{"id":33707,"date":"2020-10-26T09:08:57","date_gmt":"2020-10-26T07:08:57","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=33707"},"modified":"2020-10-26T09:08:57","modified_gmt":"2020-10-26T07:08:57","slug":"lepirsina-hovitiya-dewleta-tirki-li-rojava-basur-u-nagorno-karabax","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=33707","title":{"rendered":"L\u00eapirs\u00eena Hov\u00eetiya Dewleta tirk\u00ee li Rojava, Ba\u015f\u00fbr \u00fb Nagorno-Karabax"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Derw\u00ea\u015f M. FERHO<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Di parlementoya Flaman de li Bruksel l\u00eapirs\u00een\u00ean balk\u00ea\u015f li ser hov\u00eetiya dewleta tirk\u00ee li hember Rojava \u00fb Nagorno-Karabax de dibin. Bi taybet\u00ee dagirkeriya Efr\u00een\u00ea \u00fb derdor\u00ea w\u00ea, hov\u00eetiya li wira dike \u00fb di v\u00ea dawiy\u00ea de bi Azerbeycan re h\u00ear\u00ee\u015f\u00ean li ser her\u00eama Nagorno-Karabax sedema fikar\u00ean gelek siyasetmedar \u00fb anal\u00eest\u00ean siyas\u00ee ne.<br \/>\nDi meha sibat\u00ea de \u00e7end parlementeran daxwaz ji serokwez\u00eer\u00ea Flaman kirib\u00fbn ku h\u00ear\u00ee\u015f\u00ean dewleta Turk hember Rojava di hem\u00fb qad\u00ean kar\u00eena xwe de berbi\u00e7av bike, bide munaqe\u015fekirin \u00fb tedb\u00eer werin stendin. Bi berpirsiyar\u00ean YE re li ser biryarek cidd\u00ee were rawestan. Bi taybet\u00ee firotina hem\u00fb p\u00eadiviy\u00ean le\u015fker\u00ee, pol\u00ees \u00fb h\u00eaz\u00ean ewlekariy\u00ea ji Turkiy\u00ea re werin qedexekirin. Ji ber ku ev h\u00eaz van \u00e7ek \u00fb male din ji bo armanc\u00ean xwe y\u00ean dij\u00ee norm\u00ean demokrasiya Ewropa bi kar t\u00eenin.<br \/>\nHeman daxwaz \u00fb h\u00eav\u00ee pey h\u00ear\u00ee\u015f\u00ean Azerbeycan \u00fb Turkiy\u00ea li Nagorno-Karabax dubare b\u00fbn.<br \/>\nJi cotmeha 2019 de dewleta Turk b\u00ea navber h\u00ear\u00ee\u015f dibe ser Rojava \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan. Bi hevalbend\u00ean xwe, \u00e7etey\u00ean \u00ceslam\u00ee ve Efr\u00een zemt kirine. Ji w\u00ea dem\u00ea \u00fb vir de li w\u00ea her\u00eam\u00ea hov\u00eetiy\u00ea dike. Xelk ketiye bin zor \u00fb zilmeke b\u00eahempa. Di meha hez\u00eeran\u00ea de bombebarana Qend\u00eel, \u015eingal \u00fb Xakurk bi ser ya Rojava de z\u00eade b\u00fb. Rayedar\u00ean dewleta Turk xwed\u00ee girav\u00ee van h\u00ear\u00ee\u015f\u00ean xwe dij\u00ee teror\u00eezm\u00ea dike. Hedefa van h\u00ear\u00ee\u015fan j\u00ee Kurd in. H\u00eaz\u00ean ku bi bedel\u00ean giran, DAI\u015e tert\u00fbbela kirin. Hedef t\u00eako\u015f\u00een \u00fb destkeftiy\u00ean Kurdan ji bo jiyaneke bi r\u00fbmet xera bikin.<br \/>\nEv \u00e7end heft\u00ee ye ku dewleta Turk bi Azrebeycan re bi awayek\u00ee he\u015fkere h\u00ear\u00ee\u015f\u00ee her\u00eama Nagorno Karabax dike. Armanc dagirkirin, talan \u00fb paqijkirina her\u00eam\u00ea ji gel\u00ea, pirran\u00ee xiristiyan, li wira ye. Ji dema \u015ferr\u00ea sal\u00ean \u201890\u00ee heta niha ji 35 hezar kes z\u00eadetir kes hatiye ku\u015ftin, bi deh hezaran mecb\u00fbr mane ko\u00e7ber b\u00fbne. Di van heftiy\u00ean daw\u00ee de hov\u00eetiya dewleta Turk \u00fb Azerbeycan h\u00ea z\u00eadetir e \u00fb dibe sedema w\u00earankirina pirral\u00ee.<br \/>\nDaxwaz\u00ean berpirsiyar\u00ean YE, y\u00ean r\u00eaxistina ewlekar\u00ee \u00fb hevkariy\u00ea OSCE, ti encam ne girtine. Bersiv\u00ean rayedar\u00ean Turk \u00fb y\u00ean Azerbeycan\u00ea bi awayek\u00ee tehd\u00eedwar\u00ee didomin. Navbeynkaran j\u00ee cidd\u00ee nagrin.<br \/>\nLi ser h\u00ear\u00ee\u015f hov\u00eetiya dewlata tirk\u00ee hember Rojava, li Ba\u015f\u00fbr \u00fb Nagorno-Karabax bersiv\u00ean serokwez\u00eer\u00ea Flaman ne wek daxwaz\u00ean me bin j\u00ee, er\u00ean\u00ee b\u00fbn. W\u00ee bang\u00ee sef\u00eer\u00ea Turkiy\u00ea kiriye \u00fb rexna \u00fb goman\u00ean xwe he\u015fkere gotiye. Di hem\u00fb civ\u00een\u00ean navdewlet\u00ee de ev rexna xwe daye dubare kirin. Daxwaz kiriye ku heta dewleta Turk v\u00ea siyaseta xwe didome tedb\u00eer\u00ean konkr\u00eat, xurt \u00fb z\u00fb werin stendin \u00fb tedb\u00eeqkirin. Ji ber ku dewleta Turk di hem\u00fb aliyan de dij\u00ee norm\u00ean YE kar dike. Di berteka xwe de da zan\u00een ku hik\u00fbmeta Flaman bi biryare, heta mimkin bibe aliy\u00ean siyas\u00ee li nava Belj\u00eeka \u00fb Ewropa di v\u00ea \u00e7ar\u00e7ew\u00ea de hemfikir bib\u00eene \u00fb tevda li hember siyaseta Turkiy\u00ea ku di gelek waran de tehd\u00eeda nirx \u00fb norm\u00ean demokrasiya YE ye tevbigerin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Derw\u00ea\u015f M. FERHO Di parlementoya Flaman de li Bruksel l\u00eapirs\u00een\u00ean balk\u00ea\u015f li ser hov\u00eetiya dewleta tirk\u00ee li hember Rojava \u00fb Nagorno-Karabax de dibin. Bi taybet\u00ee dagirkeriya Efr\u00een\u00ea \u00fb derdor\u00ea w\u00ea, hov\u00eetiya li wira dike \u00fb di v\u00ea dawiy\u00ea de bi Azerbeycan re h\u00ear\u00ee\u015f\u00ean li ser her\u00eama Nagorno-Karabax sedema fikar\u00ean gelek siyasetmedar \u00fb anal\u00eest\u00ean siyas\u00ee ne. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":15047,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-33707","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33707","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=33707"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33707\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":33708,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/33707\/revisions\/33708"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/15047"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=33707"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=33707"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=33707"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}