{"id":30548,"date":"2020-07-03T09:43:43","date_gmt":"2020-07-03T07:43:43","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=30548"},"modified":"2020-07-03T09:43:43","modified_gmt":"2020-07-03T07:43:43","slug":"di-riya-jine-re-kolekirina-civake","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=30548","title":{"rendered":"Di Riya Jin\u00ea Re, Kolekirina Civak\u00ea"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>N\u00fbr\u015fan H\u0130S\u00caN<\/strong><\/em><\/p>\n<p>\u015eer\u00ea c\u00eehan\u00ea y\u00ea s\u00eayem\u00een ku niha di her\u00eama Rojhilata Nav\u00een de t\u00ea me\u015fandin, \u00fb her\u00ee z\u00eade li ser coxrafiya Kurdistan\u00ea gurr b\u00fbye, di rastiya xwe de \u015fer\u00ea di navbera du xet\u00ean bingeh\u00een ango du s\u00eestem\u00ean dijber e. S\u00eestema yekem s\u00eestema civaka kevnar a day\u00eeksalar\u00ee ye \u00fb bi t\u00eageha civaka neol\u00eet\u00eek t\u00ea naskirin, s\u00eestema duyem\u00een s\u00eestema c\u00eeneyat\u00ee, baviksalar\u00ee, n\u00eart\u00ee, batiryark\u00ee ye. \u00cad\u00ee ev li ber \u00e7av\u00ean c\u00eehan\u00ea zelal e ku h\u00eaz\u00ean hegemon dixwazin projeya demokras\u00ee \u00fb azadiya gelan a Bakur \u00fb Rojhilat\u00ea S\u00fbriy\u00ea t\u00eak bibin ku tecrubeya yekem\u00een di d\u00eeroka Rojhilata Nav\u00een a p\u00eanc hezar salan e.<br \/>\nProjeya Demokrasiy\u00ea bi isl\u00fbb\u00ea destgiritina mijara azadiya jin hat naskirin ku azadiya jin bi azadiya civak\u00ea ve gir\u00ea dide \u00fb li gel w\u00ea j\u00ee xwezaya ku di bin desthilatdariya mirovan de ye azad dike \u00fb ferast\u00ean ekolojiy\u00ea disep\u00eene. Gev\u00ean prat\u00eek \u00ean hatine av\u00eatin di rola jinan a le\u015fker\u00ee, siyas\u00ee \u00fb civak\u00ee de b\u00fb mijara pesinandina gelek f\u00eelosof, zanyar, saziy\u00ean siv\u00eel, tevger\u00ean jinan \u00fb gelan ku xwe wek dost\u00ean Gel\u00ea Kurd li seranser\u00ee c\u00eehan\u00ea ragihandin. T\u00ea zan\u00een ku armanca sereke ya \u015fer\u00ea t\u00ea r\u00eavebirin tepisandina \u00e7ir\u00fbsk\u00ean azadiy\u00ea ye \u00fb hewildan\u00ean hi\u015ftina civakan di poz\u00eesyona nexwe\u015fiy\u00ea de ye ku diyalikt\u00eeka serwer_kole were parastin \u00fb civak bi jin, m\u00ear \u00fb zarok\u00ean xwe ve m\u00ea bim\u00eene.<br \/>\nKonsepta m\u00eab\u00fbna civak\u00ea ji d\u00eeroka yewnaniy\u00ean kevn hatiye, y\u00ean ku xort\u00ean ciwan ango (Xulam) ji bo t\u00eakiliy\u00ean cins\u00ee bikar tan\u00een. Digotin jin heybereke qir\u00eaj e \u00fb nabe ku mirov p\u00ea re bizewice, l\u00ea bel\u00ea feraseta ve\u015fart\u00ee li pi\u015ft van reftaran ewe ku v\u00eena xortan bi riya cins\u00ee were \u015fikandin \u00fb xort tev\u00ee civak\u00ea bi gi\u015ft\u00ee m\u00ea bibe \u00fb bi rih, la\u015f \u00fb hizr\u00ea xwe bikeve bin koledariy\u00ea. F\u00eelosof\u00ea navdar Platon y\u00ea ku wek f\u00eelosof\u00ea desthilatdariy\u00ea t\u00ea naskirin gelek teor\u00ee \u00fb bihane ji bo sepandina v\u00ea hegemoniya civak\u00ee dane. T\u00eakiliya cins\u00ee di civaka day\u00eeksalar\u00ee de t\u00eakiliyeke hevseng b\u00fb \u00fb bi mebesta xwe z\u00eadekirin\u00ea b\u00fb \u00fb jin t\u00ea de h\u00eaman\u00ea p\u00eeroz b\u00fb ku berpirsyara jiyan, parastin \u00fb zadxwarin\u00ea b\u00fb. L\u00ea pi\u015ftre t\u00eakiliyeke dan \u00fb standin\u00ea ku (m\u00ear t\u00ea de dibe_bi ser dikeve \u00fb jin j\u00ee dide_bi bin dikeve) derdikeve hol\u00ea. Ev jir\u00eaderketina xeter di dema perestgeh\u00ean dewleta Akad\u00ee de p\u00ea\u015f ket, \u00fb \u015eah Sargon\u00ea Akad\u00ee y\u00ea navdar yekem\u00een mala le\u015ffiro\u015fiy\u00ea \u00fb bazirganiya cins\u00ee vekiriye ku jin ji asta p\u00eeroziy\u00ea daketine asta ne mirovtiy\u00ea \u00fb ji cewher\u00ea xwe d\u00fbr ketine.<br \/>\nKiryar\u00ean ku dewleta tirk bi serpere\u015ftiya Erdoxan li Kurdistan\u00ea p\u00eak t\u00eene \u00fb s\u00fbc\u00ean ku dermaf\u00ea Gel\u00ea Kurd de dike, r\u00eabaz\u00ea rahib\u00ean sumeriyan y\u00ea kolekirina civakan n\u00ee\u015fan dide. Di bin nav\u00ea pirt\u00fbk\u00ean p\u00eeroz de hemley\u00ean qirkirin\u00ea destp\u00ea dikin. Erdoxan di bin nav\u00ea (s\u00fbreta Fetih) \u00fb Seddam j\u00ee ber\u00ea di bin nav\u00ea (s\u00fbreta Enfal) de bi deh hezaran gel\u00ea kurd ji hol\u00ea rakirin. Ev xapandina mezin bi sedhezaran mirovan b\u00eahi\u015f dike \u00fb kom\u00ean ji xwe nebawer \u00eeqna dike ku li ber deriy\u00ea wan bibin \u00e7etey\u00ean feday\u00ee \u00fb s\u00fbc\u00ean her\u00ee hov dermaf\u00ea mirovahiy\u00ea de bikin, bi bihaneya ku parastina gotina Xwed\u00ea dikin \u00fb ferman\u00ean Rahib_\u015eah_D\u00eektator ku ax\u00eaver\u00ea bi nav\u00ea xwed\u00ea ye p\u00eak b\u00eenin. Di v\u00ea \u00e7ar\u00e7ovey\u00ea de, ji bo ku civakb\u00fby\u00een\u00ea bi gi\u015ft\u00ee t\u00eak bibin, bi taybet jinan aramanc digrin \u00fb di kesayeta jin\u00ea de semboliya jiyan \u00fb domdariya azadiy\u00ea di\u015fk\u00eenin. Bi v\u00ea yek\u00ea r\u00fbmet_\u015ferefa civak\u00ea \u00fb v\u00eena heb\u00fbn\u00ea di\u00e7ewis\u00eenin. Di v\u00ea der\u00ea de, pirseke cewher\u00ee t\u00ea b\u00eera mirov; Heger la\u015f\u00ea jin\u00ea \u015ferefa civak\u00ea tems\u00eel dike, w\u00ea dem\u00ea la\u015f\u00ea m\u00ear \u00e7i tems\u00eel dike? \u00c7ima t\u00eageha \u015feref\u00ea evqas ji r\u00ea derketiye \u00fb di \u00e7ar\u00e7oveyeke teng de hatiye s\u00eenorkirin? Gelo \u015ferefa civak\u00ea ya rasteq\u00een ne di nirx\u00ean mirovahiy\u00ea \u00fb dadmendiya civak\u00ee de ne ku p\u00ea re hem\u00fb curey\u00ean perest\u00ee \u00fb tundiy\u00ea werin rakirin?!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00fbr\u015fan H\u0130S\u00caN \u015eer\u00ea c\u00eehan\u00ea y\u00ea s\u00eayem\u00een ku niha di her\u00eama Rojhilata Nav\u00een de t\u00ea me\u015fandin, \u00fb her\u00ee z\u00eade li ser coxrafiya Kurdistan\u00ea gurr b\u00fbye, di rastiya xwe de \u015fer\u00ea di navbera du xet\u00ean bingeh\u00een ango du s\u00eestem\u00ean dijber e. S\u00eestema yekem s\u00eestema civaka kevnar a day\u00eeksalar\u00ee ye \u00fb bi t\u00eageha civaka neol\u00eet\u00eek t\u00ea naskirin, s\u00eestema [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":30549,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-30548","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/30548","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=30548"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/30548\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":30550,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/30548\/revisions\/30550"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/30549"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=30548"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=30548"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=30548"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}