{"id":32824,"date":"2020-09-25T10:05:02","date_gmt":"2020-09-25T08:05:02","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=32824"},"modified":"2020-09-25T10:05:02","modified_gmt":"2020-09-25T08:05:02","slug":"fasizm-mejiye-xerabe-ye-u-suc-e","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=32824","title":{"rendered":"Fa\u015f\u00eezm mej\u0131y\u00ea xerabe ye  \u00fb s\u00fbc e!"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Medeni FERHO<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Demildest, em b\u00eajin, fa\u015fizm m\u00eajiyek\u00ee xerabe ye, ku\u015ftina \u015faristan\u00ee \u00fb nirx\u00ean mirovaniy\u00ea ye.<br \/>\nFa\u015f\u00eezma li Tirkiy\u00ea xwed\u00ee bingehek d\u00eerok\u00ee ye \u00fb \u201cmen\u015fe-\u00ee metr\u00fbk\u201de. \u00c7avkaniy\u00ean kl\u00eemat\u00ean w\u00ea j\u00ee, \u015f\u00fbr e, li ser bingeha \u201ccopy-kultur\u201d\u00ea hatiye ava kirin. Di copy k\u00fblt\u00fbr de, tore n\u00eene.<br \/>\nDi d\u00eeroka Komara Tirkiy\u00ea de tore, li gor\u00ee desthilatdaran diguhere.<br \/>\nDema ku desthilatdar\u00ee, serdemeke dir\u00eaj li ser kar dim\u00eene, art\u00ea\u015fa dew\u015firme j\u00ee dest dideyne ser desthilatdariy\u00ea \u00fb toreya, \u201cmen\u015fe-\u00ee metr\u00fbk\u201d ya pa\u015fay\u00ean Osman\u00ee dike prat\u00eek\u00ea.<br \/>\nXwendevan dikarin b\u00eajin, desthilatdariya AKP\/MHP\u00ea, serdemek dir\u00eaj e li ser kar e \u00fb darbe \u00e7\u00eaneb\u00fb. Rast e, em bi gotina Ocalan \u201ctore \u00e7i be, pa\u015feroj j\u00ee ew e\u201d formulasyonek\u00ea bikin.<br \/>\nYek: Desthilatdariya AKP\/MHP\u00ea, m\u00eeratzadey\u00ea darbeya fa\u015f\u00eest ya 12\u00ea \u00celon\u00ea ye \u00fb bi xwe darbekar e\u2026 Du: Desthilatdariya AKP\/MHP\u00ea, m\u00eeratzadey\u00ea \u00cett\u00eehad \u00fb Terak\u00ee ye \u00fb xwed\u00ee \u00eedeolojiya ixwan\u00ee ye\u2026<br \/>\nToreya ku, di destp\u00eaka damezrandina Komara Tirkiy\u00ea de hate dan\u00een, \u201c\u015fed\u00eed\u00ee\u201dya \u015fak\u00ee Topal Osman \u00fb \u201c\u015fed\u00eed\u00ee\u201dya Sakalli Nuredd\u00een Pa\u015fa ye. Par\u00eazer\u00ea van serok\u00ean \u00e7eteyan j\u00ee, yek; Mustafa Kemal e\u2026 Du, Fewz\u00ee \u00c7akmak e!&#8230;<br \/>\nEl Heq, di sed sal\u00ee de, magaz\u00eena kultura Tirkiy\u00ea bi pirt\u00fbkan hate dagirtin, bi c\u00eeldan ans\u00eekloped\u00ee, ferheng hatin niv\u00eesandin.<br \/>\nJi sed\u00ee 10 niv\u00eeskar\u00ean Tirk tenz\u00eeh dikim \u00fb car din dib\u00eajin; El Heq, teva copy ne \u00fb niv\u00eeskariya eyl\u00fbl\u00eest-tab\u00eest e, bi \u00eedeolojiya \u201cmen\u015fe-\u00ee metr\u00fbk\u201d \u00fb fa\u015f\u00eezma \u201craf\u00eez\u00ee\u201d niv\u00eeskariy\u00ea dikin.<br \/>\nDema ku mirov, behsa kultura Komara Tirkiy\u00ea dike, div\u00ea p\u00ea\u015f\u00ee, \u201cKolana Cagaloglu\u201d ku b\u00fb \u201ca\u015f\u00ea h\u00eartin\u201da kult\u00eara gelan b\u00eene b\u00eera xwe.<br \/>\nV\u00eace em vegerin destp\u00eak\u00ea \u00fb b\u00eajin: Kes\u00ea ku ahlak\u00ea w\u00ee nebe, dijmin\u00ea a\u015ftiy\u00ea, demokras\u00ee, edalet, d\u00eerok, k\u00fblt\u00fbr, felsef\u00ea, d\u00eerok \u00fb mirov\u00ean aq\u00eel \u00fb l\u00eederan e. Ev xislet\u00ean d\u00fbr\u00ee \u201cwesf\u201d \u00fb \u201cxislet\u201d \u00fb nirx\u00ean \u00eensan\u00ee di kesayeta Erdogan de kom b\u00fbne.<br \/>\nEger, felsefe, xwed\u00ee h\u00eaza bidestxistina rast\u00ee \u00fb t\u00eagihi\u015ftina rastiyan be, demildest em dikarin li cem Erdogan, \u00e7end nav\u00ean din ku Kurd in j\u00ee r\u00eaz bikin.<br \/>\nMixabin, ev nav ji Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea ne. Ez \u201csehwen\u201d van gotinan nab\u00eajin: Eger li civatek ji huner \u00fb felsef\u00ea wer\u00ea d\u00fbr kirin, wek ku Nietzsche dib\u00eaje; nirx\u00ean bi keda mirovaniy\u00ea ya hezar salan hatine bidestxistin teva t\u00eak di\u00e7in.<br \/>\nEv j\u00ee, d\u00eetina Sartre ya berterefkirina \u201cmirov\u00ea kollekt\u00eef\u201de.<br \/>\nMixabin, desthilardar\u00ean her\u00eama Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea di v\u00ee war\u00ee de gunehkar in.<br \/>\nMe \u00e7ima ev gotin\u00ean ji \u201csehwen\u201d d\u00fbr, di derbar\u00ea rayedar\u00ean Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea de gotin?<br \/>\nEm hinek\u00ee vekin: Di van roj\u00ean ku, Erdogan; yek, li Bakur\u00ea Kurdistan\u00ea, li Ba\u015f\u00fbr \u00fb Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea baregeh\u00ean esker\u00ee \u00fb qereqolan \u00e7\u00eadike; du, li Tirkiy\u00ea SS\u00ean xwe ava dik\u00ea de; li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea j\u00ee, PDKe, li gor\u00ee plan\u00ea Tirkiy\u00ea li s\u00eenor\u00ea Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea qereqolan \u00e7\u00eadike, du, p\u00ea\u015fmerge ji h\u00eaza Kurdistan\u00ee derxistine kirina \u00e7ekdar\u00ean xwe, s\u00ea, ambargoya li ser Mexmur\u00ea didom\u00eene, \u00e7ar, li dij\u00ee \u015eingal\u00ea l\u00eestik\u00ean kontrawar\u00ee dike, p\u00eanc \u00fb her\u00ee giring \u00fb sosret \u00fb b\u00eaxelat; dagirkeriya dewleta Tirk me\u015fr\u00fb dike.<br \/>\nXaleke din \u00fb balk\u00ea\u015f; Ligel M\u00ceTa Tirkiy\u00ea \u00fb efser\u00ean art\u00ea\u015fa Tirk, n\u00fbner\u00ean SADAT j\u00ee, (1) li Her\u00eama Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea, \u015f\u00eawirmendiya le\u015fker\u00ee ya PDK\u00ea dike\u2026<br \/>\nFa\u015f\u00eezm, s\u00eestemek devlet\u00ee ye; li Her\u00eama Ba\u015f\u00fbr desthilatdar\u00ee heye, devlet n\u00eene. L\u00eeder hene, xwe azad \u00fb xwed\u00ee \u00eerade nab\u00eenin, civak\u00ea j\u00ee dibin zept\u00fbrept\u00ea de digirin. Di \u015fer\u00ean netewey\u00ee de, \u201cyek l\u00eeder\u201d \u015fert\u00ea neb\u00ea nabe ye; li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea l\u00eeder pirr in \u00fb pi\u015ft\u00ee referandum\u00ea, \u201c\u015ferek\u00ee ne \u015fer, \u015fer\u00ea tesl\u00eemiyet\u00ea\u201d \u00e7\u00eab\u00fb, h\u00eaz\u00ean PDK\u00ea \u00fb YNK\u00ea, b\u00eay\u00ee ku fi\u015fek\u00ea biteq\u00eenin ji bajar\u00ean Kurdistan\u00ea derketin \u00fb di kelih\u00ean Hewl\u00ear \u00fb Sil\u00eamaniy\u00ea de as\u00ea b\u00fbn. \u00c7etey\u00ean DAI\u015e\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ee \u015eingal\u00ea kirin, l\u00ea P\u00ea\u015femergey\u00ean PDK\u00ea, b\u00eay\u00ee fi\u015fek\u00ea biteq\u00eenin \u015eingal terk kirin, P\u00ea\u015fmergey\u00ean YNK\u00ea j\u00ee bi hawara \u015eingal\u00ea ve ne\u00e7\u00fbn.<br \/>\nEl Heq, li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea \u015fer heye; dewleta Tirk \u00ear\u00ee\u015f\u00ean dagirkeriy\u00ea daye dest p\u00ea kirin \u00fb Gerillay\u00ean azadiy\u00ea li dij\u00ee h\u00eaz\u00ean Art\u00ea\u015fa Tirk \u015fer dikin.<br \/>\nEl Heq, \u015fer heye, li her\u00eama par\u00e7ekir\u00ee, yan j\u00ee dabe\u015f kir\u00ee ya Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea \u015fer heye, PDKe, YNK \u00fb partiy\u00ean din y\u00ean siyas\u00ee li dij\u00ee dagirkeran \u015fer nakin; mixabin, desthilatdar\u00ee bi daxuyan\u00ee \u00fb kiryar\u00ean xwe, dagirkeriya dewleta Tirk me\u015fr\u00fb dikin. Tov\u00ea waweyl\u00ea ye!&#8230;<br \/>\nBa\u015f\u00fbr\u00ea ne dewlet e, par\u00e7eyek ji federasyona Iraq\u00ea ye, l\u00ea wek devletek\u00ea haraket dike \u00fb hevkariya fa\u015f\u00eezma devleta Tirkiy\u00ea dike. Fa\u015f\u00eezm, m\u00eajiyek\u00ea xerab\u00fby\u00ee ye \u00fb her Partiya Kurd, her h\u00eaza \u00e7ekdar ya Kurd, mecbur e \u00fb li dij\u00ee m\u00eajiy\u00ea xerab\u00fby\u00ee \u00fb \u00ear\u00ee\u015f\u00ean dagirkeriya fa\u015f\u00eezma Dewleta Tirk \u015fer bike.<br \/>\nReva ji v\u00ee \u015fert\u00ee, suc\u00ea d\u00eerok\u00ee ye.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Medeni FERHO Demildest, em b\u00eajin, fa\u015fizm m\u00eajiyek\u00ee xerabe ye, ku\u015ftina \u015faristan\u00ee \u00fb nirx\u00ean mirovaniy\u00ea ye. Fa\u015f\u00eezma li Tirkiy\u00ea xwed\u00ee bingehek d\u00eerok\u00ee ye \u00fb \u201cmen\u015fe-\u00ee metr\u00fbk\u201de. \u00c7avkaniy\u00ean kl\u00eemat\u00ean w\u00ea j\u00ee, \u015f\u00fbr e, li ser bingeha \u201ccopy-kultur\u201d\u00ea hatiye ava kirin. Di copy k\u00fblt\u00fbr de, tore n\u00eene. Di d\u00eeroka Komara Tirkiy\u00ea de tore, li gor\u00ee desthilatdaran diguhere. Dema [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":31769,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-32824","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32824","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=32824"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32824\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":32825,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32824\/revisions\/32825"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/31769"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=32824"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=32824"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=32824"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}