{"id":33878,"date":"2020-11-02T11:01:58","date_gmt":"2020-11-02T09:01:58","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=33878"},"modified":"2020-11-02T11:01:58","modified_gmt":"2020-11-02T09:01:58","slug":"pediviya-erdogan-bi-ser-heye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=33878","title":{"rendered":"P\u00eadiviya  Erdogan bi  \u015fer heye"},"content":{"rendered":"<p><em><strong> Mihemed \u015eAH\u00ceN<\/strong> <\/em><\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee desthilatdariya AKP\u2019\u00ea ya 18 salan civak\u00ean Tirkiyey\u00ea di her war\u00ee de bi welateke r\u00fbxand\u00ee \u00fb aboriyeke t\u00eak\u00e7\u00fby\u00ee re r\u00fbbir\u00fb ne.<br \/>\nV\u00eerusa pandemiy\u00ea cov\u00eed-19 riz\u00eeb\u00fbn \u00fb t\u00eak\u00e7\u00fbyina pergala desthilatdariya AKP\u2019\u00ea yek kes\u00ee bi awayeke zelal raxist ber \u00e7avan. Qa\u015fo bi mehan ji bo perwerdehiya onla\u00eene amadekar\u00ee kirib\u00fbn, qa\u015fo plansaziy\u00ean xwe y\u00ean alternat\u00eef a,b,c amade kirib\u00fbn. L\u00ea bi destp\u00eakirina perwerdehiy\u00ea ve derket hol\u00ea ku qet ti\u015ftek nekirine. Plansaziy\u00ean ku qa\u015fo amade kirib\u00fbn k\u00ear\u00ee ti\u015ftek nehatin, hem\u00fb yek bi yek t\u00eak \u00e7\u00fbn. Diyar b\u00fb ku pergala \u00eenternet\u00ea ya \u201cTirkiyeya mezin, dewlemend \u00fb h\u00eazdar\u201d bi qas\u00ee ya Bulgur\u00eestan\u00ea j\u00ee xurt n\u00eene. Derket hol\u00ea ku dewleta ku Erdogan her tim qala mezin b\u00fbn \u00fb dewlemendiya w\u00ea dik\u00ea muhtac\u00ea al\u00eekariya 10 tl ya hemwelatiy\u00ea xwe ye.<br \/>\nHikumeta AKP\u2019\u00ea heta \u00e7end roj ber\u00ea ji bo dolar \u00fb ewro z\u00eade nebin hem\u00fb derfet\u00ean xwe seferber kirin, n\u00eaz\u00eek\u00ea 120 milyar dolar rezerv\u00ean bankeya xwe ya navend\u00ee ji bo astengkirina bilindb\u00fbna dolar\u00ea xer\u00e7 kirin l\u00ea nakar\u00een p\u00ea\u015f\u00ee li bilindb\u00fbna dolar\u00ea bigrin. Ne\u00e7ar man tesl\u00eem bibin \u00fb li bilindb\u00fbna dolar ten\u00ea tema\u015fe bikin. Ne\u00e7ar\u00ee \u00fb b\u00eazariya xwe j\u00ee wek\u00ee guher\u00eena pol\u00eet\u00eekay\u00ea p\u00eanase kirin. Bi kurtah\u00ee pandemiy\u00ea di her war\u00ee de t\u00eak\u00e7\u00fbyin \u00fb riz\u00eeb\u00fbna desthilatdariya AKP\u2019\u00ea ya 18 salan raxist ber \u00e7avan.<br \/>\nBi hinceta pandemiy\u00ea civ\u00een, kongre, kombexat \u00fb hem\u00fb akt\u00eev\u00eetey\u00ean muxal\u00eefan qedexe ne, l\u00ea ji bo AKP\u2019\u00ea \u00fb al\u00eegir\u00ean wan ew qedexe derbasdar n\u00eenin. Serokomar\u00ea tirk bi nasnameya xwe ya serok\u00ea AKP\u2019\u00ea daketiya qadan \u00fb yekbiyek be\u015fdar\u00ea kongrey\u00ean partiya xwe dibe. Erdogan di axaftin\u00ean kongrey\u00ean xwey\u00ean Melet\u00ee, Keyser\u00ee \u00fb Wan\u00ea de n\u00ee\u015fan da ku berdewama desthilatdariya xwe ten\u00ea di \u015fer \u00fb di bilindkirina hest\u00ean n\u00eejadperest \u00fb olperestiy\u00ea de dib\u00eene.<br \/>\nDiyare ku d\u00ea \u015fer\u00ea Erdogan ten\u00ea bi Ewropay\u00ea ve s\u00eenordar nemine. Heta ji dest\u00ea w\u00ee were d\u00ea eniya \u015fer fireh bike. D\u00ea hewl bide Emer\u00eeka \u00fb R\u00fbsyay\u00ea j\u00ee tavil\u00ea v\u00ea eniy\u00ea bike. Bi v\u00ee r\u00eabaz\u00ee dixwaze t\u00eak\u00e7\u00fbyina AKP\u2019\u00ea asteng bike, eniya al\u00eegir\u00ean xwe y\u00ean n\u00eejadperest \u00fb olperest xurt bike \u00fb temen\u00ea desthilatdariya xwe dir\u00eaj bike.<br \/>\nTi\u015ft\u00ea ku serok\u00ea AKP\u2019\u00ea Erdogan sernav\u00ea hikumeta xwe bide civak\u00ea nemaye. \u00cad\u00ee nikare civak\u00ea bi h\u00eav\u00ee \u00fb bendewariy\u00ean vala eware bike \u00fb bixap\u00eene. Di diyarkirina rojev\u00ea de j\u00ee zehmetiyan dik\u015f\u00eene. Tam di p\u00eavajoyeke wisa de serdegirtina Cam\u00ee ya li Elmanyay\u00ea \u00fb kar\u00eekator\u00ea ku careke din li Fransay\u00ea t\u00ea rojev\u00ea \u00fb p\u00eave gir\u00eaday\u00ee nirxandina Macron a li ser \u00eeslamiyet\u00ea digih\u00eejin hewara Erdogan. Ji bo bilindkirina eniya \u015fer \u00fb ji bo bilindkirina hest\u00ean eniya n\u00eejadperest \u00fb olperest\u00ean al\u00eegirin xwe ev fersendeke mezin b\u00fb. Weke ku xeyn\u00ea w\u00ee tu kes nikare parazvaniya \u00eeslam\u00ea bike \u015f\u00fbr\u00ea ki\u015fandiye \u00fb daketiye qad\u00ea. Tu heqaret neman ku li serok dewlet\u00ea Fransay\u00ea Macron nekiribe. Cara yekem\u00een ber\u00ea t\u00eer\u00ean xwe dan Merkela dost\u00ea xwe j\u00ee. Ew bi fa\u015f\u00eezm\u00ea \u00fb \u015fopdariya hi\u015fmendiya H\u00eetler \u00fb Naz\u00ee tewanbar kirin. B\u00eaguman ev hevok\u00ean tewanbarker ji bo kes\u00ean Ewropay\u00ee heqaret\u00ean gelek giran in.<br \/>\nXwiya dike ku Erdogan \u00e7ikas\u00ee t\u00eak\u00e7\u00fbyina desthilatdariya xwe bib\u00eene d\u00ea ewqas\u00ee \u00ear\u00ee\u015fkar tevbigere. D\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ean xwe y\u00ean li dij\u00ee civaka kurd \u00fb li dij\u00ee dewletan j\u00ee bilind bike. Hevok\u00ean w\u00ee y\u00ean ku ji Emer\u00eekay\u00ea re dib\u00eaje \u201cTu n\u00eezan\u00ee bi k\u00ee re direqis\u00ee, biryar\u00ean te y\u00ean ambargoy\u00ea \u00e7ine qet dereng nem\u00eene, demildest t\u00eaxe meriyet\u00ea\u201d n\u00ee\u015fan didin ku d\u00ea di firehkirina eniya \u015ferde s\u00eenor nasnake.<br \/>\nBi kurtah\u00ee Erdogan di van kongreyan de dir\u00fb\u015fmeya hikumeta AKP-MHP\u2019\u00ea ya n\u00fb diyar kir. \u201cJi bo bekaya deshilatdariya yek kes\u00ee, li hundir \u015fer, li derve \u015fer\u201d<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Mihemed \u015eAH\u00ceN Pi\u015ft\u00ee desthilatdariya AKP\u2019\u00ea ya 18 salan civak\u00ean Tirkiyey\u00ea di her war\u00ee de bi welateke r\u00fbxand\u00ee \u00fb aboriyeke t\u00eak\u00e7\u00fby\u00ee re r\u00fbbir\u00fb ne. V\u00eerusa pandemiy\u00ea cov\u00eed-19 riz\u00eeb\u00fbn \u00fb t\u00eak\u00e7\u00fbyina pergala desthilatdariya AKP\u2019\u00ea yek kes\u00ee bi awayeke zelal raxist ber \u00e7avan. Qa\u015fo bi mehan ji bo perwerdehiya onla\u00eene amadekar\u00ee kirib\u00fbn, qa\u015fo plansaziy\u00ean xwe y\u00ean alternat\u00eef a,b,c [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":30406,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-33878","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33878","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=33878"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33878\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":33879,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33878\/revisions\/33879"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/30406"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=33878"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=33878"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=33878"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}