{"id":26660,"date":"2020-02-02T04:00:02","date_gmt":"2020-02-02T04:00:02","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=26660"},"modified":"2020-01-31T11:53:42","modified_gmt":"2020-01-31T11:53:42","slug":"politikayen-rusya-yen-li-ser-kurdan-7","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=26660","title":{"rendered":"Pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya Y\u00ean Li Ser Kurdan 7"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>S\u00eepan \u015e\u00eenda<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Em\u00ea v\u00ea heftey\u00ea r\u00eazeniv\u00eesa xwe ya derbar\u00ea pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya de bidom\u00eenin. Dema mirov \u00eero j\u00ee li pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya y\u00ean derbar\u00ea Kurdan de din\u00eare, ew qir\u00eajiya d\u00eerok\u00ee bi awayek\u00ee e\u015fkere derdikeve p\u00ea\u015f. Rayedar\u00ean R\u00fbsya di sala 2018&#8217;an de ji aliyek\u00ee ve fermandar\u00ean Yek\u00eeney\u00ean Parastina Gel (YPG) vedixwendin Moskowa \u00fb per\u00fb dikirin, ji aliy\u00ea din ve j\u00ee bi Tirkiy\u00ea re di pi\u015ft deriy\u00ean qufilkir\u00ee de civ\u00een\u00ean plan\u00ean \u00ear\u00ee\u015f\u00ean li ser Kurdan dikirin. R\u00fbsya bi salan e Tirkiye bi pi\u015ftgiriya I\u015eID \u00fb kom\u00ean din y\u00ean rad\u00eekal tawanbar dikir. Her wiha ji ber pol\u00eet\u00eekay\u00ean w\u00ea y\u00ean derbar\u00ea rej\u00eema S\u00fbr\u00ee de her tim rexne dikir. L\u00ea bel\u00ea pi\u015ft\u00ee I\u015eID li hember\u00ee Kurdan \u015fkest, xeyal\u00ean Tirkiye t\u00eak \u00e7\u00fbn. Rej\u00eema Baas j\u00ee qederek\u00ea rihet b\u00ee. R\u00fbsya j\u00ee \u00ead\u00ee biryar da ku dema plan\u00ean n\u00fb hatiye ku wan b\u00eaxe dewr\u00ea. Ev plan j\u00ee d\u00eesa her li ser Kurdan b\u00fbn. Ji bo R\u00fbsya Kurdan di war\u00ea pol\u00eet\u00eek \u00fb le\u015fker\u00ee de b\u00eaxe derav\u00ea teng, \u00fb wan mecb\u00fbr bike ku li gor\u00ee gotin\u00ean R\u00fbsya hereket bikin, r\u00fb da Tirkiy\u00ea ku \u00ear\u00ee\u015f\u00ee Efr\u00een\u00ea bike. Kurd, li hember\u00ee v\u00ea pol\u00eet\u00eekaya qir\u00eaj ya R\u00fbsya mab\u00fbn di nava du avan de. Yan w\u00ea Efr\u00een tesl\u00eem\u00ee rej\u00eema Baas bikiran, yan ji w\u00ea rast\u00ee \u00ear\u00ee\u015f\u00ean Tirkiye bihatan. Pi\u015ft\u00ee Kurdan got em Efr\u00een\u00ea tesl\u00eem\u00ee rej\u00eem\u00ea nakin, R\u00fbsya hem riya heway\u00ea li ser Efr\u00een\u00ea ji Tirkiy\u00ea re vekir, hem le\u015fker\u00ean xwe ji Efr\u00een\u00ea ki\u015fandin. Bi v\u00ea j\u00ee rola xwe bi awayek\u00ee e\u015fkere diyar kir. Di heman dem\u00ea de Esed j\u00ee iqna kir (yan j\u00ee mecb\u00fbr kir) ku li hember\u00ee \u00ear\u00ee\u015f\u00ean neyar\u00ea xwe y\u00ea mezintir Tirkiye b\u00eadeng bim\u00eene. Ya rast ev ji aliyek\u00ea ve bi k\u00ear\u00ee Esed j\u00ee dihat. \u00c7imk\u00ee \u00ear\u00ee\u015fa Turkiy\u00ea ya ser Kurdan heman dem\u00ea Kurd li hember\u00ee Esed ji ze\u00eef dikirin. Pi\u015ft\u00ee Tirkiy\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ee Efr\u00een\u00ea kir\u00ee, h\u00eaz\u00ean Esed tavil\u00ea li Heleb\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ee her\u00eam\u00ean QSD&#8217;\u00ea kirin. Di nava v\u00ea xir\u00fbcir\u00ea de \u00e7apemeniya R\u00fbsya j\u00ee bi man\u015fetan dixwest raya gi\u015ft\u00ee bide bawerkirin ku dest\u00ea wan di nava van \u00ear\u00ee\u015fan de n\u00eene. Digotin R\u00fbsya ne deyndar\u00ea Kurdan e \u00fb berpirsiyar\u00ee tav\u00eatin ser Emer\u00eeka. Digotin Emer\u00eeka \u00e7ek dan Kurdan, pi\u015ftgiriya wan kir \u00fb li hember\u00ee Tirkiy\u00ea s\u00eer dan. Digotin her \u00e7enda R\u00fbsya Emer\u00eeka \u015fiyar kiribe ji, l\u00ea Emer\u00eeka guh nedaye wan \u00fb ji ber v\u00ea j\u00ee berpirsyar\u00ea v\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ea Emer\u00eeka ye. Heta di hinek rojnamey\u00ean R\u00fbsya de dihat niv\u00ees\u00een ku ji bo navbera Emer\u00eeka-Tirkiy\u00ea xerab bibe, div\u00ea R\u00fbsya Efr\u00een\u00ea bide Tirkiy\u00ea \u00fb pol\u00eet\u00eekay\u00ean xwe li ser v\u00ee esas\u00ee bi r\u00ea ve bibe.<\/p>\n<p>Dema aloziya d\u00eeplomat\u00eek di navbera R\u00fbsya \u00fb Tirkiy\u00ea de derket\u00ee, di peyam\u00ean rayedar\u00ean R\u00fbsya y\u00ean di \u00e7apemeniy\u00ea de derdiketin de, her tim dihat gotin, div\u00ea li S\u00fbriy\u00ea makezagoneke federal b\u00ea \u00e7\u00eakirin \u00fb li gor\u00ee v\u00ea, teksteke makezagon\u00ea amade kirine. Ji ber v\u00ea j\u00ee hewl didin Esed iqna bikin. Ev gotin\u00ean ha gelek caran dinyay\u00ea tev\u00ea bih\u00eestin. L\u00ea \u00e7i dema aloziya d\u00eeplomat\u00eek ya di navbera R\u00fbsya-Tirkiy\u00ea de ket riya xwe \u00fb pirsgir\u00eak\u00ean di navbera xwe de hinek\u00ee \u00e7areser kirin, d\u00eesa pol\u00eet\u00eekaya R\u00fbsya ya li ser Kurdan vegera ser \u201criya\u201d xwe ya asay\u00ee. Pi\u015ft\u00ee v\u00ea \u00ead\u00ee di daxuyaniy\u00ean rayedar\u00ean R\u00fbsya de ev gotin\u00ean ha nehatin bikaran\u00een. Di Konferansa So\u00e7\u00ee de di nava birayer\u00ean gir\u00eeng y\u00ean hat\u00een standin de yek j\u00ea xala kom\u00eeteya makezagon\u00ea ya ji 50 kesan b\u00fb. Ji ber v\u00ea j\u00ee welat\u00ean garantor R\u00fbsya, Tirkiye \u00fb \u00ceran b\u00fbn. Van her s\u00ea dewletan w\u00ea her yek\u00ea l\u00eesteyeke ji 50 kesan amade bikira.\u00a0 Kom\u00eeteya ji 50 kes\u00ee j\u00ee w\u00ea ji nava van 150 kesan bihata bijartin. L\u00ea weke her dem\u00ea Tirkiye \u00fb \u00ceran li So\u00e7\u00ee j\u00ee li hember\u00ee Kurdan derketin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S\u00eepan \u015e\u00eenda Em\u00ea v\u00ea heftey\u00ea r\u00eazeniv\u00eesa xwe ya derbar\u00ea pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya de bidom\u00eenin. Dema mirov \u00eero j\u00ee li pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya y\u00ean derbar\u00ea Kurdan de din\u00eare, ew qir\u00eajiya d\u00eerok\u00ee bi awayek\u00ee e\u015fkere derdikeve p\u00ea\u015f. Rayedar\u00ean R\u00fbsya di sala 2018&#8217;an de ji aliyek\u00ee ve fermandar\u00ean Yek\u00eeney\u00ean Parastina Gel (YPG) vedixwendin Moskowa \u00fb per\u00fb dikirin, ji aliy\u00ea din [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":25418,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-26660","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26660","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=26660"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26660\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":26661,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26660\/revisions\/26661"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/25418"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=26660"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=26660"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=26660"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}