{"id":32159,"date":"2020-08-31T10:33:20","date_gmt":"2020-08-31T08:33:20","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=32159"},"modified":"2020-08-31T10:33:20","modified_gmt":"2020-08-31T08:33:20","slug":"destdireji-u-zimandirejiya-reveberen-dewleta-turk-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=32159","title":{"rendered":"Destdir\u00eaj\u00ee \u00fb zimandir\u00eajiya r\u00eaveber\u00ean dewleta Turk (1)"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Derw\u00ea\u015f M. FERHO<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Ev demek e ku dewleta Turk destdir\u00eajiy\u00ea di bin s\u00eewana gerra petrol \u00fb gaz\u00ea de li hember Yewnan\u00eestan dike. Mijar her\u00eam\u00ean derdor\u00ea girava Kastellorizo di Deryaya Sip\u00ee de ku dikeve nava ava Yewnan\u00ea ye. Ev c\u00ee, ev derdor ji aliy\u00ea r\u00eavebir\u00ean Turkiy\u00ea tac\u00eez dibe.<br \/>\nJi sedem\u00ean cuda, r\u00eavebir\u00ean dewleta Turk di ciy\u00ea xwe de rehet r\u00fbnanin. Ji bo kursiy\u00ea xwe saxlem di bin xwe de bih\u00ealin pirsgir\u00eak li ser pirsgir\u00eakan derdixin. Bi w\u00ee away\u00ee ber\u00ea \u00e7av \u00fb guh\u00ean xelk\u00ea xwe di bin nav\u00ea \u201cxeter\u00ean di hember heb\u00fbna dewleta Turk\u201d de didin aliyek\u00ee din. \u201cPirsgir\u00eak\u00ean nuh\u201d ku ew bi xwe diafir\u00eenin, dikin rojeva xelk\u00ea xwe.<br \/>\nEv sed sal e d\u00een dijmin\u00ea heb\u00fbna Kurda ye. B\u00ea\u015fek mezin \u00ee\u015fgal kiriye. Dijminahiya be\u015f\u00ean din dike.<br \/>\nEv \u00e7il sal e Tevgera Azadiya Kurdistan li Bakur, pa\u015f\u00ea statuya Ba\u015f\u00fbr ku \u00eero p\u00ea re \u201cdostaniy\u00ea\u201d dike di rojeva hik\u00fbmet\u00ean cuda de b\u00fb. Ji 2014 \u00fb vir de j\u00ee alternat\u00eeva s\u00eestema Rojava j\u00ea re b\u00fbye \u00ea\u015f \u00fb kul. Loma j\u00ee bi pirraniya kom\u00ean \u00e7etey\u00ean teror\u00eest\u00ean \u00ceslama rad\u00eekal re hevkar\u00ee \u00fb pi\u015ftgiriy\u00ea dike. Tev wan \u00ear\u00ee\u015fan dibe ser v\u00ea s\u00eestema nuh ku h\u00eaviy\u00ean mezin dide gel\u00ean cuda y\u00ean her\u00eam\u00ean Rojhilat.<br \/>\nJi sal\u00ean \u015f\u00east\u00ee ve be\u015fek ji Kibris \u00ee\u015fgal kiriye.<br \/>\nL\u00ea bi v\u00ea bes nake. Ji ber ku ew pirsgir\u00eakan li derva neafir\u00eene, nikare jiyana \u00eeqt\u00eedara xwe dir\u00eaj bike. Loma ew:<br \/>\nBi h\u00eaz\u00ean teror\u00eest re di destp\u00eaka 2018 de h\u00ear\u00ee\u015f bir ser Efr\u00een\u00ea \u00fb ew \u00ee\u015fgal kir. Hetan niha j\u00ee mil bi mil, dest di dest de bi h\u00eaz\u00ean teror\u00eest re li Efr\u00een\u00ea ye. Rojane h\u00ear\u00ee\u015f\u00ean her\u00eam\u00ean din li Rojava dike.<br \/>\nJi b\u00eest wargeh\u00ean le\u015fker\u00ee z\u00eadetir li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan e.<br \/>\nLe\u015fker\u00ea xwe \u015fande Libya \u00fb h\u00ea j\u00ee li wir bi c\u00ee ne.<br \/>\nEv demek e le\u015fker\u00ea xwe li Azerbeycan \u00fb Qatar j\u00ee bi c\u00ee kirye.<br \/>\nHeta niha ev destdir\u00eaj\u00ea j\u00ea re qedeha ye. Xelk\u00ea xwe j\u00ee kerr \u00fb kor kiriye. Loma destdir\u00eajiy\u00ean nuh, rojane di zeryaya sp\u00ee de li nava her\u00eam\u00ean Yewnaniyan da destp\u00eakirin.<br \/>\nYewnan bi van kiryar\u00ean qir\u00eaj ne xwe\u015f in. \u00c7end\u00een car e dewleta Turk aghdar dike. L\u00ea rayedar\u00ean Turk guh\u00ea xwe nadin van agahdariyan \u00fb destdir\u00eaji\u00ean xwe didome. Loma \u00e7end ke\u015ftiy\u00ean xwe y\u00ean \u015ferr \u015fandin derdor\u00ea girava Kastellorizo. Dewleta Turk j\u00ee h\u00eaz\u00ean xwe y\u00ean \u015ferr \u015fandin w\u00ea her\u00eam\u00ea. Bi ser de j\u00ee b\u00ea minet e. Erdogan j\u00ee h\u00ea z\u00eadetir diaxive \u00fb dib\u00eaje ev girav y\u00ean Turkiy\u00ea ne. Xwed\u00eegirav\u00ee \u201cev girav 10 km ji s\u00eenor\u00ean Turkiy\u00ea, 580 km j\u00ee ji Yewnanistan d\u00fbr e. Bi her away\u00ee ev her\u00eam, bi girav\u00ea re dibe mal\u00ea Turkiy\u00ea\u201d.<br \/>\nDewleta Turk \u00fb rayedar\u00ean w\u00ea naxwazin b\u00eenin b\u00eera xwe ku bi peymana Lozan (1923) s\u00eenor pirr zelal hatib\u00fbn pejirandin. Zimandir\u00eajiyan dikin \u00fb dixwazin \u00e7end girav\u00ean n\u00eaz\u00ee Turkiy\u00ea d\u00eesa bikin male xwe. B\u00ear\u00ea niha j\u00ee \u00e7end caran li ser \u00e7end girav\u00ean pi\u00e7\u00fbk ev qir\u00eaj\u00ee kirib\u00fb l\u00ea poz\u00ea dewleta Turk hatib\u00fb firkandin.<br \/>\nJi dewlet\u00ean YE heta niha Fransa \u00fb \u00cetalya ev siyaseta dewleta Turk bi xwe ne xwe\u015f kirine. Bi awayek\u00ee he\u015fkere pi\u015ftgiriya Yewnan\u00eestan dikin. L\u00ea pirraniya dewlet\u00ean YE h\u00ea b\u00eadeng in \u00fb ev j\u00ee zimandir\u00eajiya rayedar\u00ean dewleta Turk dir\u00eajtir dike.<br \/>\nJi aliy\u00ea Rusya ve j\u00ee siyaseta bikaran\u00eena v\u00ea rew\u015f\u00ea ji bo berjewendiy\u00ean xwe y\u00ean startej\u00eek dixuye.<br \/>\nDi roj\u00ean p\u00ea\u015f me de ew\u00ea rew\u015f zelaltir bibe.<br \/>\nEger kiryar\u00ean le\u015fker\u00ee, di temamiya her\u00eam\u00ean ku destdir\u00eaj\u00ee \u00fb zimandir\u00eaj\u00ee kirine, di hember v\u00ea dewlet \u00fb r\u00eavebir\u00ean krim\u00eenal de p\u00eak ney\u00ean aloz\u00ee h\u00ea z\u00eadtir \u00fb k\u00fbrtir dibin. Eger tirseke xurt nekev\u00ea dil\u00ea wan ew\u00ea m\u00eena gur\u00ean har h\u00ear\u00ee\u015f\u00ean xwe bidom\u00eenin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Derw\u00ea\u015f M. FERHO Ev demek e ku dewleta Turk destdir\u00eajiy\u00ea di bin s\u00eewana gerra petrol \u00fb gaz\u00ea de li hember Yewnan\u00eestan dike. Mijar her\u00eam\u00ean derdor\u00ea girava Kastellorizo di Deryaya Sip\u00ee de ku dikeve nava ava Yewnan\u00ea ye. Ev c\u00ee, ev derdor ji aliy\u00ea r\u00eavebir\u00ean Turkiy\u00ea tac\u00eez dibe. Ji sedem\u00ean cuda, r\u00eavebir\u00ean dewleta Turk di ciy\u00ea [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":15563,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-32159","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32159","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=32159"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32159\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":32161,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/32159\/revisions\/32161"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/15563"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=32159"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=32159"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=32159"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}