{"id":35481,"date":"2020-12-25T13:28:17","date_gmt":"2020-12-25T11:28:17","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=35481"},"modified":"2020-12-25T13:28:17","modified_gmt":"2020-12-25T11:28:17","slug":"bist-sal-pey-mahmud-baksi-re","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=35481","title":{"rendered":"B\u00eest sal pey Mahm\u00fbd  Baks\u00ee re"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Derw\u00ea\u015f M. FERHO<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Mahm\u00fbd Baks\u00ee, niv\u00eeskar\/rojnamevan\u00ea Kurdistan\u00ee, di kar\u00ea xwe de balk\u00ea\u015f b\u00fb. Di 23 saliya xwe de dest bi rojnamevaniy\u00ea dike \u00fb heta roja daw\u00ee j\u00ee domand. Li cem rojnamevaniy 22 pirrt\u00fbk niv\u00eesine.<br \/>\nDi sala 1944 de li Suphiy\u00ea, gund\u00ea Hezo (qeza \u00calih\u00ea), Bakur\u00ea Kurdistan ji dayik\u00ea b\u00fbye.<br \/>\nM. Baks\u00ee bi hem\u00fb aliy\u00ean xwe balk\u00ea\u015f b\u00fb. Netewhez, welatperwer b\u00fb. Di sala 1967 de di Batman Postasi de dest bi rojnamevaniy\u00ea dike.<br \/>\nDi 1968 de di nava ref\u00ean TIP\u00ea (Partiya Karkeran ya Turkiyey\u00ea) de xebata xwe ya siyas\u00ee kir. Pirt\u00fbka w\u00ee bi nav\u00ea Mezra Botan di 1969 de li Stembol\u00ea t\u00ea \u00e7apkirin. Pey w\u00ea j\u00ee berhem li pey berhem\u00ea hatine \u00e7apkirin.<br \/>\nDi w\u00ea dem\u00ea de kar\u00ea send\u00eeq\u00ea (DISK) j\u00ee didomand. Ji aliyek\u00ee de kar\u00ea send\u00eeq\u00ea, li aliy\u00ea din kar\u00ea siyas\u00ee di nava TIP\u00ea de \u00fb niv\u00ees \u00fb pirt\u00fbk\u00ean w\u00ee kete \u00e7av\u00ea dewlet\u00ea. Ji ber xebata xwe, bi h\u00eanceta ew kurd\u00eetiy\u00ea dike, doz l\u00ea hate vekirin. 15 sal cezay\u00ea girt\u00eegeh\u00ea j\u00ea re hate bir\u00een.<br \/>\n\u00cad\u00ee jiyana w\u00ee di xeter\u00ea de b\u00fb. Mecb\u00fbr ma welat terk bike. Di 1970 de ber\u00ea xwe da dervay\u00ea wel\u00eat. Li Almanya demeke kurt ma. Di 1971 de j\u00ee cunta le\u015fker\u00ee\/fa\u015f\u00eest darbe li Turkiy\u00ea kir. \u00cad\u00ee vegera M. Baks\u00ee dijwar ket. Di 1971 de ber\u00ea xwe da Sw\u00ead \u00fb li wira bi c\u00ee b\u00fb.<br \/>\nM. Baks\u00ee li Sw\u00ead j\u00ee kar\u00ea rojnamevan\u00ee \u00fb niv\u00eeskariya xwe domand. W\u00ee bi Kurd\u00ee, Turk\u00ee \u00fb Sw\u00ead\u00ee diniv\u00ees\u00ee. Pirt\u00fbk\u00ean w\u00ee bi ziman\u00ean Sw\u00ead\u00ee, Dan\u00eemark\u00ee, Elman\u00ee, Ingil\u00eez\u00ee, Norwec\u00ee, Turk\u00ee \u00fb Holand\u00ee hatine wergerandin. Enstituya Kurd\u00ee ya Bruksel\u00ea du ji pirt\u00fbk\u00ean w\u00ee wergerand \u00fb bi ziman\u00ea Holand\u00ee we\u015fand.<br \/>\nNiv\u00ees \u00fb berhem\u00ean w\u00ee ji aliy\u00ea dewleta Turk her tim m\u00eena xetereke mezin dihatin d\u00eetin \u00fb qedexe li ser wan peyda b\u00fbne. Tehd\u00eed li ser heb\u00fb. L\u00ea w\u00ee tu car kesayetiya xwe ya Kurd\u00eehez hunda nekir. Baweriya w\u00ee di Kurdheziya w\u00ee de pirr qew\u00een b\u00fb.<br \/>\nBaks\u00ee li siyasetvan, rojnamevan \u00fb niv\u00eeskar\u00ean xwed\u00eegirav\u00ee \u201cKurd\u201d ku bi Turk\u00ee diniv\u00ees\u00een, bi dilek\u00ee nerm, xwe\u015f nedin\u00ear\u00ee. W\u00ee ew \u201cdiz\u00ean w\u00eaje, kult\u00fbr, sitran, muz\u00eek \u00fb folklora Kurd\u00ee\u201d bi nav dikir. Di civ\u00een\u00ean be\u015fdar dib\u00fb de ev \u015ferr\u00ea taybet\u00ee dikir.<br \/>\nJi dema ROJ TV veb\u00fb heta daw\u00ee ser\u00ea \u00e7end mehan dihat Bruksel\u00ea \u00fb me hev did\u00eet. Ber\u00ee ew derkev\u00ea r\u00ea bi telefon\u00ea dipirs\u00ee \u201ctu \u00e7i dib\u00eaj\u00ee, xal \u00fb xwarz\u00ea \u00e7end rojan bi hevra bibuhur\u00eenin?\u201d Yan li mal m\u00eahvan b\u00fb, yan j\u00ee ji bo rehetiya xwe li hot\u00eala ser otoban\u00ea dima. Ji xwe me nav\u00ea w\u00ea hotel\u00ea kirib\u00fb \u201cHot\u00eala Baks\u00ee\u201d. Heftiy\u00ea du rojan j\u00ee ambulans\u00ea ew ji bo diyal\u00eez\u00ea dibir nexwe\u015fxan\u00ea.<br \/>\nHav\u00eena 2000\u00ee ez \u00e7\u00fbm Sw\u00ead \u00fb 10 roj li ba w\u00ee mam. Ji mal der nediket. Nexwe\u015fiya w\u00ee l\u00ea giran b\u00fbb\u00fb. Mixabin ji xeyn\u00ee Mehmed Uzun, rew\u015fenb\u00eer, dost \u00fb heval\u00ean ku Baks\u00ee gelek\u00ee qenc\u00ee bi wan kirib\u00fb l\u00ea nedipirs\u00een. Bo v\u00ea yek\u00ea j\u00ee gazin\u00ean xwe dikir.<br \/>\nMahm\u00fbd Baks\u00ee her tim bi h\u00eav\u00ee b\u00fb. Her tim digot \u201cxwarz\u00ea, roja em bi hevra herin Kurdistan\u00ea ne d\u00fbr e\u201d. Her tim dev biken, k\u00eafxwe\u015f b\u00fb. \u015eah\u00ee dikir civata t\u00ea. Li cem niv\u00eeskariy\u00ea deng\u00ea w\u00ee j\u00ee pirr xwe\u015f b\u00fb. Sitran\u00ean klas\u00eek\u00ean Kurd\u00ee distrand. Pirr caran digot \u201cdiviya ez stranb\u00eaj b\u00fbma, ne niv\u00eeskar\u201d.<br \/>\nDi 19\u00ea meha Qan\u00fbna 2000 de xebera nexwe\u015f belav b\u00fb. Mahm\u00fbd Baks\u00ee ji nav me ko\u00e7a daw\u00ee dikir. Elin Clason, hevala w\u00ee ya demdir\u00eaj, behsa \u015fandina cenaz\u00ea w\u00ee dike: \u201cMe cenaze \u015fand wel\u00eat. Baks\u00ee pirr hez ji gerr\u00ea dikir. Cenaz\u00ea w\u00ee j\u00ee bi \u015fa\u015f\u00eet\u00ee li \u00e7end bajar\u00ean Turkiy\u00ea gerriya, pa\u015f\u00ea giha\u015ft Amed\u00ea\u201d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Derw\u00ea\u015f M. FERHO Mahm\u00fbd Baks\u00ee, niv\u00eeskar\/rojnamevan\u00ea Kurdistan\u00ee, di kar\u00ea xwe de balk\u00ea\u015f b\u00fb. Di 23 saliya xwe de dest bi rojnamevaniy\u00ea dike \u00fb heta roja daw\u00ee j\u00ee domand. Li cem rojnamevaniy 22 pirrt\u00fbk niv\u00eesine. Di sala 1944 de li Suphiy\u00ea, gund\u00ea Hezo (qeza \u00calih\u00ea), Bakur\u00ea Kurdistan ji dayik\u00ea b\u00fbye. M. Baks\u00ee bi hem\u00fb aliy\u00ean xwe [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16472,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-35481","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35481","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=35481"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35481\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":35482,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35481\/revisions\/35482"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16472"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=35481"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=35481"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=35481"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}