{"id":26207,"date":"2020-01-12T04:00:42","date_gmt":"2020-01-12T04:00:42","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=26207"},"modified":"2020-01-10T13:22:14","modified_gmt":"2020-01-10T13:22:14","slug":"politikayen-rusya-li-ser-kurdan-4","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=26207","title":{"rendered":"Pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya Li Ser Kurdan 4"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>S\u00eepan \u015e\u00eenda<\/strong><\/em><\/p>\n<p>T\u00eakiliy\u00ean d\u00eeplomat\u00eek y\u00ean di navbera Sovyet R\u00fbsya \u00fb \u00ceran\u00ea de her ku di\u00e7e p\u00ea\u015f dikevin \u00fb gir\u00eaday\u00ee v\u00ea p\u00ea\u015fve\u00e7\u00fbn\u00ea j\u00ee di 10\u2019\u00ee Berfanbara 1946\u2019an de di navbera herdu dewletan de peymanek t\u00ea \u00e7\u00eakirin. Li gor\u00ee v\u00ea peyman\u00ea, Sovyet R\u00fbsya w\u00ea demek\u00ee dir\u00eaj petrola \u00ceran\u00ea ji xwe re derbixe; bes w\u00ea dest\u00fbr\u00ea bide ku \u00ceran Kurdistan\u00ea vegire \u00fb qirkirinek\u00ea li ser Kurdan \u00e7\u00eabike. Pi\u015ft\u00ee v\u00ea peyman\u00ea h\u00eaz\u00ean \u00ceran\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ee Kurdistan\u00ea dikin. Di v\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ee de nay\u00ea zan\u00een ka \u00ceran\u00ea \u00e7iqes Kurd qetilkirin e; bes ya t\u00ea zan\u00een ew e ku serwer\u00ean Komara Mahabad\u00ea di Meydana \u00c7ar\u00e7ira de t\u00eane darvekirin. Bi hezaran Kurd digrin girt\u00eegehan. L\u00ea bel\u00ea Sovyet R\u00fbsya ya \u201ckom\u00fbn\u00eest\u201d, ne ten\u00ea li himber\u00ee v\u00ea qirkirin \u00fb weh\u015fet\u00ea b\u00eadeng dim\u00eene; herweha weke li Efr\u00een \u00fb \u00eero li her\u00eam\u00ean din y\u00ean Rojava, di pi\u015ft perd\u00ea de peyman\u00ean ve\u015fart\u00ee destn\u00ee\u015fan dike \u00fb dibe \u015fir\u00eek\u00ea qetilkirina Kurdan \u00fb talankirina axa wan. R\u00eageza <strong>\u201cher netew qedera xwe diyar dike\u201d<\/strong> ji di b\u00eer\u00ean petrol\u00ea de dibe d\u00fb \u00fb doman \u00fb li ezmanan belav dibe! Sovyet R\u00fbsya ya \u201ckom\u00fbn\u00eest\u201d di 1946\u2019\u00ea de qedera Kurdan \u00fb Kurdistan\u00ea bi b\u00eer\u00ean petrol\u00ea diguhere; pi\u015ft\u00ee w\u00ea ji pol\u00eet\u00eekay\u00ean xwe y\u00ean p\u00eajber\u00ee Kurdan li ser v\u00ee esas\u00ee didom\u00eene; heta qir\u00eajtir dike. Serfermandar\u00ea Le\u015fker\u00ee y\u00ea Komara Mahabad\u00ea Mele Mistefa Barzan\u00ee, di 1947\u2019\u00ea de bi 550 p\u00ea\u015fmergeyan ve derbas\u00ee Sovyet R\u00fbsya y\u00ea dibe. L\u00ea bel\u00ea Sovyet R\u00fbsya miemela \u00eaxs\u00eeran li wan dike \u00fb demeke dir\u00eaj wan di kamp\u00ean gelek xirab de dih\u00eale. Di serhildan\u00ean ku li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea di sala 1961\u2019\u00ea de destp\u00ea dike \u00fb hetan\u00ee 1990\u2019\u00ea didomin de ji Sovyet R\u00fbsya tu caran ne di war\u00ea d\u00eeplomat\u00eek, ne ji di war\u00ea le\u015fker\u00ee de al\u00eegiriya Kurdan nekiriye. Dijber\u00ee v\u00ea R\u00fbsya fa\u015f\u00eezma Baasiyan ji xwe re weke hevkar dib\u00eene \u00fb pi\u015ftgiriya wan dike. Bi taybet\u00ee ji v\u00ea yek\u00ea li \u00ceraq \u00fb S\u00fbriy\u00ea dike. Bi deh hezaran Kurd ji aliy\u00ea rej\u00eema Baas\u00ea ve li \u00caraq\u00ea t\u00eane qetilkirin, l\u00ea bel\u00ea R\u00fbsya her \u00fb her b\u00eadeng dim\u00eene \u00fb pi\u015ftgiriya xwe ji rej\u00eema Baas re didom\u00eene. R\u00fbsya, komkujiya di 16\u2019y\u00ee Adara 1988\u2019\u00ea de ji aliy\u00ea Sedam His\u00eayn ve li Helep\u00e7e t\u00ea kirin j\u00ee weke l\u00eestokeka <strong>\u201cdewlet\u00ean emperyal\u00eest\u201d<\/strong> \u00fb anga\u015fteka <strong>\u201c\u00c7etey\u00ean Kurd\u201d<\/strong> bi nav dike. Pi\u015ft\u00ee \u015eore\u015fa \u00ceslam\u00ee ya di 1979\u2019\u00ea li \u00ceran\u00ea p\u00eakhat\u00ee j\u00ee, R\u00fbsya bi rej\u00eema Melayan re hevkariya xwe xurt dike \u00fb hem\u00ee zor \u00fb zext\u00ean \u00ceran\u00ea y\u00ean li ser Kurdan jined\u00eet\u00ee ve t\u00ea. Partiya Karker\u00ean Kurdistan\u00ea (PKK) di 1978\u2019\u00ea de li ser b\u00eerdoziya kom\u00fbn\u00eest t\u00eate avakirin \u00fb di war\u00ea b\u00eerdoz\u00ee de n\u00eaz\u00ee Sovyet R\u00fbsya y\u00ea b\u00fbye. Heta Tirkiye, ji b\u00fbna PKK\u2019\u00ea re\u015f bike \u00fb qada belavb\u00fbna w\u00ea di nava gel de teng bike, propagandaya ku PKK kom\u00fbn\u00eest e n\u00eaz\u00ee R\u00fbsya ye di nava gel de belav dike. L\u00ea bel\u00ea tev\u00ee hem\u00ee tewanbariy\u00ean Tirkiye, ne Sovyet R\u00fbsya \u00fb ne j\u00ee xelef\u00ea w\u00ea R\u00fbsya, pol\u00eet\u00eekaya xwe ya li hember\u00ee Kurdan neguhertiye \u00fb ne di qada le\u015fker\u00ee de \u00fb ne j\u00ee di qada navnetew\u00ee de \u00e7i pi\u015ftgir\u00ee nedaye Kurdan. Heta dema di sala 1998\u2019\u00ea de Serok\u00ea PKK\u2019\u00ea r\u00eazdar Ocalan ji S\u00fbriy\u00ea derdikeve ber\u00ea xwe dide R\u00fbsya y\u00ea. L\u00ea bel\u00ea R\u00fbsya d\u00eesa \u00e7i pi\u015ftgiriy\u00ea nade w\u00ee \u00fb w\u00ee mecb\u00fbr dike ku ew R\u00fbsya biterik\u00eene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S\u00eepan \u015e\u00eenda T\u00eakiliy\u00ean d\u00eeplomat\u00eek y\u00ean di navbera Sovyet R\u00fbsya \u00fb \u00ceran\u00ea de her ku di\u00e7e p\u00ea\u015f dikevin \u00fb gir\u00eaday\u00ee v\u00ea p\u00ea\u015fve\u00e7\u00fbn\u00ea j\u00ee di 10\u2019\u00ee Berfanbara 1946\u2019an de di navbera herdu dewletan de peymanek t\u00ea \u00e7\u00eakirin. Li gor\u00ee v\u00ea peyman\u00ea, Sovyet R\u00fbsya w\u00ea demek\u00ee dir\u00eaj petrola \u00ceran\u00ea ji xwe re derbixe; bes w\u00ea dest\u00fbr\u00ea bide ku [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":25418,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-26207","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26207","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=26207"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26207\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":26208,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/26207\/revisions\/26208"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/25418"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=26207"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=26207"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=26207"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}