{"id":36001,"date":"2021-01-08T11:15:59","date_gmt":"2021-01-08T09:15:59","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=36001"},"modified":"2021-01-08T11:15:59","modified_gmt":"2021-01-08T09:15:59","slug":"peywendiyen-ye-u-turkiye-durutiya-heskere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=36001","title":{"rendered":"Peywendiy\u00ean YE \u00fb Turkiy\u00ea, dur\u00fbtiya he\u015fkere"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Derw\u00ea\u015f M. Ferho<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Di civ\u00eena daw\u00ee ya rayedar\u00ean YE de (10-11\/12\/2020) yek ji xal\u00ean giring peywendiy\u00ean YE \u00fb Turkiy\u00ea b\u00fb. Her du al\u00ee bi awayek\u00ee cidd\u00ee li ser v\u00ea civ\u00een\u00ea rawestab\u00fbn. Endam\u00ean \u00e7end fraksiyon\u00ean cuda ber\u00ea civ\u00een\u00ea bang li hik\u00fbmet \u00fb rayedar\u00ean Ewrop\u00ee dikir ku tedb\u00eer\u00ean dar\u00ee\u00e7av li hember Turkiy\u00ea bigrin. L\u00ea xuya kir ku aliy\u00ea pi\u015ftgir\u00ean Turkiy\u00ea ber\u00ea biryar\u00ea dane er\u00eaniy\u00ea. Enca ne bi dil\u00ea Turkiy\u00ea be j\u00ee dur\u00fbt\u00ee ji encam\u00ea diherike.<br \/>\nHer roja di\u00e7e dewleta Turk ji soz \u00fb prens\u00eeb\u00ean esas\u00ee y\u00ean ber bi YE d\u00fbr dikeve. Sedem pirr b\u00fbn ku YE tedb\u00eer\u00ean dijwar bigre. Yek\u00eetiya Ewropa ji her kes\u00ee z\u00eadetir dizane ku r\u00eaznegirtina maf\u00ean merovan, dijminah\u00ee, zor \u00fb zilma li ser gel\u00ean navxwe,dewleta Turk s\u00fbc\u00ea merovatiy\u00ea \u00fb \u015ferr li Nagorno-Karabax, Bakur-Rojhilat\u00ea Suriy\u00ea, Iraq \u00fb Libya dike. Ew ba\u015f dizanin ku rayedar\u00ea Turk soza xwe ji bo bicihan\u00eena pirsgir\u00eaka penaber\u00ean ji Suriy\u00ea \u00fb Rojava hatine negirtiye. Ji ser\u00ee de dizanin der\u00fb dike \u00fb YE dixap\u00eene. Dizanin ku hik\u00fbmeta Turk bi xwe \u00e7etey\u00ean xwe di\u015f\u00eene Ewropa ku kes\u00ean sereke y\u00ean muxalefet\u00ea bidin ku\u015ftin. Dizanin ku hedefa rayedar\u00ean Turk ew e z\u00eadetir derfet\u00ean abor\u00ee bist\u00eene. Ji bo v\u00ea j\u00ee dosya xetera penaber \u00fb \u201cteror\u00eest\u00ean Kurd\u201d dike h\u00eancet. tehd\u00eed dike. Xwed\u00eagirav\u00ee ji bo guhertin\u00ean demokrat\u00eek p\u00eak werin her sal al\u00eekariya bi sedan milyonan Euro dixwaze. \u00db YE dizane ku be\u015fek\u00ee mezin ji wan sedmilyonan Euro ji bo \u015ferr\u00ea dij\u00ea Kurdan \u00fb b\u00eadengkrina muxalefeta demokrat\u00eek bikar tine. L\u00ea di ser\u00ee de Merkel Xanim, \u00e7end h\u00eaz\u00ean siyas\u00ee der\u00ee li ber tedb\u00eer\u00ean cidd\u00ee girtin.<br \/>\nH\u00eav\u00ee ew b\u00fb ku sanksiyon\u00ean abor\u00ee werin biryarkirin. Rawestandina prosesa endametiya YE ji ber ku Turkiy\u00ea yek gaveke demokrat\u00eek ber bi demokrasiy\u00ea neav\u00eatiye. Rawestandina firotina \u00e7ek\u00ean \u015ferr (silah\u00ean giran \u00fb sivik). H\u00eav\u00ee ew b\u00fb ku di ser\u00ee de Fransa, \u00cetalya, Yewnan\u00eestan \u00fb dewlet\u00ean skand\u00eenavya p\u00ea\u015fengiya biryareke weha bikin. L\u00ea \u00cetalya, Spanya \u00fb \u00e7end dewlet\u00ean din dest\u00ea xwe dan Almanya \u00fb ketin p\u00ea\u015f v\u00ea daxwaz\u00ea. Ev dewlet bi tu away\u00ee al\u00eegir\u00ea tedb\u00eer\u00ean ney\u00ean\u00ee \u00fb dijwar neb\u00fbn. Ji xwe rayedar\u00ean Turkiy\u00ea j\u00ee li h\u00eaviya v\u00ea yek\u00ea b\u00fbn. \u00db ji bo dewama al\u00eekariya sedmilyon\u00ean bela\u015f werin ku \u015ferr\u00ea xwe y\u00ea qir\u00eaj di hember Kurdan de bikar b\u00eene. Penaber\u00ean bi hezar belay\u00ee xwe gihandine Turky\u00ea j\u00ee li \u00e7ara ser\u00ea xwe bigerin.<br \/>\nSedema ku birayrek dijwar hember Turkiy\u00ea nehatiye stendin peywendiy\u00ean wan y\u00ean abor\u00ee ne. Li gor agahdariy\u00ean International Peace Institute in Stockholm, \u00eetalya \u00fb Spanya di navbera 2015 \u00fb 2019 de 43 % \u00e7ek firotine Turkiy\u00ea. Firotina \u00e7ek\u00ean Alman j\u00ee reqemeke pirr mezin e. Eger em exporta Almanya ber bi Turkiy\u00ea j\u00ee bikin ser de ew\u00ea reqem gelek\u00ee mezintir bibe.<br \/>\nDi 17\u00ea meha Qan\u00fbn 2020 de Enstituya Kurd\u00ee ya Bruksel\u00ea konferanseke intern\u00eat\u00ea amade kirib\u00fb. Her\u00e7end e ji hem\u00fb partiy\u00ean siyas\u00ee n\u00fbner hatib\u00fbn daxwazkirin, ji sedem\u00ean cuda bes ji du aliyan bersiv hat. Joris Nachtergaele \u00fb Ludo debrabander be\u015fdarb\u00fbn. Her du be\u015fdar li ser proje \u00fb l\u00eestik\u00ean dewleta Turk hemfikir b\u00fbn. Pirs, p\u00ea\u015fniyaz \u00fb daxwaz\u00ean guhdaran j\u00ee di v\u00ea \u00e7ar\u00e7ewey\u00ea de b\u00fbn. Pirran\u00ee j\u00ee hemfikir b\u00fb ku ciy\u00ea dewleta Turk, projeya Osmaniy\u00ean n\u00fb \u00fb \u00ceslamo-Turk di nava YE nine.<br \/>\nDi v\u00ea \u00e7ar\u00e7ewey\u00ea de hik\u00fbmeta Flaman li Belj\u00eeka, biryara firotina \u00e7ekan \u00fb her away\u00ea hevkariya le\u015fker\u00ee bi Turkiy\u00ea re rawestandib\u00fb. L\u00ea di temamiya Ewropa de yek her\u00eam gelek giran nay\u00ea.<br \/>\nBerjewendiy\u00ean jeopolit\u00eek \u00fb aboriya nav dewlet\u00ee, endametiya NATO p\u00ea\u015fiya hem\u00fb away\u00ean tedb\u00eer\u00ean dijwar digre. Ten\u00ea du ti\u015ft dikarin v\u00ea rew\u015f\u00ea biguhere. Raya gi\u015ft\u00ee \u00fb muxalefeta Ewropa \u00fb yekr\u00eaziya h\u00eaz\u00ean Kurdistan\u00ee.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Derw\u00ea\u015f M. Ferho Di civ\u00eena daw\u00ee ya rayedar\u00ean YE de (10-11\/12\/2020) yek ji xal\u00ean giring peywendiy\u00ean YE \u00fb Turkiy\u00ea b\u00fb. Her du al\u00ee bi awayek\u00ee cidd\u00ee li ser v\u00ea civ\u00een\u00ea rawestab\u00fbn. Endam\u00ean \u00e7end fraksiyon\u00ean cuda ber\u00ea civ\u00een\u00ea bang li hik\u00fbmet \u00fb rayedar\u00ean Ewrop\u00ee dikir ku tedb\u00eer\u00ean dar\u00ee\u00e7av li hember Turkiy\u00ea bigrin. L\u00ea xuya kir ku [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":15563,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-36001","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/36001","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=36001"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/36001\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":36005,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/36001\/revisions\/36005"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/15563"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=36001"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=36001"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=36001"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}