{"id":28065,"date":"2020-03-31T04:00:45","date_gmt":"2020-03-31T02:00:45","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=28065"},"modified":"2020-03-30T12:47:22","modified_gmt":"2020-03-30T10:47:22","slug":"jahrkuja-virusa-korona-jiyana-komunisti-ye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=28065","title":{"rendered":"JAHRKUJA V\u00ceR\u00dbSA KORONA JIYANA KOM\u00dbN\u00ceST\u00ce YE"},"content":{"rendered":"<p><strong><em>QASIM ENG\u00ceN<\/em> <\/strong><\/p>\n<p>Kap\u00eetal\u00eezm ferdpar\u00eaziy\u00ea p\u00ea\u015f dixe \u00fb civak\u00ea j\u00ee hildiwe\u015f\u00eene. Kap\u00eetal\u00eezm di w\u00ea maney\u00ea de civak\u00ea ji hev dixe \u00fb p\u00fb\u00e7 dike. Li k\u00fb der\u00ea nirx\u00ean kap\u00eetal\u00eest hebin li w\u00ea der\u00ea civak ango mirovay\u00ee n\u00eene. Ango li k\u00fb der\u00ea mirovay\u00ee hebe li w\u00ea der\u00ea nirx \u00fb \u00e7anda kap\u00eetal\u00eest z\u00fbbiz\u00fb p\u00ea\u015f nakeve. Lewre civak \u00fb kap\u00eetal\u00eezm ango \u00e7anda kap\u00eetal\u00eest \u00fb civak li dij\u00ee hev in.<\/p>\n<p>D\u00eeroka tevayiya mirovayiy\u00ea heta di van \u00e7end sedsal\u00ean daw\u00ee de her teko\u015f\u00eena li dij\u00ee p\u00ea\u015fxistina ferdpar\u00eaz\u00ee \u00fb danheva z\u00eadeya kap\u00eetal\u00eest b\u00fbye. Berxwed\u00ear\u00ean her\u00ee li p\u00ea\u015f li dij\u00ee van nirxan ango b\u00eanirxkirina mirovayiy\u00ea, p\u00eaxmber b\u00fbn. Ji peygamber\u00ea yek\u00ea heta y\u00ea daw\u00ee ev her tim wisa b\u00fbye. \u00c7awa ku p\u00eaxember berxw\u00ead\u00ear \u00fb t\u00eako\u015fer\u00ean li dij\u00ee danheva z\u00eade ya kap\u00eetal\u00eestan b\u00fbne. Di heman dem\u00ea de ol\u00ean ku wan tems\u00eel kir\u00een j\u00ee her tim li dij\u00ee nirx \u00fb \u00e7anda ferdpar\u00eaz\u00ee, danheva madd\u00ee ya z\u00eade xwedan sekin b\u00fbne. Diyalekt\u00eeka mirovayiy\u00ea\u00a0 ev e.<\/p>\n<p>Bi kurtay\u00ee; jiyana ne kom\u00ee, ne bi hev re, ne kom\u00fbnal, ne hevpar, ango ne kom\u00fbn\u00eest\u00ee ne ti jiyan e \u00fb ne m\u00fbmkin e ku mirov p\u00ea re bij\u00ee.<\/p>\n<p>Niha nexwe\u015fiyeke pir mezin b\u00fbye belaya ser\u00ea mirovayiy\u00ea. \u00db her roj li hinek cihan hinek mirov p\u00ea dimirin. Heta t\u00ea gotin eger tedb\u00eer ango r\u00ea \u00fb r\u00eabaz\u00ean n\u00fb li dij\u00ee v\u00ea nexwe\u015fiya b\u00eayom nay\u00ean girtin, dibe ku bi sedhezaran heta bi milyonan mirov bimirin.<\/p>\n<p>B\u00eaguman, p\u00eaw\u00eest e li hember\u00ee v\u00ea nexwe\u015fiya b\u00eayom tedb\u00eer tev werin girtin. L\u00ea div\u00ea ney\u00ea jib\u00eerkirin ku nexwe\u015fiy\u00ean wiha weke A\u00ceDS, Nexwe\u015fiya Ber\u00eaz \u00fb \u00c7\u00fbkan, Nexwe\u015fiya Conagey\u00ea D\u00een, Pen\u00e7e\u015f\u00earango Seretan di rastiya xwe de nexwe\u015fiy\u00ean pergala kap\u00eetal\u00eest \u00fb \u00e7anda kap\u00eetal\u00eest in.<\/p>\n<p>Kap\u00eetal\u00eest ji bo ku pirtir kar ango qezen\u00e7 bikin \u00e7i ji dest\u00ea wan t\u00ea dikin. Bedel\u00ea w\u00ea hilwe\u015fandina jiyana me j\u00ee be ev wisa ye. Bi gen\u00ean organ\u00eezma dileyzin \u00fb wan diguher\u00eenin. Di encam\u00ea de destverdaneke li ser xweza \u00fb \u00e7anda w\u00ea ya bi hezar\u00ea salan t\u00ea kirine. Bi gotineke din bi xwezeya gi\u015ft\u00ee \u00fb bi xwezaya me t\u00ea l\u00eestin.<\/p>\n<p>Encam, nexwe\u015fiya Korona ye.<\/p>\n<p>Rast\u00ee ev e: \u201dS\u0327\u00eawey\u00ea bi kans\u00ear \u00fb s\u0327\u00eawey\u00ea bi tendurist\u00ee y\u00ea mezinb\u00fbn\u00ea \u00e7awa ku di asta hucrey\u00ea de s\u0327as\u0327iy\u00ea dikin, li kans\u00ear \u00fb mirin\u00ea r\u00ea vedikin, bi s\u0327\u00eawazek\u00ee bi heman reng\u00ee mezinb\u00fbn\u00ean kar\u00ea yekdestdariy\u00ea j\u00ee mezinb\u00fbna bi tendurist\u00ee (di her asta xwezaya civak\u00ee de) asteng dike \u00fb bi v\u00ee away\u00ee p\u00eas\u0327ketina kanseroloj\u00eek a civak\u00ee \u00fb derdor\u00ea p\u00ea dixe.\u201d<\/p>\n<p>\u00db ti\u015fta ku niha j\u00ee dibe rew\u015fa kanseroloj\u00eek e. \u00db y\u00ean nexwe\u015fiy\u00ean wiha p\u00ea\u015f j\u00ee dixin \u00e7end kes in, l\u00ea kes\u00ean b\u00eawijdan, b\u00ea\u00eeman in \u00fb di aliy\u00ea ruh\u00ee de j\u00ee weke y\u00ea Sodom \u00fb Gomorra nexwe\u015f in.<\/p>\n<p>\u00c7anda kap\u00eetal\u00eest, \u00e7anda danhev\u00ea, \u00e7anda komkirin\u00ea, \u00e7anda \u015felandin\u00ea, \u00e7anda ku ten\u00ea xwe \u00fb ber\u00eeka xwe difikre tam j\u00ee ev \u00e7and e.<\/p>\n<p>Digel ku \u00e7anda kap\u00eetal\u00eest ya ferdperest \u00fb diz xwe serkeft\u00ee li seranser\u00ea c\u00eehan\u00ea raber dike, l\u00ea em dib\u00eenin ku diyalekt\u00eeka mirovayiy\u00ea bi r\u00eabaza kom\u00fbn\u00eestiy\u00ea ye. Dema mirovay\u00ee ber bi xeterek\u00ea ve di\u00e7e ya ku diqewme ne xwexelaskirine ten\u00ea; na, ya ku diqewme bi hevre, bi heman ruh\u00ee li dij\u00ee nexwe\u015fiya b\u00eayom li seranser\u00ea c\u00eehan\u00ea \u015fer e. Pi\u015fta hev girtin e, dest\u00ea xwe ji bo y\u00ea keleka xwe dir\u00eaj kirin\u00ea.<\/p>\n<p>Eger kom\u00fbn\u00eezm; tevgera bi kom\u00ee ye, fikir\u00eena li ser hev e, pi\u015ftgiriya hev e, hevpar\u00ee \u00fb hevkar\u00ee ye, w\u00ea dem\u00ea ti\u015fta ku niha li seranser\u00ea c\u00eehan\u00ea dibe, kom\u00fbn\u00eezm e.<\/p>\n<p>Em ji b\u00eer nekin ku diyalekt\u00eeka mirovayiy\u00ea ango civakb\u00fby\u00een\u00ea bi gena kom\u00fbn\u00eezm\u00ea xwe rap\u00ea\u00e7aye. Jahrkuja V\u00eer\u00fbsa Korona tam j\u00ee ev e. Jiyana hevpar a kom\u00fbn\u00eest\u00ee\u2026<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>QASIM ENG\u00ceN Kap\u00eetal\u00eezm ferdpar\u00eaziy\u00ea p\u00ea\u015f dixe \u00fb civak\u00ea j\u00ee hildiwe\u015f\u00eene. Kap\u00eetal\u00eezm di w\u00ea maney\u00ea de civak\u00ea ji hev dixe \u00fb p\u00fb\u00e7 dike. Li k\u00fb der\u00ea nirx\u00ean kap\u00eetal\u00eest hebin li w\u00ea der\u00ea civak ango mirovay\u00ee n\u00eene. Ango li k\u00fb der\u00ea mirovay\u00ee hebe li w\u00ea der\u00ea nirx \u00fb \u00e7anda kap\u00eetal\u00eest z\u00fbbiz\u00fb p\u00ea\u015f nakeve. Lewre civak \u00fb kap\u00eetal\u00eezm [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":25739,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-28065","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28065","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=28065"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28065\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":28066,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28065\/revisions\/28066"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/25739"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=28065"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=28065"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=28065"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}