{"id":4293,"date":"2018-07-02T05:28:27","date_gmt":"2018-07-02T05:28:27","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=4293"},"modified":"2018-07-02T05:28:27","modified_gmt":"2018-07-02T05:28:27","slug":"di-erisa-dewlat-tirk-ya-li-ser-basur-de-hedef-iran-e","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=4293","title":{"rendered":"Di \u00ear\u00ee\u015fa dewlat Tirk ya li ser ba\u015f\u00fbr de hedef \u00ceran e"},"content":{"rendered":"<p>D\u00eektatoriya Erdogan ya fa\u015f\u00eest \u00ear\u00ee\u015f\u00ean xwe li ser Kurdan dijwar kiriye. Ne ten\u00ea li bakur\u00ea Kurdistan\u00ea, rojava \u00fb ba\u015f\u00fbr j\u00ee kiriye hedefa xwe. Li ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi taybet li her\u00eama K\u00eala\u015f\u00een, Xakurk, Xin\u00eare \u00fb Qend\u00eel ya li ser s\u00eenor\u00ea \u00ceran\u00ea dixwaze dagirkeriya li seranser\u00ee s\u00eenor\u00ea \u00ceran\u00ea berfireh bike. Di ragihandinan de derket ku dewleta tirk ev \u00e7end sale bi hezaran \u00e7etey\u00ean li S\u00fbriy\u00ea xwed\u00ee dike dixwaze, li ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bihcih bike. Ev, ji ber li ser erdn\u00eegariya ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan e, metirsiyek mezin ji bo Kurdan e. Deshilatiya ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea heta niha li ser dagirkeriya dewleta Tirk li ser her\u00eam\u00ean Xakurk \u00fb X\u00eanere helwestek n\u00ee\u015fan nedaye. Berovaj\u00ee w\u00ea him serok\u00ea hikumeta her\u00eama Kurdistan, him r\u00eaveberiya PDK\u2019\u00ea y\u00ean wek Sef\u00een Dizey\u00ee ji bo dagirkeriya dewleta Tirk ya fa\u015f\u00eest rewa n\u00ee\u015fan bidin \u00e7i ji dest\u00ea wan t\u00ea dikin. Ev her d\u00fb kes\u00ean di nava PDK\u2019\u00ea de tu ti\u015ftek\u00ee wan bi Kurdayet\u00ee n\u00eene. Him Ni\u00e7\u00eervan Berzan\u00ee \u00fb Sef\u00een Dizey\u00ee bi salane bi dewleta Tirk re di nava hevkariy\u00ean abor\u00ee \u00fb siyas\u00ee di asta her\u00ee bilinde ne. L\u00ea niha bi r\u00eaya PDK\u2019\u00ea li \u00e7iyay\u00ea ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea y\u00ean as\u00ea amadekariya DAI\u015e\u2019ek n\u00fb dike. Ev amadekariya dewleta Tirk ya dagirkeriy\u00ea t\u00ea wateya al\u00eekariya DAI\u015e. Niha li vir pirsek heye, ger li ser nav\u00ea dijberiya tevgera azadiya gel\u00ea Kurd, PDK dixwaze DAI\u015e li v\u00ea her\u00eam\u00ea bicih bikin, ev w\u00ea \u00e7iqas di berjevendiy\u00ea wan de be? Niha d\u00eesa r\u00eaveberiya PDK\u2019\u00ea \u00e7awa dema DAI\u015e Musil dagir kir digot, \u201cew \u015fore\u015fgerin, ew ne li dij\u00ee min in, li dij\u00ee Mal\u00eek\u00eene\u201d niha j\u00ee bi ser nav\u00ea dijberiya tevgera azadiya gel\u00ea Kurd dixwaze, DAI\u015e\u2019\u00ea li \u00e7iyayan bi r\u00eaya Dewleta Tirk bi cih bike. Pirs ev e ku li \u015f\u00fbna tevgera azadiya gel\u00ea Kurd, li \u00e7iyay\u00ean ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi cih kirina DAI\u015e w\u00ea \u00e7iqas di berjewendiy\u00ea gel\u00ea Kurd de be. Ji xwe heb\u00fbna le\u015fker\u00ean Tirk li ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan wek metirsiyek mezin li ser heb\u00fbna gel\u00ea Kurd e. Niha j\u00ee bi cih kirina \u00e7etey\u00ean DAI\u015e y\u00ea gir\u00eaday\u00ee dewleta Tirk li \u00e7iyay\u00ean ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea destp\u00eak\u00ea li ser gel\u00ea Kurd w\u00ea metirsiy\u00ean wek komkujiy\u00ean \u015eengal\u00ea \u00e7\u00eabike. Ev di asta her\u00ee z\u00eade w\u00ea li ser PDK\u2019\u00ea metirs\u00ee be. Dagirkeriya dewleta Tirk li ser ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea \u00fb bi cih kirina \u00e7etey\u00ean DAI\u015e\u2019\u00ea li vir, pi\u015ft\u00ee ku Emerika siyaseta xwe li hember\u00ee \u00ceran\u00ea guhert \u00fb ji peymana atom\u00ee xwe veki\u015fand, ket rojev\u00ea. Ev hemleya dewleta Tirk ya dagirker, t\u00ea d\u00eetin ku li gora siyaseta Emerika ya dijberiya \u00ceran\u00ea wek amadekariye. Dewleta Tirk bi v\u00ea haml\u00ea dixwaze ev her\u00eama aram ku bi agirbesta di navbera dewleta \u00ceran \u00fb tevgera azadiya gel\u00ea Kurd de p\u00eak t\u00ea ji nav bibe. \u00db v\u00ea her\u00eam\u00ea him li dij\u00ee hikumeta merkez\u00ee ya Iraq him j\u00ee li dij\u00ee \u00ceran\u00ea bike her\u00eamek \u00ear\u00ee\u015f\u00ea.Dewleta Tirk armanc dike, bi r\u00eaya \u00e7etey\u00ean xwe y\u00ean DAI\u015e, li \u00e7iyay\u00ean Kurdistan\u00ea heta ba\u015f\u00fbr\u00ea Bexday\u00ea, derbas\u00ee her\u00eama X\u00fbz\u00eestan ya pirraniya w\u00ea Ereb\u00ean s\u00fbn\u00ee ne, bibe. D\u00eesa li ser xakurk \u00fb Qend\u00eel\u00ea ve li ser \u00e7iyay\u00ean rojhilat\u00ea Kurdistan\u00ea derbas\u00ee \u00e7iyay\u00ean Elb\u00fbrz bibe \u00fb di bakur\u00ea \u00ceran\u00ea re derbas\u00ee Efgan\u00eestan\u00ea bibe \u00fb bi r\u00eaya \u00e7etey\u00ean xwe y\u00ean DAI\u015e\u2019\u00ea wek h\u00eelalek\u00ea \u00ceran\u00ea dorp\u00ea\u00e7 bike.Yek sedemek \u00ear\u00ee\u015fkariya dewleta Tirk ya li ser Kurdan j\u00ee, di rew\u015fek destwerdana li ser \u00ceran\u00ea de Kurdan wek h\u00eazek \u00e7areser\u00ee \u00fb demokrat\u00eek b\u00ea bandor bike. Dewleta Tirk naxwaze weke li S\u00fbriy\u00ea ku Kurdan wek xeta s\u00eayem\u00een xwe bi r\u00eaxistin kirin \u00fb ji bo demokrat\u00eek kirina S\u00fbriy\u00ea xebatkir \u00fb d\u00eesa siyaseta dewleta Tirk ya li ser S\u00fbriy\u00ea p\u00fb\u00e7kir, di rew\u015fek wiha de li \u00ceran\u00ea j\u00ee ev yek w\u00ea dubare bibe. Ji bo w\u00ea him li rojava him j\u00ee li ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ee tevgera azadiya gel\u00ea Kurd dike.<\/p>\n<p>Ez\u00eez KOYLUOGLU<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>D\u00eektatoriya Erdogan ya fa\u015f\u00eest \u00ear\u00ee\u015f\u00ean xwe li ser Kurdan dijwar kiriye. Ne ten\u00ea li bakur\u00ea Kurdistan\u00ea, rojava \u00fb ba\u015f\u00fbr j\u00ee kiriye hedefa xwe. Li ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi taybet li her\u00eama K\u00eala\u015f\u00een, Xakurk, Xin\u00eare \u00fb Qend\u00eel ya li ser s\u00eenor\u00ea \u00ceran\u00ea dixwaze dagirkeriya li seranser\u00ee s\u00eenor\u00ea \u00ceran\u00ea berfireh bike. Di ragihandinan de derket ku dewleta tirk [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":2411,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-4293","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4293","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4293"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4293\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4303,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/4293\/revisions\/4303"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/2411"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4293"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=4293"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=4293"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}