{"id":47484,"date":"2022-03-04T09:46:11","date_gmt":"2022-03-04T07:46:11","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=47484"},"modified":"2022-03-04T09:46:11","modified_gmt":"2022-03-04T07:46:11","slug":"dixwaze-seyemin-be-ji-berjewendiya-gelan-te-de-nine","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=47484","title":{"rendered":"Dixwaze S\u00eayem\u00een Be J\u00ee, Berjewendiya Gelan T\u00ea De N\u00eene"},"content":{"rendered":"<p><strong>Idr\u00ees Henan<\/strong><\/p>\n<p>Dib\u00eajin, \u201cMirov li ker\u00ea siwar be carek\u00ea eyb e, eger peya bibe j\u00ee du caran eyb e\u201d. Xweraki\u015f\u00eena h\u00eazan li hev ya \u00eero li her qad\u00ea gurr b\u00fbye. Her al\u00ee hewl dide ti\u015ft\u00ean xwe bi y\u00ean din bide qeb\u00fblkirin \u00fb ti\u015ft\u00ean ber\u00ea inkar bike. Xisleteke desthilat\u00ea ye, d\u00eerok\u00ea bi avab\u00fbna xwe re dijm\u00eare \u00fb ji bo xwe rewa n\u00ee\u015fan bide her k\u00ealiya ber\u00ea tine \u00fb imha dike. Ji bo w\u00ea j\u00ee hinek t\u00eag\u00een \u00fb t\u00eagehan dide afirandin \u00fb zihn\u00ea civak\u00ea li parz\u00fbna w\u00ea dixe \u00fb li gor\u00ee domdariya desthilata xwe te\u015fe dide civak\u00ea. Mirovan bi karakter\u00ea serdest mohr dike \u00fb weke mak\u00eeneyan ji bo berjewendiya berfirehkirina otor\u00eeteya xwe marj\u00eenal\u00eeze \u00fb b\u00eareh dike. Jixwe b\u00earehhi\u015ftin, b\u00eakok\u00ee \u00fb bejinkurt\u00ee ye. Fena giyay\u00ea nav av\u00ea dibe, ti hewceya w\u00ee n\u00eene bibe xwed\u00eereh \u00fb kok. Lewra bi ser av\u00ea j\u00ee nakeve \u00fb her kevzok dim\u00eene. Desthilatdar\u00ee j\u00ee bi van r\u00eabaz\u00ean xwe y\u00ean \u015fer \u00fb pev\u00e7\u00fbn\u00ea ku pala xwe dane \u015f\u00eedeta hi\u015fk a li ser bingeha qelandin \u00fb \u015fewitandin\u00ea, hewl dide bi\u00e7im\u00ea dixwaze li civak\u00ea bar bike \u00fb ji k\u00ealiya ku civak\u00ea dipelix\u00eene roj \u00fb d\u00eerok\u00ean xwe dijm\u00eare.<\/p>\n<p>\u00cero j\u00ee eger mirov bikare navek\u00ee li qewim\u00eenan bike w\u00ea \u201cp\u00ea\u015fbirka desthilatdariy\u00ea ya li ser qirkirina civakan\u201d navek\u00ee ne \u015fa\u015f be. L\u00ea her \u00e7end\u00ee hesab\u00ean aliy\u00ean heyran\u00ea qutub\u00fby\u00een\u00ea ji bo xwe rast bin, di p\u00eavajoya \u015feran de her potansiyela sosretan \u00fb s\u00fbpr\u00eezan ku van hesaban tevlihev bikin, heye. B\u00fbyer \u00fb reaksoyn\u00ean ji ni\u015fk\u00ea ve ku bandoreke cid\u00ee li p\u00eavajoya qelem \u00fb defter\u00ea dikin, dikarin bizava siyas\u00ee \u00fb lebit\u00een\u00ean le\u015fker\u00ee ser\u00fbbin bikin \u00fb weke ku ti hesab nehatibe kirin \u00fb \u00e7aren\u00fbsa dihat h\u00eav\u00eekirin b\u00eamane bikin. Ev di qonaxa \u015fer\u00ea c\u00eehan\u00ea y\u00ea duduyan de di hinek hesab\u00ean H\u00eetler de berbi\u00e7av b\u00fbn ku qet nedihat bala w\u00ee eniyek bi lez \u00fb bez li beramber\u00ee \u00eari\u015f\u00ean w\u00ee ava bibe, hindik be j\u00ee, gel\u00ean ku rast\u00ee \u00eari\u015f\u00ean w\u00ee hatine, dervey\u00ee hesab\u00ean w\u00ee, heta k\u00ealiya serkeftin\u00ea li ber xwe dan.<\/p>\n<p>Nimre \u00fb jimar\u00ean wan \u00e7i dibin bila bibin, dixwaze yekem\u00een, duyem\u00een an s\u00eayem\u00een be, ti berjewendiya gelan di van \u015feran de n\u00eene. Ti\u015fta tek\u00fbz ew e ku w\u00ea d\u00eerok xwe dubare neke \u00fb w\u00ea ji n\u00fb ve li gor\u00ee dil\u00ea desthilatdar \u00fb \u00e7ilek\u00ean qutub\u00fbn\u00ea nebe. Her \u00e7end\u00ee id\u00eea bikin ku \u015fer\u00ean dime\u015f\u00eenin bi armanca p\u00eakan\u00eena edalet \u00fb a\u015f\u00eetiy\u00ea ne, derew\u00ean mezin dikin \u00fb di ser\u00ee de gelan qir dikin. Armanca wan ne edalet \u00fb wekhev\u00ee ye, berovaj\u00ee, hiq\u00fbqa otor\u00eest \u00fb \u00e7\u00eenatiya z\u00eegoratan e. Eger \u00eero li c\u00eehan\u00ea \u015ferek\u00ee wisa qewim\u00eebe, di nava ko\u015fey\u00ean xwe de van hem\u00fb berjewend\u00ee \u00fb \u00e7ilekiy\u00ean ol\u00ee \u00fb mezheb\u00ee, siyas\u00ee \u00fb abor\u00ee, le\u015fker\u00ee \u00fb hegemonyal dihew\u00eene.<\/p>\n<p>\u00c7end\u00ee di hesab\u00ean wan de berjewendiya gelan nebe ku ten\u00ea am\u00fbr\u00ean p\u00eakan\u00een\u00ea ne, l\u00ea \u00eero felsefeya ku gelan b\u00eene cem hev \u00fb reh\u00ean wan \u00ean kevzok\u00ee bi qas\u00ee k\u00fbrahiya rastiya d\u00eerok\u00ee dir\u00eaj bike, bejin \u00fb bala wan bigih\u00eene tav\u00ea, afiriye. Ev r\u00eaya s\u00eayem\u00een a gelan ku li Bakur \u00fb Rojhilat\u00ea S\u00fbriy\u00ea bi \u015eore\u015fa gelan a 19 T\u00eermeh\u00ea re zind\u00ee b\u00fbye, tekane r\u00eaya xilasiy\u00ea \u00fb serfiraziya gelan e. Berjewendiya gelan d\u00fbr\u00ee hesab\u00ean otor\u00eeter saz\u00fbman dike ku yekser hem\u00fb pirsgir\u00eak \u00fb aloziy\u00ean ku h\u00eaz\u00ean xwed\u00eeqo\u00e7 diafir\u00eenin, d\u00fbr\u00ee p\u00ea\u015fbirka desthilatdaran \u00e7areser dike. Bi z\u00eadeb\u00fbn \u00fb bilindb\u00fbna rage\u015fiya li c\u00eehan\u00ea re careke din isbat dibe modela Bakur \u00fb Rojhilat\u00ea S\u00fbriy\u00ea ku \u00e7areseriya li ser bingehan edaleta civak\u00ee \u00fb nirx\u00ean exlaq pol\u00eet\u00eek esas digire, r\u00eayek j\u00eaneveger a p\u00eakvejiyan\u00ea e. Di heman dem\u00ea de \u00e7areseriya li dervey\u00ee s\u00eenor\u00ean desthilatdariy\u00ea ya bi it\u00eefaqa gelan e. \u00c7i h\u00eaza cih\u00ea xwe di rage\u015fiya desthilat\u00ea de bigire, binkeftina w\u00ea misoger e.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Idr\u00ees Henan Dib\u00eajin, \u201cMirov li ker\u00ea siwar be carek\u00ea eyb e, eger peya bibe j\u00ee du caran eyb e\u201d. Xweraki\u015f\u00eena h\u00eazan li hev ya \u00eero li her qad\u00ea gurr b\u00fbye. Her al\u00ee hewl dide ti\u015ft\u00ean xwe bi y\u00ean din bide qeb\u00fblkirin \u00fb ti\u015ft\u00ean ber\u00ea inkar bike. Xisleteke desthilat\u00ea ye, d\u00eerok\u00ea bi avab\u00fbna xwe re dijm\u00eare [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":45322,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-47484","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/47484","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=47484"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/47484\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":47485,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/47484\/revisions\/47485"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/45322"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=47484"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=47484"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=47484"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}