{"id":42991,"date":"2021-09-19T09:10:12","date_gmt":"2021-09-19T07:10:12","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=42991"},"modified":"2021-09-19T09:10:12","modified_gmt":"2021-09-19T07:10:12","slug":"li-suri-ci-diqewime","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=42991","title":{"rendered":"Li S\u00fbr\u00ee \u00e7i diqewime?"},"content":{"rendered":"<p><strong>\u00a0<\/strong>Far\u00fbk Sakik<\/p>\n<p>Di van rojan de li S\u00fbr\u00ee gelek ge\u015fedan\u00ean siyas\u00ee p\u00eak hatin.<\/p>\n<p>Di 13\u00ea \u00celon\u00ea de serok\u00ea S\u00fbr\u00ee Be\u015far Esad, li Moskova bi Vlad\u00eem\u00eer Put\u00een re hevd\u00eetinek p\u00eak an\u00ee.<\/p>\n<p>R\u00eaveberiya xweser ya bakur rojhilat\u00ea S\u00fbr\u00ee bi heyet\u00ean Amerikan re hevd\u00eetin kirin.<\/p>\n<p>Li gor\u00ee hin agahiyan ji Reveberiya Xweser hin kes derbas\u00ee R\u00fbsya b\u00fbne.<\/p>\n<p>Civ\u00eeneke istixbarata S\u00fbr\u00ee \u00fb \u015eam\u00ea j\u00ee li Baxday\u00ea p\u00eak hat. Ti kes nizane ka \u00e7i biryar hatine girtin.<\/p>\n<p>Tevgerek j\u00ee li her\u00eama Dera \u00e7\u00eab\u00fb. Di navbera art\u00ea\u015fa S\u00fbr\u00ee, milis\u00ean \u00ceran\u00ea \u00fb m\u00fbxalifan de \u015fer derket. Ji 2018&#8217;an ve cara yek\u00ea ye ku li w\u00ea der\u00ea ewqas tansiyon bilind b\u00fb. L\u00ea bi navbeynkariya R\u00fbsya agirbest hat ragihandin.<\/p>\n<p>Em ji hevd\u00eetina P\u00fbt\u00een \u00fb Be\u015far dest p\u00ea bikin: Pi\u015ft\u00ee \u015fer\u00ea S\u00fbr\u00ee ev cara sisiyan e ku Be\u015far Esad di\u00e7e Moskova. Di hevd\u00eetinan de, her\u00eam\u00ean di bin\u00ea kontrola m\u00fbxalifan de ne w\u00ea \u00e7awa bikevin bin\u00ea kontrola art\u00ea\u015fa S\u00fbr\u00ee hat axaftin. Behsa Idlib, Efr\u00een \u00fb Cerabl\u00fbs\u00ea kirin. Ser\u00ea Kaniy\u00ea \u00fb Gr\u00ea Sip\u00ee hat jib\u00eerkirin. P\u00fbt\u00een digot, pirsgir\u00eaka her\u00ee mezin heb\u00fbna h\u00eaz\u00ean biyan\u00ee ye. Behsa Tirkiy\u00ea \u00fb Amerikay\u00ea dikir.<\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee \u015fer dest p\u00ea kir ji bo Be\u015far Esad, ji R\u00fbsyay\u00ea al\u00eekariya her\u00ee mezin di sala 2015&#8217;an de hat. Ji w\u00ea dem\u00ea ve art\u00ea\u015fa S\u00fbr\u00ee gelek her\u00eam\u00ean di dest\u00ea m\u00fbxalifan de pa\u015f ve girtin. Be\u015far Esad bi v\u00ea al\u00eekariya R\u00fbsyay\u00ea desthilatiya xwe j\u00ee m\u00eesoger kir.<\/p>\n<p>Yek ji sedem\u00ean ku R\u00fbsya di sala 2015&#8217;an de li hewara wan ve hat j\u00ee, kontrolkirina Idlib \u00fb Efr\u00een\u00ea b\u00fb.<\/p>\n<p>Di p\u00eavajoya \u015fer de, hem\u00fb m\u00fbxalif li Idlib\u00ea kom kirin. Li ser Idlib\u00ea di sala 2020&#8217;an de agirbestek hat \u00eelankirin \u00fb ji w\u00ea dem\u00ea ve ye, ne R\u00fbsya ne j\u00ee Rejim\u00ea \u00eari\u015f\u00ee v\u00ea der\u00ea nekir.<\/p>\n<p>L\u00ea hin niyet \u00fb hesab\u00ean Tirkiy\u00ea j\u00ee li ser Idlib\u00ea heb\u00fbn. Turkiy\u00ea ti car\u00ee t\u00eakiliy\u00ean xwe ji m\u00fbxalifan q\u00fbt nekirin. Dixwest di roja \u00e7areseriya \u015fer\u00ea S\u00fbr\u00ee de wek qozek\u00ea bi kar b\u00eene.<\/p>\n<p>Di van dem\u00ean daw\u00ee de j\u00ee, Tirkiy\u00ea ji R\u00fbsya xwest ku bi hev re operasyonek\u00ea li dij\u00ee HT\u015e&#8217;\u00ea li dar bixin l\u00ea R\u00fbsya ev yek qeb\u00fbl nekir.<\/p>\n<p>Hevd\u00eetina 13&#8217;\u00ea \u00celona 2021&#8217;\u00ea \u00fb daxuyaniy\u00ean pi\u015ft\u00ee hevd\u00eetin\u00ea, didin xwuyakirin ku R\u00fbsya \u00fb \u015eam, bi israr in her\u00eam\u00ea ji m\u00fbxalifan \u00fb h\u00eaz\u00ean \u00e7ektar y\u00ean biyan\u00ee paqij bikin. Her du dewlet w\u00ea bi ser\u00ea xwe ev yek bikirana.<\/p>\n<p>Dewleta Tirkan ev niyeta wan d\u00eet \u00fb ji her al\u00ee ve hewl dide daxil\u00ee p\u00eavajoya S\u00fbr\u00ee ya \u00eero bibe.Her \u00e7iqas istixbarat\u00ean \u015eam \u00fb Enqer\u00ea hatibin cem hev j\u00ee, w\u00ea \u015eam b\u00ea R\u00fbsyay\u00ea ti car\u00ee bi Turkiy\u00ea re nekeve nava dan\u00fbsandinan.<\/p>\n<p>R\u00fbsya ji 2017&#8217;an ve dizane her\u00eam\u00ean dewleta Tirkan dag\u00eer kirine, esker\u00ean xwe bi c\u00ee kirine \u00fb naxwaze ji w\u00ea der\u00ea derkeve. R\u00fbsya hewl dide ku dest\u00fbr\u00ea nede Turkiye hin dever\u00ean din dag\u00eer bike \u00fb tavil\u00ea ji herem\u00ean dag\u00eerkir\u00ee derkeve.<\/p>\n<p>Ne Tirkiye ten\u00ea di heman dem\u00ea de \u00ceran j\u00ee hatiye ekartekirin. \u00ceran\u00ea dema ku ev yek d\u00eet xwest h\u00eaz \u00fb stat\u00fbya xwe ya S\u00fbr\u00ee li hember\u00ee R\u00fbsyay\u00ea bipar\u00eaze. Rejima \u015eam\u00ea, ji her du aliyan, R\u00fbsya terc\u00eeh kir. Wisa ku dema operasyon\u00ean f\u00fbzeyan y\u00ean \u00cesra\u00eel\u00ea dest p\u00ea dikirin, S\u00fbriye radar\u00ean xwe y\u00ean parastin\u00ea digirtin.<\/p>\n<p>Em vegerin ser rew\u015fa Kurdan; Kurd van hem\u00fb liv \u00fb tevgeran, ji n\u00eaz ve di\u015fop\u00eenin \u00fb roj bi roj d\u00eeplomasiya xwe xurttir dikin.<\/p>\n<p>Li bak\u00fbr \u00fb rojhilat\u00ea S\u00fbr\u00ee heb\u00fbna Amer\u00eeka rastiyek e \u00fb R\u00eaveberiya Xweser j\u00ee li gor\u00ee w\u00ea tev digere. Tirkiye dema ji R\u00fbsya ti germah\u00ee ned\u00eetin, vegeriya endamb\u00fbna xwe ya NATO&#8217;y\u00ea \u00fb an\u00ee b\u00eera Amerikay\u00ea.<\/p>\n<p>Heta \u00eero j\u00ee ji aliy\u00ea Amerika ve ti lembey\u00ean kesk ji Tirkiy\u00ea re nehatine p\u00eaxistin.<\/p>\n<p>Dewleta Tirkan ya dag\u00eerker v\u00ea car\u00ea ket davikan. D\u00eeplomasiya Kurdan ew xist nava tengezariyek wisa \u00ead\u00ee nikare tev bigere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00a0Far\u00fbk Sakik Di van rojan de li S\u00fbr\u00ee gelek ge\u015fedan\u00ean siyas\u00ee p\u00eak hatin. Di 13\u00ea \u00celon\u00ea de serok\u00ea S\u00fbr\u00ee Be\u015far Esad, li Moskova bi Vlad\u00eem\u00eer Put\u00een re hevd\u00eetinek p\u00eak an\u00ee. R\u00eaveberiya xweser ya bakur rojhilat\u00ea S\u00fbr\u00ee bi heyet\u00ean Amerikan re hevd\u00eetin kirin. Li gor\u00ee hin agahiyan ji Reveberiya Xweser hin kes derbas\u00ee R\u00fbsya b\u00fbne. Civ\u00eeneke [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16580,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-42991","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42991","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=42991"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42991\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":42992,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42991\/revisions\/42992"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16580"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=42991"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=42991"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=42991"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}