{"id":37438,"date":"2021-02-19T13:40:43","date_gmt":"2021-02-19T11:40:43","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=37438"},"modified":"2021-02-19T13:40:43","modified_gmt":"2021-02-19T11:40:43","slug":"qeside","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=37438","title":{"rendered":"Qes\u00eede"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>S\u00eepan \u015e\u00eenda<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Gelek caran di v\u00ea quncik\u00ea de qala strana Kurd\u00ee \u00fb curey\u00ean w\u00ea t\u00eate kirin. L\u00ea bel\u00ea mirov her \u00e7end li ser strana Kurd\u00ee \u00fb dewlemendiya w\u00ea bisekine \u00fb biniv\u00eese ji, d\u00eesa ji mirov dib\u00eene ku her h\u00eaj gelek ti\u015ft hene ku mirov li ser m\u00fbz\u00eeka Kurd\u00ee b\u00eaje, biniv\u00eese \u00fb l\u00eabikole. Jiber w\u00ea div\u00ea bi taybet\u00ee ji hunermend\u00ean Kurd bi awayek\u00ee h\u00fbr, k\u00fbr \u00fb berfireh \u00fb li hem\u00fb dever\u00ean Kurdistan\u00ea li ser m\u00fbz\u00eeka Kurd\u00ee l\u00eakol\u00eenan bikin \u00fb wan p\u00ea\u015fk\u00ea\u015f\u00ee xwendevanan bikin. Jiber ku wel\u00ea diyar e h\u00eaj gelek curey\u00ean strana Kurd\u00ee nehat\u00eene l\u00eakol\u00een kirin. Cureyek ji strana Kurd\u00ee j\u00ea Qes\u00eede ye. Qes\u00eede, stran\u00ean ol\u00ee y\u00ean bi Kurd\u00ee ne. Ev curey\u00ea strana Kurd\u00ee ji aliy\u00ea mela, sof\u00ee \u00fb derw\u00ea\u015fan ve her tim di nava gel \u00fb di mizgeftan de hatine gotin. Her \u00e7end di roja me de ev curey\u00ea stran\u00ea bero wenda b\u00fbn\u00ea ve ji di\u00e7e, bes bi sedan salan ev curey\u00ea strana Kurd\u00ee di nava gel de bi awayek\u00ee gelemper\u00ee \u00fb ge\u015f hatiye gotin. Kes\u00ean di\u00e7\u00fbn li ber feq\u00eetiy\u00ea di mizgeftan de xwe dielimandin qes\u00eedeyan \u00fb digotin. Herweha ew kes\u00ean sof\u00eet\u00ee ji dikirin d\u00eesa ji cemaet \u00fb \u015f\u00eax\u00ean xwe re qes\u00eede gotine. Ne di b\u00eeraya min de, l\u00ea bel\u00ea mezin car\u00ea behs dikin \u00fb dib\u00eajin derw\u00ea\u015f bi erban\u00ean xwe ve di\u00e7\u00fbn diyar diyar digeriyan \u00fb qes\u00eede digotin. Herweha d\u00eesa mezinan gelek caran ji min re behs kirine ku dema \u015f\u00eax di\u00e7\u00fbn \u00eer\u015fad\u00ea (r\u00eaya rast n\u00ee\u015fan kirin), derw\u00ea\u015f \u00fb sof\u00ee ji p\u00eare di\u00e7\u00fbn, gund \u00fb gund, bajar bi bajar di geran, li erban\u00ea didan \u00fb qes\u00eede digotin. Ew qes\u00eedey\u00ean ku wan derw\u00ea\u015f \u00fb sofiyan digotin ji li ser P\u00eaxember \u00fb \u015f\u00eax\u00ean ter\u00eeqatan \u00fb mezin\u00ean ol\u00ee hatine niv\u00eesandin \u00fb gotin. Herweha ev curey\u00ea stran\u00ea di hey\u00eeva remezan\u00ea de di nava civaka misilman de gelek ge\u015f \u00fb gurr b\u00fbye. Di hey\u00eeva remezan\u00ea de li gelek k\u00fb\u00e7ke \u00fb civatan de hetan\u00ee dem\u00ea pa\u015f\u00eev\u00ea mela, sof\u00ee \u00fb derw\u00ea\u015fan li erban\u00ea dane \u00fb bere ji qes\u00eede gotine \u00fb v\u00ea kevne\u015fopiy\u00ea bi sedan salan dewam kiriye. Her \u00e7end di roja me de qes\u00eede di nava gel de hema b\u00eaje mir\u00ee ye ji, l\u00ea bel\u00ea li nav ter\u00eeqatan de h\u00ea ji qes\u00eede t\u00eane gotin.<br \/>\nMe got qes\u00eede bi pirran\u00ee li ser P\u00eaxember \u00fb \u015f\u00eax\u00ean ter\u00eeqatan \u00fb mezin\u00ean ol\u00ee hatine gotin \u00fb naveroka qes\u00eedan j\u00ee ji pesin \u00fb meth\u00ea wan p\u00eak t\u00ean. Qes\u00eede bi meqam\u00ean nerm t\u00eane gotin \u00fb carna deng\u00ea qes\u00eedeb\u00eaj\u00ee bilind dibe \u00fb deng\u00ea erbana w\u00ee gurr dibe, carna ji deng\u00ea erban\u00ea sist dibe \u00fb p\u00eal\u00ean deng\u00ea qes\u00eedeb\u00eaj\u00ee nerm dibe. Ev ji li gor\u00ee qe\u00eedey\u00ean qes\u00eed\u00ea ye. Ya rast mirov dikare b\u00eaje qes\u00eedey\u00ean li ser jiyana P\u00eaxember \u00fb \u015f\u00eax\u00ean ter\u00eeqatan hatine gotin pitir\u00ea xwe di nava sof\u00ee \u00fb derw\u00ea\u015fan de belav in \u00fb ji aliy\u00ea wan ve hatine gotin. L\u00ea bel\u00ea li mizgeft\u00ean Kurdistan\u00ea de, mirov dikare b\u00eaje pitir\u00ea xwe helbest\u00ean Melay\u00ea Ciz\u00eer\u00ee \u00fb Feqiy\u00ea Teyran ji aliy\u00ea melan ve weke qes\u00eede hatine gotin. L\u00ea dema mirov ber\u00ea xwe didiy\u00ea pirr\u00ea mela pitir\u00ea xwe gir\u00eeng\u00ee dane helbest\u00ean Melay\u00ea Ciz\u00eer\u00ee \u00fb ew helbest bi meqam\u00ea qes\u00eedan gotine. Jiber v\u00ea yek\u00ea ji pirr\u00ean helbest\u00ean Melay\u00ea Ciz\u00eer\u00ee bi meqam\u00ea qes\u00eedan hatine tomar kirin. Yek ji van ji helbesta w\u00ee ya bi nav\u00ea H\u00ea Di Ber Qal\u00fbbelay\u00ea ye.<\/p>\n<p>H\u00ea di ber qal\u00fbbelay\u00ea belko ev `alem neb\u00fb<br \/>\n\u00c7erx \u00fb dewran dewr\u00ea gerd\u00fbn gunbed\u00ea m\u00eena neb\u00fb<\/p>\n<p>`Er\u015f \u00fb kurs\u00ee h\u00eaj di mexf\u00ee b\u00fbn di kenza qudret\u00ea<br \/>\nHusn\u00ea heq b\u00fb istiway\u00ea lami`a `i\u015fq\u00ea heb\u00fb<\/p>\n<p>Nehtib\u00fbn hukm\u00ea sifatan ew ji zat\u00ea lem-yezel<br \/>\n`A\u015fiq \u00fb me`\u015f\u00fbq-i yek b\u00fbn \u015fem` \u00fb hem perwane b\u00fb<\/p>\n<p>\u00ca, ew N\u00ee\u015fan\u00ee ye \u00fb ne ten\u00ea di helbesta Kurd\u00ee de, herweha di nav hem\u00fb c\u00eehan\u00ea de ew \u015fah\u00ea helbesta klas\u00eek e.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S\u00eepan \u015e\u00eenda Gelek caran di v\u00ea quncik\u00ea de qala strana Kurd\u00ee \u00fb curey\u00ean w\u00ea t\u00eate kirin. L\u00ea bel\u00ea mirov her \u00e7end li ser strana Kurd\u00ee \u00fb dewlemendiya w\u00ea bisekine \u00fb biniv\u00eese ji, d\u00eesa ji mirov dib\u00eene ku her h\u00eaj gelek ti\u015ft hene ku mirov li ser m\u00fbz\u00eeka Kurd\u00ee b\u00eaje, biniv\u00eese \u00fb l\u00eabikole. Jiber w\u00ea div\u00ea [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":25418,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-37438","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37438","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=37438"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37438\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":37439,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/37438\/revisions\/37439"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/25418"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=37438"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=37438"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=37438"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}