ee demokrasiy\u00ea biqed\u00eene. Despot\u00ee nexwe\u015fiyeke desthilatdariy\u00ea ye. Keng\u00ee li dervey\u00ee kontrol\u00ea bim\u00eene, \u00e7awa di m\u00eenaka H\u00eetler de j\u00ee hat d\u00eetin, dikare har bibe \u00fb bibe cinawirek\u00ee ser\u00ee p\u00ea re derxistin zehmet be. Despot\u00eezm di d\u00eerok\u00ea de ji nava \u015f\u00eawey\u00ean r\u00eaveberiy\u00ea y\u00ean keyf\u00ee derdikeve \u00fb weke gir\u00eak\u00ean fa\u015f\u00eezma civak\u00ee bi cih dibe. Di p\u00eavajoy\u00ean desthilatdariya kap\u00eetal\u00eezm\u00ea de dikare bi lez mezin bibe, li tevahiya \u00e7aviy\u00ean civak\u00ee belav bibe \u00fb weke r\u00eaveberiya h\u00eaza total\u00eeter a civak\u00ea bi gewde bibe. \u015e\u00eawegirtina desthilatdariy\u00ea bi away\u00ea dewleta netewe t\u00eakiliya xwe bi rej\u00eema kap\u00eetal\u00eest-fa\u015f\u00eest re heye \u00fb rew\u015fa w\u00ea ya p\u00ea\u015fek \u00eefade dike.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>&nbsp; Ji reman\u00ea R\u00eaber Apo Desthilatdar\u00ee T\u00eag\u00eena desthilatdariy\u00ea di ser\u00ea wan t\u00eag\u00eenan de t\u00ea ku her\u00ee z\u00eade di war\u00ea jihevderxistina rastiya civak\u00ee de r\u00ea li ber zehmet\u00ee, \u015fa\u015f\u00ee \u00fb nakokiy\u00ea vedike \u00fb m\u00eena ku ji aliy\u00ea naverok \u00fb \u015f\u00eawey\u00ea ve ji bo ney\u00ea naskirin li ber xwe dide. Hakimiyeta di xwezaya w\u00ea de xwe di [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":66522,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-66521","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/66521","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=66521"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/66521\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":66523,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/66521\/revisions\/66523"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/66522"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=66521"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=66521"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=66521"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}