{"id":41867,"date":"2021-08-01T09:51:50","date_gmt":"2021-08-01T07:51:50","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=41867"},"modified":"2021-08-01T09:51:50","modified_gmt":"2021-08-01T07:51:50","slug":"singal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=41867","title":{"rendered":"\u015eingal"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee ku \u015eingal ji DAI\u015e&#8217;\u00ea hat rizgarkirin li herem\u00ea di war\u00ea r\u00eaveberiy\u00ea de ji n\u00fb ve r\u00eaxistinb\u00fby\u00een\u00ea dest p\u00ea kir. S\u00eestema Xweseriya Demokrat\u00eek ku bingeh\u00ea xwe ji fikir \u00fb raman\u00ean R\u00eaber Apo digire hat ragihandin. Mecl\u00ees hatin avakirin hem\u00fb gel \u00fb baweriy\u00ean li herem\u00ea xwe di nava v\u00ea s\u00eestem\u00ea de bir\u00eaxistin kirin.<\/p>\n<p>Ev s\u00eestema ku li v\u00ea der\u00ea hatib\u00fb avakirin bala c\u00eehan\u00ea j\u00ee ki\u015fandib\u00fb. Sal derbas b\u00fbn li \u00cetalya dost\u00ean Kurdan insiyat\u00eefek ku pi\u015ftgiriy\u00ea dide doza Kurdistan\u00ea ava kirin. Komkujiya sala 2014&#8217;an \u00fb p\u00eavajoya pi\u015ft\u00ee rizgarkirin\u00ea bala v\u00ea insiyat\u00eef\u00ea ki\u015fandib\u00fb \u00fb\u00a0 pi\u015ft\u00ee demek\u00ea derbas\u00ee \u015eingal\u00ea b\u00fb. Dixwestin di dermankirina bir\u00een\u00ean \u015eingal\u00ea de cih bigirin \u00fb li v\u00ea der\u00ea nexwe\u015fxaneyek\u00ea \u00e7\u00eakin. Heman xebat\u00ean wan li Mexm\u00fbr\u00ea j\u00ee heb\u00fbn \u00fb li v\u00ea der\u00ea nexwe\u015fxaneyek j\u00ee ava kirib\u00fbn.<\/p>\n<p>Di T\u00eermeh\u00ea de, di St\u00eark Tv di bernameya Platforma Gel de, berdevka v\u00ea insiyat\u00eef\u00ea m\u00eavana min b\u00fb. Dema behsa gere xwe ya Kurdistan \u00fb \u00e7avderiy\u00ean xwe dikir, di heman dem\u00ea de rastiya herem\u00ea bi awayek\u00ee objekt\u00eef dian\u00ee ziman. Digot, me Ocalan di teoriy\u00ea de nas dikir. Bi ten\u00ea pirt\u00fbk\u00ean w\u00ee xwendib\u00fbn \u00fb ji dost\u00ean me y\u00ean Kurd me perspektif\u00ean w\u00ee y\u00ean ji bo jiyaneke azad bih\u00eestib\u00fbn. Dema ku em derbas\u00ee \u015eingale b\u00fbn, me parad\u00eegmaya Ocalan di prat\u00eek\u00ea de d\u00eet. \u00cad\u00ee me bawer\u00ee an\u00ee ku li dij\u00ee s\u00eestema serdestan s\u00eestema gelan p\u00eakan e.<\/p>\n<p>Ev s\u00eestema hat\u00ee avakirin her \u00e7iqas dost\u00ean Kurdan keyfxwe\u015f kirib\u00fbn j\u00ee ewqas dijmin\u00ean Kurdan j\u00ee tirsandib\u00fb. Dewleta tirk\u00ee ya dag\u00eerker ji bo 2 ti\u015ftan \u015eingal ji xwe re kirib\u00fb armanc.<\/p>\n<p>1- Riya xeyal\u00ean wan y\u00ean neo-osman\u00ee di v\u00ea der\u00ea de derbas dib\u00fb.<\/p>\n<p>2- S\u00eestema li v\u00ea der\u00ea hatib\u00fb avakirin w\u00ea ji herem\u00ea re bib\u00fbya emsal \u00fb belav bib\u00fbya.<\/p>\n<p>Ji ber van sedeman \u00ear\u00ee\u015f kir. Bi ser neket. Bi h\u00eaz\u00ean herem\u00ea y\u00ean weke PDK \u00fb rejima Bexday\u00ea re ket nava dan\u00fbstandinan. Di 9&#8217;\u00ea Cotmeha 2020&#8217;an de li ser stat\u00fbya \u015eingal\u00ea li Bexday\u00ea, li ser daxwaziya Tirkiy\u00ea, di navbera PDK\u00ea \u00fb rejima Bexday\u00ea de peymanek hat imzekirin. Car caran hewldan\u00ean \u00eari\u015fan p\u00eak hatin l\u00ea gel\u00ea \u015eingal\u00ea bi v\u00eeneke mezin li ber xwe da \u00fb ev p\u00eal\u00ean \u00eari\u015fan t\u00eak birin.<\/p>\n<p>\u00cero j\u00ee x\u00earnexwaz ji \u015eingaliyan yek ti\u015ft\u00ee dixwazin. Dib\u00eajin \u015fop\u00ean PKK&#8217;\u00ea ji v\u00ea der\u00ea paqij bikin. H\u00eaz\u00ean xwe y\u00ean parastin\u00ea belav bikin. Her kes ba\u015f dizane ku ev h\u00eaz\u00ean parastin\u00ea ji ciwan\u00ean \u015eingal\u00ea p\u00eak t\u00ean. Rast e di nav wan de hin ciwan\u00ean herem\u00ea ku ber\u00ea wek ger\u00eela yan j\u00ee \u015fervan \u015fer kir\u00een j\u00ee hene. Van kesan di sala 2014&#8217;an de dema DAI\u015e\u00ea komkuj\u00ee p\u00eak an\u00ee, bi hawara malbat\u00ean xwe hatib\u00fbn. Sozek wan heye, heta metirs\u00ee \u00fb talukeya ser \u015eingal\u00ea berteref nebe w\u00ea li w\u00ea ax\u00ea bim\u00eenin.<\/p>\n<p>Di van dem\u00ean daw\u00ee de hin kes radibin r\u00fbdinin bargeh\u00ean PKK destn\u00ee\u015fan dikin. Dib\u00eajin ji ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan derkevin, li \u015eingal\u00ea nem\u00eenin. Ev der axa Kurdistan\u00ea ye \u00fb w\u00ea ger\u00eela biryar bide li k\u00fb dim\u00eene yan nam\u00eene. Gaveke w\u00eadetir di\u00e7in \u00fb dib\u00eajin, \u00e7ima poster\u00ean R\u00eaber Apo li herem\u00ea t\u00ean daleqandin. Ba\u015f dikin ku \u015eingal bi wan posteran xemilandine. \u00db heta ji wan t\u00ea div\u00fb poster\u00ean mezintir daleq\u00eenin da ku kezeba wan dijminan re\u015f bibe.<\/p>\n<p>Yek\u00eetiya netewey\u00ee \u00e7i ye? Yek\u00eet\u00ee xwed\u00eederketina li sembol\u00ean welat e. Xwed\u00eederketin \u00fb heskirina h\u00eaz\u00ean parastina welat e. Heskirina r\u00eaber\u00ea netewey\u00ee ye.<\/p>\n<p>Dijmin ji bo ku Kurdan ji van 3 nirxan d\u00fbr bixe siyaseteke taybet dime\u015f\u00eene \u00fb hin h\u00eaz\u00ean Kurdan j\u00ee dibin par\u00e7eyek v\u00ea siyaseta dijmin.<\/p>\n<p>Kurd div\u00ea li s\u00eestema xweseriya Demokrat\u00eek ya \u015eingal\u00ea xwed\u00ee derkevin \u00fb ji bo parastin \u00fb zeximkirina v\u00ea s\u00eestem\u00ea \u00e7i ji dest wan t\u00ea p\u00eak b\u00eenin. Madem ku dijmin ev der ji xwe re kiriye armanc, dive Kurd j\u00ee xwed\u00ee derketina \u015eingal\u00ea ji xwe re bikin armanc<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik Pi\u015ft\u00ee ku \u015eingal ji DAI\u015e&#8217;\u00ea hat rizgarkirin li herem\u00ea di war\u00ea r\u00eaveberiy\u00ea de ji n\u00fb ve r\u00eaxistinb\u00fby\u00een\u00ea dest p\u00ea kir. S\u00eestema Xweseriya Demokrat\u00eek ku bingeh\u00ea xwe ji fikir \u00fb raman\u00ean R\u00eaber Apo digire hat ragihandin. Mecl\u00ees hatin avakirin hem\u00fb gel \u00fb baweriy\u00ean li herem\u00ea xwe di nava v\u00ea s\u00eestem\u00ea de bir\u00eaxistin kirin. Ev [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":26448,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-41867","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/41867","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=41867"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/41867\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":41868,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/41867\/revisions\/41868"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/26448"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=41867"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=41867"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=41867"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}