{"id":37685,"date":"2021-02-26T11:15:34","date_gmt":"2021-02-26T09:15:34","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=37685"},"modified":"2021-02-26T11:15:34","modified_gmt":"2021-02-26T09:15:34","slug":"dosta-kurdan-di-siyaseta-beljika-de-nelly-maes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=37685","title":{"rendered":"Dosta Kurdan di siyaseta Belj\u00eeka de: Nelly Maes"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Derw\u00ea\u015f M. FERHO<\/strong><\/em><\/p>\n<p>De \u2018Rooie Nel\u2019, Nela Sor dihat bi navkirin. Ke\u00e7a gund\u00ee, w\u00earek, berxwed\u00ear \u00fb b\u00ea tirs. Dost \u00fb hevalbenda gel\u00ean bindest. \u015eore\u015fgera eng\u00ea sor, di nava h\u00eaz\u00ean par\u00eazger\u00ean maf\u00ean merov \u00fb gelan de hezkir\u00ee. Ji bo gelek kesan Jodie Fostera Flaman 80 saliya xwe qedand.<br \/>\nDema me di 1978 de Yek\u00eetiya Karker \u00fb Xwendekar\u00ean Kurd li Belj\u00eeka \u2018T\u00eako\u015fer- ava kir, bi parlementer\u00ea w\u00ea dem\u00ea Willy Kuijpers re t\u00eakiliya me bi Nelly Maes re p\u00eak hat. W\u00ea p\u00ea re p\u00ea re behsa Dr. Ismet Cherif Wanly kir. Dr. I. Cherif ji bo kongreya xortan hatib\u00fb vexwendin \u00fb hem li mala Willy Kuijpers, hem li mala Nelly Maes b\u00fbb\u00fb m\u00eahvan. Her duyan j\u00ee behsa cixarek\u00ea\u015fiya Dr. I. Cherif dikir. \u201cCixare li pey cixar\u00ea, oda r\u00fbni\u015ftin \u00fb ya razan\u00ea tim tij\u00ee duman b\u00fb\u201d.<br \/>\nNelly Maes di temamiya jiyan xwe ya siyas\u00ee de ji bo a\u015ftiy\u00ea, jiyanek p\u00eakhev, pirrdeng \u00fb konfederal\u00eezm\u00ea t\u00eako\u015f\u00een kiriye. Li saziy\u00ean ku kar dikir mijara demokrasiy\u00ea \u00fb bi taybet\u00ee maf\u00ean jinan ciy\u00ea sereke digirt. Bi nas\u00eena r\u00eazdar Maurits Coppieters ew li ser l\u00eesta VU (1970) dikeve bijartinan \u00fb dikeve mecl\u00eesa bajar\u00ea xwe Sint Niklaas. Di heman dem\u00ea de j\u00ee seroka r\u00eaxistina VUJO (Ciwan\u00ean Volksunie) b\u00fb. Ji w\u00ea dem\u00ea ve j\u00ee di nava part\u00ee \u00fb yek\u00eetiya ciwanan de xeta \u00e7ep-gelpar\u00eaz xurt dibe. Di bijartin\u00ean 1977 de serket\u00ee dikeve nava parlemento de.<br \/>\nDi 1998 de di\u00e7e parlementoya Ewropa \u00fb li wira j\u00ee xebata xwe ya dar\u00ee\u00e7av dike. Maf\u00ean merovan, maf\u00ean gel\u00ean b\u00ea dewlet: Kurd, Katalan, Bask, As\u00fbr\u00ee, \u2026 Ji 2004 het 2009 serokatiya Hevgirtina Azad ya Ewropa dike ku bi balk\u00ea\u015f\u00ee li ser gel \u00fb her\u00eam\u00ean cuda l\u00ea b\u00ea dewlet in xebata xwe didome. Demek dir\u00eaj j\u00ee di nava xebata Weqfa CMC de (Centrum Maurits Coppieters) akt\u00eef ma. Wek t\u00ea zan\u00een CMC ji roja avakirna xwe heta \u00eero di pirsgir\u00eaka Kurd\u00ee de xwed\u00ee ciyek\u00ee bi r\u00fbmet e.<br \/>\nDi 2005 de Enstituya Kurd\u00ee ya Bruksel\u00ea xwest c\u00ee \u00fb rola jin\u00ea di nava civaka Kurd\u00ee de, di t\u00eako\u015f\u00eena azadiy\u00ea de bide naskirin. Ji Weqfa Jin\u00ean Azad ya Navnetewey\u00ee r\u00eazdar Nursel Kili\u00e7, ji du saziy\u00ean li wel\u00eat, Yeter Akin \u00fb Seren Dalkiran, ji Berl\u00een j\u00ee Dr. Mukaddes \u015eahin be\u015fdar b\u00fbb\u00fbn. Di nava in\u00eesiyat\u00eefa v\u00ea konferans\u00ea de b\u00ea goman Nelly Maes j\u00ee tev Martien Bode heb\u00fbn \u00fb Lieve Driesen heb\u00fbn.<br \/>\nKonferansa di roja 16.12.2005 de li Bruksel\u00ea p\u00eak hat bi giran\u00ee li ser rol \u00fb kesayetiya jin\u00ea di nava civak \u00fb t\u00eako\u015f\u00eena azadiya Kurd\u00ee de p\u00eak hat. Enstituya Kurd\u00ee ya Bruksel\u00ea amadekar, Federasyona Jin\u00ean Flaman al\u00eekar b\u00fbn. Nelly Maes, di xaftina xwe de li cem pirsgir\u00eak, zor \u00fb nehqiy\u00ean li ser jin\u00ea, di civak\u00ea de, li ser dilnexwaziya m\u00earan j\u00ee rawesta. K\u00eafxwe\u015fiya xwe ji bo be\u015fdariya jin\u00ean Kurd di konferans\u00ea de got \u00fb serketin ji wan re h\u00eav\u00ee kir.<br \/>\nNelly Maes bang li hem\u00fb h\u00eaz\u00ean Flaman \u00fb Ewrop\u00ee kir. \u201cJi t\u00eako\u015f\u00eena azadiy\u00ea re li Kurdistan, bi jina Kurd re hevkar bin. Serketina w\u00ea t\u00eako\u015f\u00een\u00ea ne bes ji Kurdan re, l\u00ea ji me re j\u00ee serbilindiye. Eger em ji w\u00ea t\u00eako\u015f\u00een\u00ea re nebin hevkar, ew\u00ea p\u00ea\u015feroja me de weke k\u00eamasiyek, weke bir\u00eenek k\u00fbr were niv\u00eesandin. Ez, ne bes weke jin l\u00ea weke siyesetmedar j\u00ee bi hem\u00fb heb\u00fbna xwe bi t\u00eako\u015f\u00eena jina Kurd re, bi gel\u00ea Kurdistan re pi\u015ftgir im. Bij\u00ee t\u00eako\u015f\u00eena azadiya Kurdistan.\u201d<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Derw\u00ea\u015f M. FERHO De \u2018Rooie Nel\u2019, Nela Sor dihat bi navkirin. Ke\u00e7a gund\u00ee, w\u00earek, berxwed\u00ear \u00fb b\u00ea tirs. Dost \u00fb hevalbenda gel\u00ean bindest. \u015eore\u015fgera eng\u00ea sor, di nava h\u00eaz\u00ean par\u00eazger\u00ean maf\u00ean merov \u00fb gelan de hezkir\u00ee. Ji bo gelek kesan Jodie Fostera Flaman 80 saliya xwe qedand. Dema me di 1978 de Yek\u00eetiya Karker \u00fb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16472,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-37685","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37685","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=37685"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37685\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":37686,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37685\/revisions\/37686"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16472"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=37685"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=37685"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=37685"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}