{"id":44373,"date":"2021-11-21T09:24:34","date_gmt":"2021-11-21T07:24:34","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=44373"},"modified":"2021-11-21T09:24:34","modified_gmt":"2021-11-21T07:24:34","slug":"partiya-karkeren-kurdistane","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=44373","title":{"rendered":"Partiya Karker\u00ean Kurdistan\u00ea"},"content":{"rendered":"<p><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee damezirandina Komara Tirkiy\u00ea \u00fb serhildan\u00ean li bakur\u00ea Kurdistan\u00ea, li Tirkiy\u00ea zexta li ser nasnameya kurd hat sepandin. Li Kurdistan\u00ea r\u00ea \u00fb r\u00eabaz\u00ean qirkirina civak\u00ee y\u00ean li her qada civak\u00ea \u00fb demdir\u00eaj\u00ee belav b\u00fbn. Kurd j\u00ee bi heb\u00fbn \u00fb nasnamey\u00ea dihatin par\u00e7ekirin \u00fb ji hol\u00ea dihatin rakirin. Ji bo v\u00ea j\u00ee am\u00fbr\u00ean as\u00eem\u00eelasyon \u00fb qirkirin\u00ea di dewr\u00ea de b\u00fbn.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Di demeke wisa de, pi\u015ft\u00ee b\u00eadengiya sal\u00ean dir\u00eaj\u00a0 bi nav\u00ea Abdullah Ocalan kesek derket ser dika d\u00eerok\u00ea. Li Enqer\u00ea b\u00fb. Li dora w\u00ee hin ciwan kom b\u00fbb\u00fbn. Ji wan re digotin Koma Apoc\u00ee \u00fb demek \u015f\u00fbn de bi nav\u00ea PKK&#8217;\u00ea partiyek ava kirin.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>PKK\u00ea di nava 44 salan de \u00e7i kir? Tevgera azadiy\u00ea stat\u00fb-rew\u015f-d\u00eeroka Kurdistan\u00ea ji k\u00fb der\u00ea girt heta roja me an\u00ee. Gelek ti\u015ft kirin, gelek deskeftiy\u00ean Kurdan \u00e7\u00eab\u00fbn. Em\u00ea va yek bi yek r\u00eaz nekin. Y\u00ean van hevokan bixw\u00eenin w\u00ea bizanin ka em behsa \u00e7i dikin. L\u00ea PKK\u00ea ti\u015fteke cuda f\u00ear\u00ee Kurdan kir. Rihek\u00ee n\u00fb da Kurdan; ruh\u00ea berxwedan\u00ea.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Ev ruh\u00ea berxwedan\u00ea, ne di doza Kurdistan\u00ea ten\u00ea de, di t\u00eako\u015f\u00eena li dij\u00ee dijmin de, di heman dem\u00ea de di jiyana rojane de li hember\u00ee zilm \u00fb zor\u00ea ka w\u00ea helwesteke \u00e7awa n\u00ee\u015fan bidin f\u00ear kir. Gotin\u00ean Mazl\u00fbm Dogan y\u00ean &#8220;Berxwedan Jiyan e&#8221; wek man\u00eefestoyeke jiyan\u00ea b\u00fb. Li hember\u00ee \u015fert \u00fb \u015fir\u00fbt\u00ean xwezay\u00ea j\u00ee mirov bi v\u00ea gotina Mazl\u00fbm Dogan li ber xwe dide. V\u00ea t\u00eageh\u00ea bandoreke wisa li civak\u00ea kir ku di bazirganiy\u00ea de j\u00ee ev gotin \u00eeroj t\u00ea bikaran\u00een. Digotin &#8216;dibe te zirar kiribe l\u00ea ber xwe bide&#8217;.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Ruh\u00ea berxwedan\u00ea ne li bakur\u00ea Kurdistan\u00ea ten\u00ea di heman dem\u00ea de li ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan j\u00ee bandora xwe kir. Li hember\u00ee rejima Bees pi\u015ft\u00ee Enfal\u00ea ev ruh\u00ea berxwedan\u00ea hatib\u00fb jib\u00eerkirin.\u00a0 L\u00ea bi PKK&#8217;\u00ea re ev ruh ji n\u00fb e zind\u00ee b\u00fb. Dema ku Amer\u00eeka hat Iraq\u00ea ev ruh ket dewr\u00ea.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Em\u00ea behs nekin ka ev ruh li Rojava \u00e7awa b\u00fb bingeh\u00ea \u015fore\u015f\u00ea. Em hem\u00fb h\u00ea j\u00ee \u015fahidiya v\u00ea \u015fore\u015f\u00ea dikin.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Derbas\u00ee bakur\u00ea Kurdistan bibin. PKK di sal\u00ean 90&#8217;\u00ee de \u00ead\u00ee li her dever\u00ea belav b\u00fbb\u00fb. Li Bakur, dema serhildanan b\u00fb.\u00a0 \u015eer her ku di\u00e7\u00fb gurtir dib\u00fb. Civaka kurd j\u00ee li dora PKK&#8217;\u00ea weke xelekek\u00ea kom dib\u00fb. Roj hat nav\u00ea PKK&#8217;\u00ea \u00ead\u00ee wek Partiya Karker\u00ean Kurdistan\u00ea nedihat bikaran\u00een. P.K.K. nuqte hatin jib\u00eerkirin. Wek peyvek bi ten\u00ea ser\u00ea xwe &#8216;PKK&#8217; bi nav dikirin. \u00cero j\u00ee herin di nav civak\u00ea de ji hin kesan bipirsin PKK \u00e7i ye. Gelek kes w\u00ea nizanibin ku vekirina PKK&#8217;\u00ea &#8216; Partiya Karker\u00ean Kurdistan\u00ea ye. W\u00ea bib\u00eajin PKK partiya t\u00eako\u015f\u00earin azadiya Kurdistan\u00ea ye.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>PKK\u00ea ti\u015fteke din j\u00ee kir. Dema PKK ji bo azadiya Kurdistan\u00ea t\u00eadiko\u015fiya, Kurd j\u00ee ji bo bandora as\u00eem\u00eelasyona salan ji hol\u00ea rakin ketin nava hewldanan. Ji bo d\u00eerok, ziman, \u00e7and, huner \u00fb nasnameya kurd\u00ee were parastin \u00fb p\u00ea\u015fxistin xebat dime\u015fandin. Pirt\u00fbk dihatin niv\u00eesandin, film dihatin \u00e7\u00eakirin, bi panel \u00fb konferansan li Kurdan hest\u00ean netewey\u00ee dihatin f\u00earkirin.\u00a0 Bi van yekan p\u00ea\u015f\u00ee li as\u00eemlasyon\u00ea hat girtin \u00fb roj bi roj ber bi azadiy\u00ea ve di\u00e7\u00fb-di\u00e7e.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Ti\u015f\u015fteke din j\u00ee, di her be\u015fa civak\u00ea de bi r\u00eaxistinb\u00fbn\u00ea dest p\u00ea kir. \u00cero j\u00ee bi sedan saz\u00ee \u00fb dezgeh\u00ean Kurdistan\u00ee hene. Ev tev berhem\u00ean PKK&#8217;\u00ea ne. Ev saz\u00ee bi ser\u00ea xwe b\u00fbne eniyeke t\u00eako\u015f\u00eena azadiya Kurdistan\u00ea.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Dijmin\u00ean Kurdistan\u00ea ev yek d\u00eetin \u00fb as\u00eemlasyon \u00fb polit\u00eekay\u00ean xwe y\u00ean qirkirin\u00ea dan\u00een aliyek\u00ee bi d\u00fb tinekirina PKK\u00ea ketin. \u015eer\u00ea ku \u00eeroj li Zap, Ava\u015f\u00een, Met\u00eena \u00fb Heftan\u00een dibe ev \u015fer e. Kurd\u00ean ku 43 sal in ev keda PKK\u00ea d\u00eetine, div\u00ea di sala 44&#8217;an de pirtir li Tevgera Azadiy\u00ea xwed\u00ee derkevin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik &nbsp; Pi\u015ft\u00ee damezirandina Komara Tirkiy\u00ea \u00fb serhildan\u00ean li bakur\u00ea Kurdistan\u00ea, li Tirkiy\u00ea zexta li ser nasnameya kurd hat sepandin. Li Kurdistan\u00ea r\u00ea \u00fb r\u00eabaz\u00ean qirkirina civak\u00ee y\u00ean li her qada civak\u00ea \u00fb demdir\u00eaj\u00ee belav b\u00fbn. Kurd j\u00ee bi heb\u00fbn \u00fb nasnamey\u00ea dihatin par\u00e7ekirin \u00fb ji hol\u00ea dihatin rakirin. Ji bo v\u00ea j\u00ee am\u00fbr\u00ean [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16580,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-44373","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/44373","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=44373"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/44373\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":44374,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/44373\/revisions\/44374"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16580"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=44373"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=44373"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=44373"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}