{"id":35054,"date":"2020-12-11T15:59:46","date_gmt":"2020-12-11T13:59:46","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=35054"},"modified":"2020-12-11T15:59:46","modified_gmt":"2020-12-11T13:59:46","slug":"turkiye-disa-li-ber-deriye-ye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=35054","title":{"rendered":"Turkiye d\u00eesa li ber deriy\u00ea YE"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Derw\u00ea\u015f M. Ferho<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Di 10 \u00fb 11\u00ea Kan\u00fbn\u00ea ve civ\u00eena YE p\u00eak t\u00ea. Li cem gelek xalan yek ji rojev\u00ea prosesa endametiya Turkiy\u00ea ye. Goman heye ku bi awayek\u00ee cidd\u00ee were axaftin. Kiryar\u00ean van dem\u00ean daw\u00ee li Turkiy\u00ea, li Rojhilata Nav\u00een, Kafkasya \u00fb Deryaya Sp\u00ee sedema gelek bertekan e. Bi taybet\u00ee Fransa, Yewnan\u00eestan \u00fb Kibris serk\u00ea\u015fiya rexna Turkiy\u00ea dikin. Ji bo rew\u015f\u00ea ji bo xwe biguhere, ev \u00e7and roj in Erdogan j\u00ee xulamok\u00ean xwe \u015fandine Ewropa.<\/p>\n<p>Erdogan ji bo d\u00eesa bixap\u00eene meriv\u00ean xwe \u015fandine \u00fb li nav r\u00eavebir\u00ean Ewropa li pi\u015ftgiriy\u00ea digerin. Muweqet be j\u00ee dev ji dijminahiya Ewropa berdaye. L\u00ea bi pirran\u00ee nebe j\u00ee plan \u00fb kesayetiya Erdogan ba\u015f hatiye nas\u00een. Doh li ber bay\u00ea Rojhilat be, \u00eero dikare li ber bay\u00ea Rojava ye, sibe d\u00eesa Rojhilat yan j\u00ee aliyek\u00ee din govenda xwe dike. L\u00ea her tim di nava \u00e7ar\u00e7eweya Turko-Islam de dim\u00eene. Jib\u00eernebuye dema Erdogan, G\u00fcl, Davutoglu \u00fb lotikciy\u00ean wan di sal\u00ean destp\u00eaka hik\u00fbmeta xwe de (2002) YE \u201cKoma Xiristiyanan\u201d hevalbend\u00ean Siyon\u00eezm\u00ea bi nav dikirin.<\/p>\n<p>L\u00ea, YE j\u00ee di gelek deman de bi derew \u00fb l\u00eestik\u00ean hik\u00fbmet\u00ean Turkiy\u00ea t\u00eane xapandin. Yan j\u00ee naxwazin rastiya w\u00ea dewlet\u00ea qab\u00fbl bikin. Rola Angela Merkel \u00fb hin rayedar\u00ean din giran e. Berjewendiy\u00ean abor\u00ee, peywendiy\u00ean dewlet\u00ee gelek caran \u00e7avan kor, guhan kerr dikin. Ji her kes\u00ee z\u00eadetir dizanin ku li Turkiy\u00ea biqas\u00ee misqalek\u00ea r\u00eazdariya maf\u00ean merovan nabe. Bi awayek\u00ee gi\u015ft\u00ee ew welat z\u00eendaneke b\u00ea d\u00eewar e. Ji roja avab\u00fbna dewleta Turkiy\u00ea, ji Peymana di navbera Yek\u00eetiya Abor\u00ee ya Ewropa \u00fb Turkiy\u00ea de hatiye \u00eemzekirin heta \u00eero tu guhertin\u00ean ber bi demokrasiy\u00ea p\u00eak nehatine. YE v\u00ea dib\u00eene, zane, l\u00ea d\u00eesa bi salan e bi sed milyonan Euro didin Turkiye ji bo qa\u015fo demokras\u00ee li Turkiy\u00ea p\u00eak were.<\/p>\n<p>Rastiyeke din heye. Ne bes Erdogan \u00fb lotikciy\u00ean w\u00ee ji v\u00ea rew\u015f\u00ea, ji dep \u00fb dolab\u00ean dewleta Turk berpirsiyarin. Heta niha k\u00ee hatibe ser kurs\u00ee bi muxalefet\u00ea ve bi w\u00ee m\u00eajiy\u00ea xwe y\u00ea Pan-Turkizm\u00ea kar kirine. Niha j\u00ee \u00efslamo-Turk\u00e7itiy\u00ea dikin. Tekc\u00ee, le\u015fker\u00ee, fa\u015f\u00eest, n\u00eejadpar\u00eaz in. Tek-tuk kes\u00ean demokrat\u00ean durust li Turkiy\u00ea her tim li ber \u015fek \u00fb pekan \u00e7\u00fbne \u00fb neb\u00fbne xwed\u00ee gotin \u00fb biryar. Bi dehhezaran b\u00eerewer, siyasetvan, rojnamevan, niv\u00eeskar, hunermend hatine z\u00eendankirin. Z\u00eendankirina 16 parlementer, 48 \u015fahredar ji \u00fbn hezar\u00ean din ji HDP ji sedema b\u00eer \u00fb raman\u00ean xwe li ber \u00e7avan e.<\/p>\n<p>Ne huquq heb\u00fbye ne j\u00ee hedefa v\u00ea dewlet\u00ea ber bi qerax\u00ea hiq\u00fbq\u00ea ve \u00e7\u00fbye. Her roja di\u00e7e xerabtir dibe.<\/p>\n<p>Rayedar\u00ean YE di 11 \u00fb 12\u00ea Qan\u00fbn\u00ea de civ\u00eena xwe p\u00eak t\u00eenin. Pirran\u00ee nebe j\u00ee gelek berpirsiyar\u00ean YE v\u00ea car\u00ea dixwazin dersek\u00ea bidin dewleta Turk. Macron ji Fransa tev Yewnanistan \u00fb Kibris bi v\u00ea biryar\u00ea xuya dikin. \u00c7end hik\u00fbmet\u00ean YE, netew\u00ee yan j\u00ee her\u00eam\u00ee, bi v\u00ea yek\u00ea re hemfikir in. Biryar \u00fb daxwaza ku hik\u00fbmeta Flanderen li ser v\u00ea mijar\u00ea stendiye balk\u00ea\u015f e. Serokwez\u00eer\u00ea Her\u00eama Flanderen Jan Janbon di daxuyaniya xwe de behsa v\u00ea mijar\u00ea dike \u00fb bi awayek\u00ee he\u015fkere dib\u00eaje \u201c\u00ead\u00ee bes e, em \u00e7av \u00fb guh\u00ean xwe ji Turkiy\u00ea re negrin. Turkiye al\u00eekariya ku em ji bo refaha civak\u00ee, huq\u00fbq\u00ee, perwerd\u00ea didin ji bo armanc\u00ean \u015ferr\u00ea derdor\u00ea xwe bi kar t\u00eene\u201d.<\/p>\n<p>Gotin\u00ean Erdogan: \u201cem bi \u015fahb\u00fbna xwe mafdar in, ji ber ku em Ewrop\u00ee ne\u201d v\u00ea car\u00ea w\u00ee ji rexne \u00fb biryar\u00ean dijwar xelas nake. Loma w\u00ee, tir\u015fikciy\u00ean w\u00ee \u00fb gelek\u00ean din ji s\u00eestema dewlet\u00ea xw\u00eena sedhezaran rijandine. Bi sedhezaran kes z\u00eendan kirine. Bi milyonan kes ko\u00e7ber kirine.<\/p>\n<p>YE \u00ead\u00ee dib\u00eene ku hedefa dewleta Turk p\u00eakan\u00eena \u00eemparatoriyeta Osman\u00ee ye. YE jib\u00eer \u00a0nekiriye ku daxwaza S-400 ji Rusya kiriye.<\/p>\n<p>H\u00eav\u00ee ew e ku YE dewletek weha nake bela ser\u00ea xwe.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Derw\u00ea\u015f M. Ferho Di 10 \u00fb 11\u00ea Kan\u00fbn\u00ea ve civ\u00eena YE p\u00eak t\u00ea. Li cem gelek xalan yek ji rojev\u00ea prosesa endametiya Turkiy\u00ea ye. Goman heye ku bi awayek\u00ee cidd\u00ee were axaftin. Kiryar\u00ean van dem\u00ean daw\u00ee li Turkiy\u00ea, li Rojhilata Nav\u00een, Kafkasya \u00fb Deryaya Sp\u00ee sedema gelek bertekan e. Bi taybet\u00ee Fransa, Yewnan\u00eestan \u00fb Kibris [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16520,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-35054","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35054","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=35054"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35054\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":35055,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/35054\/revisions\/35055"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16520"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=35054"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=35054"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=35054"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}