{"id":27290,"date":"2020-03-04T04:00:54","date_gmt":"2020-03-04T02:00:54","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=27290"},"modified":"2020-03-02T10:55:08","modified_gmt":"2020-03-02T08:55:08","slug":"siyaset-nine-niq-santaj-u-tesqele-hene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=27290","title":{"rendered":"Siyaset n\u00eene,  n\u00eeq, \u015fantaj  \u00fb te\u015fqele hene!&#8230;"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Medeni FERHO<\/strong><\/em><\/p>\n<p>\u2018Em tev Kujer\u2019in\u201d, ev nav\u00ea pirt\u00fbka Jean Paul Sartre e, dib\u00eaje: \u201cKolonyal\u00eest\u00ee s\u00eestemek e\u201d. Ev rast e, kolonyoal\u00eest\u00ean serdema me tav b\u00fbne kujer, y\u00ean misilman bi nav\u00ean Qur\u2019an\u00ea, y\u00ean Mes\u00eeh\u00ee bi nav\u00ea xa\u00e7par\u00eaziy\u00ea komkujiyan dikin!&#8230; Desthilatdar j\u00ee, ji Xweday\u00ea mezin b\u00eahtir, xema berjewendiyan dixwin..<br \/>\n\u015eer\u00ea 3. y\u00ea c\u00eehan\u00ea, bi rengek\u00ee balk\u00ea\u015f dewam dike; siyaset j\u00ee b\u00fbye te\u015fqele, b\u00eabext\u00ee, \u015fantaj \u00fb n\u00eeq!&#8230; Desthilatdar\u00ean c\u00eehan\u00ea, bi gi\u015ft\u00ee yan b\u00fbne provakator, yan j\u00ee kujer in.<br \/>\nMin ber\u00ee niha, di niv\u00eesa \u201c\u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea \u00fb Ocalan\u201d de, gotib\u00fb: Yek l\u00eeder\u00ea c\u00eehan\u00ea, ji bo rawestandina \u015fer, p\u00eakan\u00eena a\u015ft\u00ee \u00fb \u00e7areseriy\u00ea hewldanan nake, ten\u00ea Ocalan nex\u015feriya a\u015ft\u00ee, \u00e7areseriya pirsgir\u00eakan dike.\u201d Ez gotina xwe dubare dikim.<br \/>\nProvakator\u00ee \u00fb \u015ferxwaz\u00ee, pi\u015ft\u00ee komploya navnetewey\u00ee, li dij\u00ee Ocalan, li dij\u00ee Hereketa Azadiya Kurd \u00fb gel\u00ea Kurd, dest p\u00ea kir. Pi\u015ft\u00ee dag\u00eerkeriya Emer\u00eeka li Iraq\u00ea, (20 Adara 2003), e\u015fkere b\u00fb ku, dewlet-netewe nikarin pirsgir\u00eak\u00ean civakan \u00e7areser bikin. Bihara Gelan (Ereban) dest p\u00ea kir, l\u00ea h\u00eaz\u00ean hegemon\u00eek, ji bo ku s\u00eestema kolonyal\u00eest bidom\u00eenin, h\u00eaz\u00ean paramil\u00eeter \u00fb \u00e7ete kirin nava tevger\u00ea.<br \/>\nH\u00eaz\u00ean hegemon\u00eek, di \u015fer\u00ea yekem\u00een y\u00ea c\u00eehan\u00ea de, kolon\u00eekirina Roma \u00fb dew\u015firmetiya Osmaniyan m\u00eenak girtin \u00fb dewlet-netewe ava kirin. Di her du s\u00eesteman de fa\u015f\u00eezm heye, li Ewropa d\u00eekator\u00ean weke H\u00eetler, Mussol\u00een\u00ee, Franko, Salazar \u00fb P\u00eenoshet, li Rojhilata Nav\u00een j\u00ee, pa\u015fa, n\u00eev pa\u015fa \u00fb monar\u015fik\u00ean b\u00eaexlaq derxistin hol\u00ea.<br \/>\nEv desthilatdar, siyaseta xw\u00een\u00ea dime\u015f\u00eenin, b\u00eabext\u00ee, n\u00eeq, te\u015fqele \u00fb \u015fantaj\u00ea dikin, h\u00eaz\u00ean param\u00eel\u00eeter \u00fb \u00e7ete berdane nav ser \u00fb guh\u00ean gelan.<br \/>\nTirkiy\u00ea, li dar\u00ee \u00e7av\u00ean c\u00eehan\u00ea, \u00e7ete \u00fb art\u00ea\u015fa xwe bi hev re \u015fandin Bakur\u00ea Suriye, komkuj\u00ee kirin, \u00e7ek\u00ean kimyew\u00ee bi kar an\u00een, demografiya her\u00eaman guhertin&#8230; Ev s\u00fbc\u00ean mirovahiy\u00ea ne. R\u00eaveberiy\u00ean her\u00eam\u00ea, saziy\u00ean maf\u00ean mirovan \u00fb saziy\u00ean doktor\u00ean li her\u00eam\u00ea, belge radest\u00ee Netewey\u00ean Yekb\u00fby\u00ee, saziy\u00ean maf\u00ean mirovan y\u00ean navnetewey\u00ee tevan kirin. Gelek \u00e7avd\u00ear\u00ean siyas\u00ee \u00fb maf\u00ean mirovan, Erdogan \u00fb El Ba\u015f\u00eer ku li Darfor\u00ea komkuj\u00ee kir \u00fb s\u00fbcloy\u00ee hatib\u00fb d\u00eetin \u00fb Saddam ku li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi ayet\u00ean Qur\u2019an\u00ea komkuj\u00ee kirin \u00fb ji ber van s\u00fbcan hat darvekirin, Erodgan \u00fb H\u00eetler weke hev bi nav kirin.<br \/>\nH\u00eaz\u00ean hegemon\u00eek, qan\u00fbn\u00ean s\u00eestema zalim kap\u00eetal\u00eezm\u00ea kirin prat\u00eek\u00ea, li hember\u00ee s\u00fbc\u00ean Tirkiy\u00ea \u00fb \u00e7etey\u00ean w\u00ea deng\u00ea xwe nekirin. Pi\u015ft\u00ee Efr\u00een, Ser\u00ea Kaniy\u00ea, Gir\u00ea Sp\u00ee \u00fb hwd. li Idlib\u00ea j\u00ee, le\u015fker\u00ean Tirk \u00fb \u00e7ete li gel hev hatin ku\u015ftin. R\u00fbsya got; \u201cme nizan\u00eeb\u00fb le\u015fker\u00ean tirk li wir hene\u201c. \u201cWir\u201d, \u201cewder\u201da ku t\u00ea gotin, cih\u00ea \u00e7eteyan e.<br \/>\nDuyem\u00een xal; Serokkomar\u00ea Tirkiy\u00ea, vekir\u00ee got, \u201cem \u00ea le\u015fkeran bi\u015f\u00eenin Libya\u201d. Hem le\u015fker, hem le\u015fker\u00ean bi pere \u00fb \u00e7ete \u015fandin Libya. Desthilatdar\u00ean c\u00eehan\u00ea deng\u00ea xwe nekirin. Dema ku di Konseya Ewlekariya Netewey\u00ean Yekb\u00fby\u00ee de, \u00e7end dewlet, ji bo agirbest\u00ea ketin nava tevger\u00ea, h\u00eaz\u00ean super hegemon\u00eek, daxwaz\u00ee weto kirin. Ev j\u00ee t\u00ea wateya ku desthilatdar\u00ean c\u00eehan\u00ea \u015fer dixwazin<br \/>\nEger desthilatdar\u00ean c\u00eehan\u00ea \u015fer bixwazin, li c\u00eehan\u00ea siyaset nam\u00eene, hiq\u00fbq, demokras\u00ee \u00fb edalet nam\u00eene. L\u00eeder\u00ean c\u00eehan\u00ea ki\u015f\u00fbmat, bi reng\u00ean cuda gelan teror\u00eeze dikin, li \u00e7ar aliy\u00ean c\u00eehan\u00ea \u015fer dikin. Li gel art\u00ea\u015fan, h\u00eaz\u00ean paramil\u00eeter \u00fb \u00e7eteyan, v\u00eer\u00eesa korona j\u00ee li dij\u00ee gelan bi kar t\u00eenin.<br \/>\nBalk\u00ea\u015f e, Ocalan ne serok\u00ea dewletek\u00ea ye, l\u00eeder\u00ea Hereketa Azadiya Kurd e, di bin tecr\u00eed\u00ea de ye, l\u00ea a\u015ftiy\u00ea dixwaze, ji bo a\u015ft\u00ee \u00fb \u00e7areseriya pirsgir\u00eakan nex\u015feriyan amade dike. PKK, ne desthiladara dewletek\u00ea ye, Hereketa Azadiya Gel\u00ea Kurd e, l\u00ea p\u00ea\u015fengiya azadiya gelan \u00fb maf\u00ea gelan dike. PYD, ne desthilatdara dewletek\u00ea ye, l\u00ea, ji bo \u00e7areseriya pirsgir\u00eaka Suriy\u00ea, riya s\u00eayem\u00een, federal\u00eezm\u00ea p\u00ea\u015fniyar dike.<br \/>\nR\u00fbsya, Tirkiye \u00fb \u00ceran\u00ea peymana Sykes-P\u00eecot \u00fb Konferansa San Remo berteref kirine. L\u00ea PKK, b\u00ea ku s\u00eenoran par\u00e7e bike, xaka dewletan dag\u00eer bike, \u00e7avkaniy\u00ean hundir \u00fb d\u00eenam\u00eek\u00ean gel\u00ea Kurd bi kar t\u00eene, federal\u00eezma ku bingeha demokrasiya gelan e, derdixe p\u00ea\u015f.<br \/>\nPi\u015ft\u00ee ragihandina \u201cplana sedsal\u00ea\u201d ya Trump, ku agir\u00ea li Rojhilata Nav\u00een ge\u015ftir kir, \u00cesra\u00eel, yekem\u00een car \u015fandeyek \u015fand Qeter\u00ea.<br \/>\nQeter, hevkara Trkiy\u00ea ye \u00fb terora li her\u00eam\u00ea destek dike. H\u00eav\u00ee ew e ku \u00cesra\u00eel, weke Emer\u00eeka, ne ji bo ge\u015fkirina \u015fer, ji bo a\u015ft\u00ee \u00fb siyaseteke aq\u00eelane \u015fandibe Qeter\u00ea. Her cara ku \u015fandeyeke Emer\u00eeka t\u00ea Tirkiy\u00ea, \u015fer dijwartir dibe.<br \/>\nWelat\u00ean Dost\u00ean Suriye, 68 welat b\u00fbn, dest\u00eeniya Suriye bi dest\u00ea Tirkiye, Rusya \u00fb \u00ceran\u00ea ve berdane. Gelo, \u201cdost\u00ean Suriye\u201d, \u00e7ima li biryar\u00ean civ\u00eena 24 Sibata 2012an xwed\u00ee dernakevin, yekparetiya Suriy\u00ea \u00fb federal\u00eezma ku bingeha demokraisy\u00ea ye napar\u00eazin?<br \/>\nJi bo parastina c\u00eehan\u00ea \u00fb gelan, ne ten\u00ea Ocalan, PKK \u00fb PYD, div\u00ea gel\u00ean c\u00eehan\u00ea, wek gel\u00ean li bakur\u00ea Suriy\u00ea, d\u00eenam\u00eek\u00ean xwe bikin nava tevger\u00ea \u00fb careke din bihara gelan bidin destp\u00eakirin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Medeni FERHO \u2018Em tev Kujer\u2019in\u201d, ev nav\u00ea pirt\u00fbka Jean Paul Sartre e, dib\u00eaje: \u201cKolonyal\u00eest\u00ee s\u00eestemek e\u201d. Ev rast e, kolonyoal\u00eest\u00ean serdema me tav b\u00fbne kujer, y\u00ean misilman bi nav\u00ean Qur\u2019an\u00ea, y\u00ean Mes\u00eeh\u00ee bi nav\u00ea xa\u00e7par\u00eaziy\u00ea komkujiyan dikin!&#8230; Desthilatdar j\u00ee, ji Xweday\u00ea mezin b\u00eahtir, xema berjewendiyan dixwin.. \u015eer\u00ea 3. y\u00ea c\u00eehan\u00ea, bi rengek\u00ee balk\u00ea\u015f dewam dike; [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":19758,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-27290","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/27290","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=27290"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/27290\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27293,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/27290\/revisions\/27293"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/19758"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=27290"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=27290"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=27290"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}