{"id":37954,"date":"2021-03-08T11:16:00","date_gmt":"2021-03-08T09:16:00","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=37954"},"modified":"2021-03-08T11:16:00","modified_gmt":"2021-03-08T09:16:00","slug":"100-saliya-salvegera-serhildana-qocgire","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=37954","title":{"rendered":"100 Saliya  Salvegera  Serhildana Qo\u00e7g\u00eer\u00ea"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Ahmet AKTA\u015e<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Di 6\u2019\u00ea Adara 1921\u2019\u00ea de, li her\u00eama Qo\u00e7g\u00eer\u00ea, Kurdan dest bi raperineke watedar \u00fb her\u00ee mezin a sedsala 20\u2019\u00ee kir.<br \/>\nEger ev raper\u00een bi ser ketibuya, dib\u00fb dewleta 25\u2019an a ku ji bin desthilatiya Imperatoriya Osman\u00ee derdiket. Mixabin 24 gelan xwe rizgar kirin, sed sal derbas b\u00fb, bi ten\u00ea kurd rizgar neb\u00fbne \u00fb di bin n\u00eer\u00ean zaliman de dinale!<br \/>\nSedem\u00ean w\u00ea roj\u00ea y\u00ean sernekeftin\u00ea \u00e7ib\u00fbn, hema hema \u00eero j\u00ee heman sedem nah\u00eale gel\u00ea kurd rizgar bibe. Ev j\u00ee; bi xal\u00ean sereke, xiyaneta navxwey\u00ee ye, avanekirina yek\u00eetiya netew\u00ee ye!<br \/>\nEr\u00ea Cemiyeta Kurdan a Teal\u00ee, li Stenbol\u00ea biryara avakirina dewletek serbixwe standine \u00fb li ser v\u00ea biryar\u00ea Serek\u00ea E\u015f\u00eera Ko\u00e7gir\u00ee Ali\u015fan erkdar dikin \u00fb di\u015f\u00eenin D\u00earsim\u00ea, ji bo ku v\u00ee kar\u00ea p\u00eeroz, bi Beytar N\u00fbr\u00ee re p\u00eakp\u00eenin. Ew j\u00ee bi hest \u00fb hilwestek xurt \u00fb bi r\u00fbmet dest bi v\u00ee kar\u00ea h\u00eaja \u00fb giring dikin.<br \/>\nHim amadekariy\u00ean r\u00eaxistin\u00ee, him y\u00ean le\u015fker\u00ee bi taybet\u00ee dikin \u00fb her wiha, ji bo ku h\u00eaza tirka lawaz bixin, li gel hinek her\u00eam\u00ean din; weke Amed\u00ea, Wan\u00ea, \u00c7ebax\u00e7ur\u00ea \u00fb hwd.j\u00ee tevdigerin, da ku bi hev re \u00fb di d\u00eerokek hevbe\u015f de dest bi raper\u00een\u00ea bikin.<br \/>\nB\u00eag\u00fbman di v\u00ea raper\u00een\u00ea de, rola El\u00ee\u015f\u00ear \u00fb N\u00fbr\u00ee Dersim\u00ee gelek li p\u00ea\u015f e. Heta eger ne ji xiyaneta Diyap Axa be Mustefa Kemal, dikeve kem\u00eena El\u00ee\u015f\u00ear, ya d\u00eel t\u00ea girtin ya j\u00ee t\u00ea ku\u015ftin.<br \/>\nMixabin, neyar\u00ea xw\u00eenxwar he\u015fyar dibe \u00fb dest bi her c\u00fbre dek\u00fbdolaba dike. Bi fermanaa M.Kemal, F.\u00c7akmak \u00fb K.Karabekir, ji bo raper\u00een\u00ea bi\u015fk\u00eene; Nured\u00een Pa\u015fa \u00fb Osman\u00ea Topal \u00ean kujer\u00ean pispor in li ser gel\u00ean Ermen\u00ee \u00fb Pont\u00fbs \u00fb Kurdan di\u015f\u00eene Ko\u00e7gir\u00ee. Ev siyaseta qir\u00eaj \u00fb gemar a ku nuha R.Erdogan \u00fb Bah\u00e7eli \u00e7awa li ser gel\u00ea me, li hemu Kurdistan\u00ea didin ma\u015fandin, gelek zelal d\u00eeyar dibe \u015fopdar\u00ean heman w\u00ea zihniyeta qirker, talanker \u00fb bi taybet\u00ee dujmin\u00ea jin\u00ea ya ber\u00ee sedsal\u00ee ye.<br \/>\nJi ber ku di desp\u00eaka avakirina netew-dewletek nuh de b\u00fbn, eger li vir \u015fikestin xwariban, dewleta tirka ya Ataturk ava nedib\u00fb. L\u00ea ji vira curet girtin \u00fb heman hostay\u00ee \u00fb serp\u00eahitay\u00ean xwe y\u00ean xw\u00eenr\u00eaj, li Agir\u00ee, Z\u00eelan, \u015e\u00eax Se\u00eed, D\u00earsim \u00fb hwd.j\u00ee k\u00fbrtir dan me\u015fandin.<br \/>\nEr\u00ea gotin \u201cme doza kurdan xiste bin xaka \u00e7iyay\u00ea Agiriy\u00ea\u201d, l\u00ea ev d\u00eetin rast derneket. Her \u00e7end sal dereng be j\u00ee, tov \u00fb ruh\u00ea wan raperinan ne dimir, \u015f\u00een dib\u00fb, zind\u00ee dib\u00fb; li Mehabat\u00ea weke Komar derket, li pey w\u00ea weke Tevg\u00eara Azadiy\u00ea bi p\u00ea\u015fengiya felsefeyek hemdem\u00ee \u00fb n\u00fbjen derket \u00fb li her \u00e7ar par\u00e7ey\u00ean Kurdistan\u00ea \u015fax veda. Ji z\u00eendana Amed\u00ea bi dir\u00fb\u015fma \u201cBerxwedan Jiyane\u201d desp\u00eakir \u00fb li her dever\u00ea b\u00fb zinc\u00eera ruh\u00ea xweragiriy\u00ea \u00fb \u00eeradeya xweser.<br \/>\nLi par\u00e7ey\u00ea ku N\u00fbr\u00ee Dersim\u00ee, xwe radest\u00ee dewleta qirker a tirka nekir \u00fb berxwedana xwe li wir domand; li Rojava b\u00fb \u015fore\u015f!<br \/>\nJi xwe R\u00eaber APO j\u00ee digot, \u201cwisa diyare \u00ead\u00ee ne \u015fore\u015fa Kurdistan\u00ea ten\u00ea, bar\u00ea \u015fore\u015fa gelek weletan kete ser mil\u00ea me, lazime em karibin v\u00ee kar\u00ea bi r\u00fbmet, bi layiq\u00ee rakin\u201d!<br \/>\nL\u00ea mixabin, hinek kes li gorey\u00ee nav\u00ea xwe, dest\u00ea xwe naxin bin v\u00ee bar\u00ea bi x\u00eeret. Weke m\u00eenaka Ba\u015f\u00fbr, weke ku ders\u00ea ji van b\u00fbyer \u00fb raper\u00een\u00ean dirok\u00ee dernaxin. Ji bo yek\u00eetiya netew\u00ee, \u015fandeya KNK\u2019\u00ea li gel hevserok\u00ea xwe, heyvek\u00ea li Ba\u015f\u00fbr bende mala Berzan\u00ee man, tew bers\u00eev j\u00ee nedan\u00ea. L\u00ea bel\u00ea, bi p\u00ea\u015fewaziyek \u201cqedirbilind\u201d yek\u00ee weke Nesir Her\u00eeriy\u00ea serok\u00e7ete \u00fb qirker\u00ea kurdan wexendin m\u00eahvandariya xwe.<br \/>\nHer \u00e7i dibe bila bibe, rast\u00ee\/heq\u00eeqet rijd e \u00fb ew \u00ea bi serkeve \u00fb li gel Ko\u00e7giriy\u00ea tola hem\u00fb qirkirin\u00ean Kurdistan\u00ea d\u00ea were standin!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ahmet AKTA\u015e Di 6\u2019\u00ea Adara 1921\u2019\u00ea de, li her\u00eama Qo\u00e7g\u00eer\u00ea, Kurdan dest bi raperineke watedar \u00fb her\u00ee mezin a sedsala 20\u2019\u00ee kir. Eger ev raper\u00een bi ser ketibuya, dib\u00fb dewleta 25\u2019an a ku ji bin desthilatiya Imperatoriya Osman\u00ee derdiket. Mixabin 24 gelan xwe rizgar kirin, sed sal derbas b\u00fb, bi ten\u00ea kurd rizgar neb\u00fbne \u00fb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":30516,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-37954","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37954","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=37954"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37954\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":37955,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37954\/revisions\/37955"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/30516"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=37954"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=37954"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=37954"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}