{"id":29170,"date":"2020-05-11T09:54:42","date_gmt":"2020-05-11T07:54:42","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=29170"},"modified":"2020-05-11T09:54:42","modified_gmt":"2020-05-11T07:54:42","slug":"doh-u-iro-u-careseri","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=29170","title":{"rendered":"Doh  \u00fb \u00eero \u00fb  \u00e7areser\u00ee"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Meden\u00ee FERHO<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Serdema desthilatdariya AKP\u00ea ya \u201cnekbet\u201d-felaket\u00ea ye.<br \/>\nTirkiy\u00ea, 100 sal\u00ee bi \u201cata\u201d, \u201c\u015fef\u201d \u00fb \u201cre\u00ees\u201d hat r\u00eavebirin. Siyaseta li gor\u00ee plan\u00ean qirkirina gelan, siyaseta inkar\u00ea, qanun\u00ean tunekirin\u00ea \u00fb burokrasiya nijadperest hate me\u015fandin. \u00cero \u201cre\u00ees\u201d \u00fb \u201cm\u00fbesseseya esker\u00ee \u00fb kontra\u201d li ser kar in.<br \/>\nL\u00ea avayiya bi kevir\u00ean re\u015f \u00fb xw\u00een\u00ea hatiye avakirin, ber bi h\u00earivandin\u00ea ve di\u00e7e. Div\u00ea Kurd \u00fb eniya demokrat ya Tirkiy\u00ea t\u00eako\u015f\u00eena xwe dijwar bikin..<br \/>\nEv zihniyet bi \u201cqitaqil\u00ee\u201d, bi serketin\u00ean esker\u00ee hate ava kirin, t\u00eakiliya w\u00ea bi \u00eedeoloj\u00ee \u00fb felsefeyek\u00ea re n\u00eene. Pa\u015fay\u00ean Osman\u00ee, bi \u00eedeolojiyeke ne \u00eedeoloj\u00ee, gel\u00ean li Anatolya \u00fb Kurdistan\u00ea, li paytextan j\u00ee muxalif\u00ean xwe berteref kirin. Ne Kemal\u00eezm \u00eedeoloj\u00ee ye, ne Turk-\u00ee \u00eeslama \u00cett\u00eehadiyan\u2026 Formulasyon\u00ean hi\u015fk y\u00ean siyaseta esker\u00ee ne.<br \/>\nJi ber v\u00ea yek\u00ea, sosyal demokrat\u00ean Tirkiy\u00ea, dew\u015firme \u00cesmet Inonu \u00fb dew\u015firme Ecev\u00eet j\u00ee, bi blok\u00ean fa\u015f\u00eest \u00fb kom\u00ean \u00e7ete re hevkar\u00ee kirin. Sed sal \u0131n ev politike, reng guhertiye l\u00ea bingeh ne guhertiye.<br \/>\nD\u00eeroka Komara Tirkiy\u00ea \u00e7ete \u00fb kontra ye: \u00cett\u00eehad\u00ee bi kontra dest bi kar kirin, p\u00ea\u015feng\u00ean Komara Tirkiy\u00ea j\u00ee heman r\u00eabaz bikar an\u00een. Di serdema damezrandina komar\u00ea de, Topal Osman heb\u00fb, pa\u015fay\u00ea \u00cett\u00eehad\u00ee Sakalli Nured\u00een heb\u00fb, \u00eero j\u00ee \u00e7etey\u00ean xan\u00e7er \u00fb pol\u00ees\u00ean ku li Nis\u00eab\u00een\u00ea \u00e7ek berdana zaroka 8 sal\u00ee hene.<br \/>\nC\u00fbdat\u00ee dem \u00fb mekan \u00fb nav in. L\u00ea kiryar newroz\u00ee ne \u00fb em nikarin bi n\u00ear\u00eenek il\u00eezyon li b\u00fbyer\u00ean wek xeleka zinc\u00eer\u00ea bin\u00earin.<br \/>\nSiyaset, nijadperest\u00ee, \u00eedeal \u00fb zihniyeta Komara Tirkiy\u00ea ji serdema Enwer \u00fb heta bi Erdogan, \u201cqitaqil\u00ee\u201dye, xeyal\u00ee ne. Xeyal\u00ean Enwer \u201cturan\u201d b\u00fb, xeyal\u00ean Erdogan j\u00ee emperetoriya \u00eeslam\u00ee ye. Qitaqil\u00ee, m\u00eajiy\u00ea xesand\u00ee ye, tez\u00ea wan \u015f\u00fbr e!&#8230;<br \/>\nDesthilatdariya AKP\u00ea du ser\u00ee ye, Erdogan \u00fb Bah\u00e7el\u00ee, yek emperetoriya \u00eeslam\u00eest xeyal dike, yek j\u00ee emperetoriya turan\u00eest. Her du j\u00ee ol\u00ea bikart\u00eenin, ol\u00eegar\u015fiyek hi\u015fk-n\u00eejad\u00ee ava kirine \u00fb pi\u015fta xwe dane pa\u015fver\u00fbtiya c\u00eehan\u00ea.<br \/>\nEm ji b\u00eer nekin, fa\u015f\u00eezma Erdogan \u00fb Bah\u00e7el\u00ee, tecrid li zindanan \u00fb li ser gel z\u00eade kirine. Tecr\u00eed \u00ead\u00ee siyaset e, qeyum siyaset e!&#8230; Ev pol\u00eet\u00eeqe her dem li Tirkiy\u00ea<br \/>\nserdest e \u00fb komar tu caran cemawer\u00ee neb\u00fbye, dmemokrat\u00eek neb\u00fbye.<br \/>\nNijadperestiya \u00eett\u00eehad\u00ee, \u00eero j\u00ee li Tirkiy\u00ea serdest e!..<br \/>\nDi hem\u00fb berxwedan\u00ean Kurdan de tecr\u00eedek cih\u00ea reng heye, di dema p\u00ea\u015feng\u00ean \u015fore\u015fger\u00ean Tirk Den\u00eez Gezm\u00ee\u015f \u00fb heval\u00ean w\u00ee de j\u00ee tecr\u00eed heb\u00fb. Di 12 \u00celon\u00ea de li zindana Amed\u00ea tecr\u00eed heb\u00fb. Darbey\u00ean eske\u00eer teva tecr\u00eed b\u00fbn!..<br \/>\n\u00cero j\u00ee, li ser R\u00eaber Ocalan tecr\u00eedek ku menend\u00ea w\u00ea li c\u00eehan\u00ea n\u00eene \u00fb bi hevkariya pa\u015fver\u00fbtiya c\u00eehan\u00ea t\u00ea me\u015fandin heye.<br \/>\nBi sed hezaran d\u00eel\u00ean azadiy\u00ea, siyasetmedar, rojnamevan \u00fb aktiv\u00eest\u00ean maf\u00ean mirovan j\u00ee bi gefa v\u00eer\u00fbsa korona re r\u00fb bir hi\u015ftine. Ev j\u00ee, ku\u015ftina di j\u00earzem\u00eenan de, enfal \u00fb bikaran\u00eena \u00e7ek\u00ea kimyew\u00ee ye.<br \/>\nYa ku dil\u00ea mirov di\u00ea\u015f\u00eene eniya Kurd e: Di her serdem\u00ea de hin e\u015f\u00eer \u00fb part\u00eey\u00ean Kurdan , bi dewleta Tirkiy\u00ea re, b\u00fbne hevkar\u00ean stratej\u00eek y\u00ean bi\u00e7\u00fbk \u00fb b\u00fbne ma\u015fika nijadperestiya Turk-\u00ee \u00ceslam.<br \/>\nD\u00eeroka Turk-\u00ee \u00ceslam \u00fb d\u00eeroka Komara Tirkiy\u00ea, bi r\u00eaze film\u00ean v\u00ee reng\u00ee dagirt\u00ee ye. Di her serd\u00eam\u00ea de, rayedar\u00ean Turk-\u00ee \u00ceslam, kurd\u00ean wek \u201chevkar\u00ean stratej\u00eek y\u00ean bi\u00e7\u00fbk\u201d bikaran\u00eene, pi\u015ftre ku\u015ftine..<br \/>\n\u00cero, r\u00eaze-f\u00eel\u00eem\u00ean bi v\u00ee reng\u00ee, li Bakur hene, li Rojava di parat\u00eek\u00ea de ye, li Zin\u00ee Wert\u00ea j\u00ee, wek filmek\u00ee n\u00fb y\u00ea metraj dir\u00eaj \u00fb dramet\u00eek dixwazin bikin prat\u00eek\u00ea.<br \/>\nFormulasyona Turk-\u00ee \u00eeslam, her tim bi l\u00eestik \u00fb xapadin\u00ea hatiye pine kirin. Dib\u00eajin \u201cdijmin\u00ean li hundir \u00fb derve\u201d\u2026. Erdogan \u00fb Bah\u00e7el\u00ee, dijmin\u00ean \u201chundir \u00fb derve\u201d, ji beyanatan derxistin, li hundir \u00fb derve kirine parat\u00eek\u00ea. \u015eer\u00ea wan li hundir \u00fb derve li Kurdistan\u00ea ye, bi heman newroz\u00ea dir\u00eaj\u00ee Libya b\u00fbye.<br \/>\nD\u00eerok neynik e \u00fb dema ku mirov li fulyona pi\u015fta neynik\u00ea dinere, t\u00ea d\u00eetin ku: Erdogan \u00fb Bah\u00e7el\u00ee, (xeyal\u00ean wan c\u00fbda bin j\u00ee) di prat\u00eek\u00ea de, siyasata \u00cett\u00eehad \u00fb Terak\u00ee bikart\u00eenin. Lewma ji Bakur dir\u00eaj\u00ee Rojava, Ba\u015f\u00fbr \u00fb \u015eingal\u00ea dibin. Kr\u00eepto jurnal \u00fb hevkar\u00ean stratej\u00eek y\u00ean bi\u00e7\u00fbk j\u00ee ba\u015f bikart\u00eenin.<br \/>\nSerdema 1915an, \u00eedeolog\u00ean wek Ziya Gokalp, siyasetmedar\u00ean wek Feyz\u00ee Pirin\u00e7\u00eezade, li derve j\u00ee dewleta Almanya hevar\u00ean wan b\u00fbn; \u00eero j\u00ee, hevkar\u00ean starej\u00eek y\u00ean bi\u00e7\u00fbk, hem di aliy\u00ea \u00eedeoloj\u00eek de, hem di aliy\u00ea siyas\u00ee de, wek \u201cbiray\u00ean Erdogan\u201d kar dikin \u00fb pa\u015fver\u00fbtiya c\u00eehan\u00ea j\u00ee destek\u00ea dide wan.<br \/>\nYobaz\u00eesma sala sala 1915an, bi \u201cc\u00eehad\u201d\u00ea dest p\u00ea kir, \u00eero j\u00ee, di yobazisma Erdogan \u00fb Bah\u00e7el\u00ee de \u201cc\u00eehad\u201d heye. Pi\u015ft\u00ee sed sal\u00ee j\u00ee, siyaseta li Tirkiye bi s\u00eestema \u201cre\u00eest\u00ee\u201d \u00fb \u201cm\u00fbesseseya esker\u00ee \u00fb kontra\u201d devam dike..<br \/>\n\u00c7areser\u00ee \u00e7iye: Dive hem\u00fb Kurd, saziy\u00ean Kurd, banga Ocalan ya ji bo yek\u00eetiya netewey\u00ee bibih\u00eezin, b\u00ea merc \u00fb demildest gavan biav\u00eajin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Meden\u00ee FERHO Serdema desthilatdariya AKP\u00ea ya \u201cnekbet\u201d-felaket\u00ea ye. Tirkiy\u00ea, 100 sal\u00ee bi \u201cata\u201d, \u201c\u015fef\u201d \u00fb \u201cre\u00ees\u201d hat r\u00eavebirin. Siyaseta li gor\u00ee plan\u00ean qirkirina gelan, siyaseta inkar\u00ea, qanun\u00ean tunekirin\u00ea \u00fb burokrasiya nijadperest hate me\u015fandin. \u00cero \u201cre\u00ees\u201d \u00fb \u201cm\u00fbesseseya esker\u00ee \u00fb kontra\u201d li ser kar in. L\u00ea avayiya bi kevir\u00ean re\u015f \u00fb xw\u00een\u00ea hatiye avakirin, ber bi [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":19758,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-29170","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/29170","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=29170"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/29170\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":29171,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/29170\/revisions\/29171"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/19758"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=29170"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=29170"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=29170"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}