{"id":28436,"date":"2020-04-13T10:23:28","date_gmt":"2020-04-13T08:23:28","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=28436"},"modified":"2020-04-13T10:23:28","modified_gmt":"2020-04-13T08:23:28","slug":"riya-xwe-ji-pergala-beyom-xelaskirine","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=28436","title":{"rendered":"Riya xwe ji pergala b\u00eayom xelaskirin\u00ea"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>QASIM ENG\u00ceN<\/strong> <\/em><\/p>\n<p>Mal\u00fbm e V\u00eer\u00fbsa Korona pergala kap\u00eetal\u00eest ser\u00fbbin kir. Derket hol\u00ea ku ew pergala ku xwe b\u00eahempa did\u00eet \u00fb heta xwe wek pergala Daw\u00ee ya D\u00eerok\u00ea bi nav kir\u00eeb\u00fb, hildewe\u015fe.<br \/>\nDYA \u00cemparator\u00ea v\u00ea c\u00eehan\u00ea \u00fb Ewropa j\u00ee vasal\u00ea xwe y\u00ea v\u00ea \u00eemparatoriy\u00ea b\u00fbn. L\u00ea derket hol\u00ea digel ku tevayiya c\u00eehan\u00ea ji bo bikare zik\u00ea DYA \u00fb Ewropa t\u00ear bike kar dike, \u00eero DYA \u00fb Ewropa dest \u00fb l\u00eeng\u00ean xwe bi hev re dialin. Li hember\u00ee nexwe\u015fiyek\u00ea -\u00e7end\u00ee ev nexwe\u015f\u00ee wan bi zanab\u00fbn derxistiye h\u00ea ne diyar j\u00ee bibe- b\u00ea\u00e7are ne. Pergala ku qa\u015fo Dawiya D\u00eerok\u00ea dian\u00ee \u00eero li ber l\u00eapirs\u00een\u00ea ye. C\u00eehan li hember\u00ee v\u00ea pergal\u00ea b\u00eabawer dibin \u00fb li riy\u00ean din ji xwe re digerin.<br \/>\nPir balk\u00ea\u015f e ku, ev pergala bi nav\u00ea kap\u00eetal\u00eest her\u00ee z\u00eade ferdpar\u00eaz\u00ee da p\u00ea\u015f. Te\u015fv\u00eek dikir ku herkes xwe xelas bike. Heta kes\u00ean ku hewl dan hevkariy\u00ea, al\u00eekariy\u00ea, parevekirin\u00ea p\u00ea\u015f bixin wek ehmeq bi nav dikirin \u00fb te\u015fh\u00eera mirov\u00ean wisa dikir. Bi gotina bav \u00fb kalan; \u201dDixwim nan \u00fb av\u00ea, min mineta kes\u00ee nav\u00ea.\u201d Bi gotineke din, ev pergala b\u00eayom kesek\u00ee ten\u00ea xwe bi felsefa takekes\u00ee ango ferdpar\u00eaz\u00ee p\u00ea\u015f xist. Ev ferdpar\u00eaz\u00ee ewqas p\u00ea\u015f xistin ku, ji bo kes\u00ean wiha mirovay\u00ee ne ti\u015ftek e l\u00ea ew bi xwe b\u00fbn her ti\u015ft.<br \/>\nDi keleka v\u00ea de bi endustriyal\u00eezm\u00ea ango p\u00ee\u015fesaz\u00eet\u00ee ji bo ku bikaribin hinek d\u00eetir pere qezen\u00e7 bikin bi tevahiya jingeh ango derdor ma le\u00eestin. Destverdana li ser DNA y\u00ean organizman kirin \u00fb bi genet\u00eek\u00ean wan l\u00eestin.<br \/>\nDi qada siyas\u00ee de j\u00ee netewperestiya ku xwe disp\u00eare dewlet-neteweyan afirandin. Li navendek\u00ea de xwestin m\u00eelyonan mirovan bi r\u00ea ve bibin. H\u00eaza xwe bi xwe r\u00eavebirin\u00ea, h\u00eaza prens\u00eeba t\u00eara xwekirin\u00ea, ku\u015ftin. Mirov b\u00eah\u00eaz \u00fb b\u00ea\u00e7are hi\u015ftin.<br \/>\nDi encam de derket hol\u00ea ku ev pergala ku xwe disp\u00ear\u00ea ten\u00ea qezenca li ser \u015felandina mirovan, ferdpar\u00eaziya ku ten\u00ea xwe difikre, dewlet-neteweya ku hineka esas digire \u00fb y\u00ean din dike obje, p\u00ee\u015f\u00easaz\u00eetiya ku ekoloji ji bo ber\u00eeka h\u00eanakan tij\u00ee bike hildew\u015f\u00eene c\u00eehanek ku em \u00ead\u00ee t\u00ea de nikarin bij\u00een afirandin.<br \/>\nPir vekir\u00ee ye ku kap\u00eetal\u00eezm\u00ea \u00eeflas kiriye. Kap\u00eetal\u00eezm xwezeya xwe p\u00eaxirteng\u00ee ango b\u00fbhran e. L\u00ea em dizanin ku kes\u00ean diz ango kap\u00eetal\u00eest di k\u00fbrayiya d\u00eerok\u00ea de her tim di rew\u015f\u00ean wiha de ji xwe re riy\u00ean n\u00fb ango t\u00fbp\u00ean oks\u00eejen\u00ea ji bo bikarin li ser piyan bim\u00eenin peyda kirine.<br \/>\nYek ji wan riyan her tim bi kes\u00ean weke H\u00eetler, Musol\u00een\u00ee, Salazar, Franko, P\u00eenochet \u00fb hwd ango D\u00eektatoran h\u00eaz\u00ean kap\u00eetal\u00eest berjewendiy\u00ean xwe parastine.<br \/>\nRiyeke din j\u00ee careke din destav\u00eatine xapandina \u00fb mirovah\u00ee bi teknolojiy\u00ean n\u00fb di xew de hi\u015ftine.<br \/>\nEm\u00ea bib\u00eenin ka v\u00ea car\u00ea h\u00eaz\u00ean kap\u00eetal\u00eest \u00ea di t\u00fbrik\u00ean xwe de bi kijan r\u00eabaza cambazan kewro\u015fk\u00ea derxin.<br \/>\nKap\u00eetal\u00eest \u00e7i bikin bila bikin derket hol\u00ea ku kap\u00eetal\u00eezma li ser qezenca \u015fexs \u00eeflas kiriye. Bi p\u00ee\u015fesaz\u00eetiy\u00ea b\u00eayom c\u00eehana me hildewe\u015f\u00eene. Bi netewperest\u00ee ango dewlet-netewe j\u00ee mirovayiy\u00ea ji hev d\u00fbr dixe, mirovan nexwe\u015f \u00fb b\u00eax\u00ear dike.<br \/>\nBi gotineke din, \u00ead\u00ee fikrandineke n\u00fb ya alternat\u00eef p\u00eaw\u00eest e. Ev alternat\u00eef j\u00ee h\u00ee\u00e7 guman n\u00eene ku; civakeke demokrat\u00eek, ekolojik \u00fb bi azad\u00eexwaziya jin\u00ea re m\u00fbmkin e.<br \/>\nAngo:<br \/>\nBi civakeke demokrat\u00eek li ser esas\u00ea Konfederal\u00eezma Demokrat\u00eek a ku bi r\u00eabaza Xweseriya Demokrat\u00eek r\u00ea ve dike ku her reng, her netewe, her bawer\u00ee bi avayiy\u00ean pi\u00e7\u00fbk bikarin bi h\u00ea\u015fmendiya al\u00eekar\u00ee, hevkar\u00ee, parevekirin\u00ea xwe bi r\u00ea ve bibin.<br \/>\nBi p\u00ee\u015fesaz\u00eetiya ku derdor dipar\u00eaze \u00fb ten\u00ea bi prens\u00eeba p\u00ead\u00eeviy\u00ean civak\u00ea kar dike.<br \/>\nLi ser azad\u00eexwaziya jin\u00ea j\u00ee di nava mirovan de wekheviy\u00ea, edalet\u00ea p\u00ea\u015f dixe \u00fb bi r\u00eabaza Nomos ango aboriya mal\u00ea ku t\u00eara herkes\u00ee bike j\u00ee bi r\u00ea ve dibe.<br \/>\nRiya xwe ji pergala b\u00eayom xelaskirin\u00ea tam j\u00ee ev e!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>QASIM ENG\u00ceN Mal\u00fbm e V\u00eer\u00fbsa Korona pergala kap\u00eetal\u00eest ser\u00fbbin kir. Derket hol\u00ea ku ew pergala ku xwe b\u00eahempa did\u00eet \u00fb heta xwe wek pergala Daw\u00ee ya D\u00eerok\u00ea bi nav kir\u00eeb\u00fb, hildewe\u015fe. DYA \u00cemparator\u00ea v\u00ea c\u00eehan\u00ea \u00fb Ewropa j\u00ee vasal\u00ea xwe y\u00ea v\u00ea \u00eemparatoriy\u00ea b\u00fbn. L\u00ea derket hol\u00ea digel ku tevayiya c\u00eehan\u00ea ji bo bikare zik\u00ea [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":25739,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-28436","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28436","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=28436"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28436\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":28440,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28436\/revisions\/28440"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/25739"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=28436"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=28436"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=28436"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}