{"id":36710,"date":"2021-01-29T11:22:04","date_gmt":"2021-01-29T09:22:04","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=36710"},"modified":"2021-01-29T11:22:04","modified_gmt":"2021-01-29T09:22:04","slug":"gelo-her-tist-tesaduf-e","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=36710","title":{"rendered":"Gelo Her Ti\u015ft Tesaduf E?"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Idr\u00ees HENAN<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Her kes li benda roja 20 \u00c7ile b\u00fb. Dunya ji aliy\u00ea xwe ve \u00e7av\u00ean wan li ko\u015fka sp\u00ee b\u00fb. Efr\u00eeniy\u00ean li ko\u00e7beriy\u00ea j\u00ee \u00e7av\u00ean wan asoy\u00ean Efr\u00een\u00ea dipan. 20 \u00c7ila j\u00ee hat \u00fb derbas b\u00fb. Trump\u00ea kir\u00eat j\u00ee \u00e7\u00fb. L\u00ea h\u00eena \u00e7etey\u00ean Elnusra, bermahiy\u00ean DAI\u015e, d\u00fbvik \u00fb xwefiro\u015f\u00ean tirko li Efr\u00een\u00ea ne. H\u00eena j\u00ee ti\u015ftek heye bala mirovan dik\u00ea\u015fe; gelo \u00e7\u00fby\u00eena Trump\u00ea kir\u00eat \u00fb salvegera roja \u00eari\u015f\u00ean dagirkeriy\u00ea rasthatinek xwezay\u00ee yan \u00e7\u00eakirinek bi qast\u00ee b\u00fb?<br \/>\nDibe ku bala her kes\u00ee ki\u015fandibe? Dibe j\u00ee qet ti kes\u00ee mereq nekiribe? L\u00ea li gor\u00ee d\u00eeroka hi\u015fmendiya desthilatdaran ti\u015ftek\u00ee bi nav\u00ea tesaduf n\u00eene. Ji bo her ti\u015ft\u00ee amadekariyek heye. Dibe j\u00ee ew roja ko\u015fka sp\u00ee ne li gor\u00ee roja \u00eari\u015f\u00ean li ser Efr\u00een\u00ea be, l\u00ea b\u00ea guman roja \u00eari\u015f\u00ean li ser Efr\u00een\u00ea bi baldar\u00ee hatiye hilbijartin.<br \/>\n\u00c7awa ku b\u00eadengiya li hember\u00ee \u00eari\u015fan ne ji r\u00eaz\u00ea b\u00fb, \u00eero j\u00ee b\u00eadengiya li hember\u00ee it\u00eefaq\u00ean n\u00fb y\u00ean li ser v\u00eena gelan ne ji r\u00eaz\u00ea ye. D\u00eamek\u00ee lihevkirinek n\u00fb ya li gor\u00ee teraz\u00fbya ku w\u00ea serdest\u00ean ko\u015fka sp\u00ee y\u00ean n\u00fb ava bikin, w\u00ea hebe. \u00cad\u00ee ev d\u00ea bandorek \u00e7awa li ser v\u00ea rasthatin\u00ea bike, mewz\u00fbbehs e?.<br \/>\nBir\u00eavebir\u00ean ko\u015fka sp\u00ee, pi\u015ft\u00ee serdestiya wan a kurt, di derheq\u00ea palpi\u015fta terora c\u00eehan\u00ee Tirkiy\u00ea de raporek li ser zar\u00ea wezareta xaz\u00eeney\u00ea derxistin. Di rapor\u00ea de t\u00ea gotin ku; \u00e7etey\u00ean DAI\u015e bi pi\u015ftgiriya lojist\u00eek a Tirkiy\u00ea ji n\u00fb ve xwe zind\u00ee dikin. Ango; \u00e7etey\u00ean DAI\u015e h\u00eena j\u00ee pi\u015fta xwe bi Tirkiy\u00ea germ kirine ku palpi\u015fta w\u00ea ya heb\u00fbn\u00ea ye. W\u00ea \u00e7ax\u00ea j\u00ee, di sala 2019\u2019an de, dema ku h\u00eaz\u00ean koalisyona navnetewey\u00ee bi al\u00eekariya istixbarat\u00ee ya h\u00eaz\u00ean QSD, zilam\u00ea Tirkiy\u00ea El Bexdad\u00ee li Idlib\u00ea ku\u015ftin, dan xuyakirin ku El Bexdad\u00ee li cihek\u00ee li n\u00eaz\u00ee bargeheke tirkan a le\u015fker\u00ee xwe ve\u015fartib\u00fb. Berpirs\u00ean amer\u00eek\u00ee w\u00ea dem\u00ea ji Tirkiy\u00ea xwestin ku v\u00ea rasthatin\u00ea rave bike. L\u00ea guhek kerr \u00fb guhek ji kevir b\u00fb. Zilam\u00ea Amer\u00eeka y\u00ea w\u00ea dem\u00ea Trump\u00ea kir\u00eat, tev\u00ee spasiya h\u00eaz\u00ean QSD, pa\u015fiya Erdogan a r\u00fbt carek din ve\u015fart. Gelo ew j\u00ee tesaduf b\u00fb?<br \/>\nJi aliy\u00ea xwe ve ragihandina Tirkiy\u00ea guh\u00ean mirovan kun kiriye. Qa\u015fo rojane \u015faney\u00ean DAI\u015e digire. L\u00ea heman ragihandin behsa girtina kes\u00ean ku t\u00eak\u00eeliya Tirkiy\u00ea \u00fb \u00e7etey\u00ean DAI\u015e ya beoloj\u00eek e\u015fkere dikin nake. Di sala 2014\u2019an de, dema ku kemyon\u00ean istixbarata Erdoxan \u00fb Heqan F\u00eedan hewl didan bar\u00ea xwe bigih\u00een\u00ean \u00e7etey\u00ean DAI\u015e \u00fb Elqay\u00eede y\u00ean li S\u00fbriy\u00ea, hatin girtin. Li gor\u00ee w\u00ea j\u00ee l\u00eapirs\u00een hatin vekirin. Di encam\u00ea de, bi d\u00eemen, foto \u00fb belgeyan \u00eesbat b\u00fb ku hik\u00fbmeta APK-MHP pi\u015ftevan\u00ea sereke ya terora c\u00eehan\u00ee ye. Ya ba\u015f ew e, l\u00eapirs\u00eena w\u00ea dem\u00ea ya tirkan bi xwe ne ya kesek din b\u00fb. L\u00ea d\u00eesa j\u00ee l\u00eapirs\u00eener, rojnamevan \u00fb ek\u00eepa pol\u00ees, cendirme \u00fb qaziyan hem\u00fb wenda b\u00fbn. B\u00eadengiya navnetewey\u00ee ya w\u00ea dem\u00ea j\u00ee tesaduf b\u00fb?.<br \/>\nDi 18 \u00c7ile de, wez\u00eer\u00ea parastin\u00ea y\u00ea Tirkiy\u00ea serdana Bexda \u00fb Hewl\u00ear\u00ea dike. Ji bo \u00eemhakirina Tevgera Azadiy\u00ea hinek p\u00ea\u015fniyaran li herdu hik\u00fbmetan dike. Yan em \u00fb we, yan h\u00fbn \u00fb hik\u00fbmeta Ba\u015f\u00fbr, an ez \u00ea bi ten\u00ea \u00eari\u015f bikim. Leqandina herdu seriyan, gefxwarin\u00ean Erdoxan \u00fb d\u00fbvleqandina rej\u00eema \u015eam\u00ea li \u015eehba \u00fb Ciz\u00eer\u00ea j\u00ee tesaduf b\u00fb gelo?.<br \/>\nHer ti\u015ft li dora navenda h\u00eaz\u00ea dilebite. Zagona sermayey\u00ea wisa dib\u00eaje. Ji lew re j\u00ee, ti\u015ftek\u00ee bi nav\u00ea tesaduf \u00fb rasthatinan li w\u00ea navend\u00ea n\u00eene. Ten\u00ea xwer\u00eaxistin xwe radigire \u00fb hem\u00fb plan\u00ean ku qa\u015fo tesaduf in, xira dike. Efr\u00een be, dixwaze Ser\u00ea Kaniy\u00ea \u00fb Gir\u00ea Sp\u00ee be, ji xeta Cerablus \u00fb tevah\u00ee S\u00fbriy\u00ea bigire nav\u00ea, ancax bi v\u00ea \u015f\u00eawaz\u00ea b\u00eatin rizgarkirin. dervey\u00ee v\u00ea yek\u00ea, \u00e7\u00fby\u00eena li ber ling\u00ean rasthatinan e.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Idr\u00ees HENAN Her kes li benda roja 20 \u00c7ile b\u00fb. Dunya ji aliy\u00ea xwe ve \u00e7av\u00ean wan li ko\u015fka sp\u00ee b\u00fb. Efr\u00eeniy\u00ean li ko\u00e7beriy\u00ea j\u00ee \u00e7av\u00ean wan asoy\u00ean Efr\u00een\u00ea dipan. 20 \u00c7ila j\u00ee hat \u00fb derbas b\u00fb. Trump\u00ea kir\u00eat j\u00ee \u00e7\u00fb. L\u00ea h\u00eena \u00e7etey\u00ean Elnusra, bermahiy\u00ean DAI\u015e, d\u00fbvik \u00fb xwefiro\u015f\u00ean tirko li Efr\u00een\u00ea ne. H\u00eena [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":15993,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-36710","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/36710","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=36710"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/36710\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":36711,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/36710\/revisions\/36711"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/15993"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=36710"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=36710"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=36710"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}