{"id":25736,"date":"2019-12-21T04:00:21","date_gmt":"2019-12-21T04:00:21","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=25736"},"modified":"2019-12-20T11:40:01","modified_gmt":"2019-12-20T11:40:01","slug":"ji-sere-cihane-ye-yekem-hetani-rojava-politikayen-rusya-li-ser-kurdan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=25736","title":{"rendered":"Ji \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea y\u00ea Yekem Hetan\u00ee Rojava: Pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya Li Ser Kurdan"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>S\u00eepan \u015e\u00eenda<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee dewleta Tirk \u00ear\u00ee\u015f\u00ee Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea kir, me weke r\u00eazeniv\u00eesek\u00ea, pol\u00eet\u00eekay\u00ean komara tirk, ji roja hatiye avakirin hetan\u00ee roja me, y\u00ean di derbar\u00ea Kurdan de di v\u00ee quncik\u00ee de niv\u00ees\u00ee. Me xwest em pol\u00eet\u00eekay\u00ean w\u00ea y\u00ean qir\u00eaj, y\u00ean li ser Kurdan, careke din b\u00eenin b\u00eera gel\u00ea Kurd \u00fb hinek agah\u00ee bidin. Niha ji em dixwazin li ser pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya ji \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea y\u00ea yekem hetan\u00ee \u00ear\u00ee\u015f\u00ean li Rojava bisekinin. Gelo ka R\u00fbsya di van sedsal\u00ean daw\u00ee de pol\u00eet\u00eekayek \u00e7awa li ser Kurdan daye me\u015fandin? \u00c7i qeder dostan\u00ee ji Kurdan re kiriye? Pol\u00eet\u00eekay\u00ean xwe \u00e7awa li gor berjewendiy\u00ean xwe di elehiy\u00ea Kurdan de guhertine? \u00db hwd. Di v\u00ea r\u00eazeniv\u00ees\u00ea de w\u00ea ne t\u00eakiliy\u00ean Kurd \u00fb R\u00fbsan, pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya y\u00ean li ser Kurdan b\u00eane niv\u00eesandin. Pi\u015ft\u00ee ku Tirkiye \u00ear\u00ee\u015f\u00ee Efr\u00een\u00ea kir, pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya y\u00ean li ser Kurdan careke din hatin rojev\u00ea. Ji ber ku R\u00fbsya, \u00e7i dema di derheq\u00ea Kurdan de daxive, her tim dib\u00eaje em dost\u00ea Kurdan in. Ka em ber\u00ea xwe bidin\u00ea di nava sed salan de R\u00fbsya \u00e7i dostan\u00ee bi Kurdan re kiriye? R\u00fbsya dost e yan j\u00ee neyar\u00ea Kurdan e?<\/p>\n<p>Dema \u015eer\u00ea C\u00eehan\u00ea y\u00ea Yekem destp\u00ea kir, R\u00fbsya di bin r\u00eaveberiya \u00c7ar de b\u00fb. \u015eer\u00ea ku di d\u00eeroka mirovahiy\u00ea de her\u00ee hov \u00fb berfirehtir\u00een, d\u00eesa ji ber berjewend\u00ee, h\u00eazdar\u00ee \u00fb \u00ear\u00ee\u015fkariya h\u00eaz\u00ean dem\u00ea y\u00ean navnetew\u00ee derdikeve. \u015eer\u00ea d\u00eeroka gerd\u00fbn\u00ea hetan\u00ee w\u00ea roj\u00ea y\u00ea mezintir\u00een, tilafet\u00ean mezin ji bi xwe re t\u00eene. Di dawiya w\u00ee \u015fer\u00ee de 9 milyon mirov dimirin; kes\u00ee jimara bir\u00eendaran tam nezaniye. V\u00ee \u015fer\u00ee di pey xwe de w\u00earaniyek mezin h\u00eala. Ji w\u00earankirina gund \u00fb bajar\u00ean w\u00eadetir, hi\u015fmendiya mirovahiy\u00ea w\u00earan kir \u00fb travmayeke mezin di d\u00eeroka hi\u015fmendiya mirovahiy\u00ea de vekir. Pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya y\u00ean li ser Kurdan j\u00ee, di demek\u00ee wiha tevilhev de, gir\u00eaday\u00ee pragmat\u00eezm\u00ea destp\u00ea dike. R\u00eaveber\u00ean Osmaniyan y\u00ean li d\u00fbv xiyal\u00ean t\u00fbran\u00eezm\u00ea ketine, w\u00ea dem\u00ea li hember\u00ee neyar\u00ea xwe y\u00ea d\u00eerok\u00ee \u00c7ar\u00ea R\u00fbsya dikevin ceph\u00ea \u015fer de. Pa\u015fay\u00ean xiyalperest y\u00ean Osmaniyan di ceph\u00ea Kafkasan de li hember\u00ee R\u00fbsya ji bin\u00ee t\u00eak di\u00e7in. Behrek\u00ee mezin y\u00ea art\u00ea\u015fa Osmaniyan di v\u00ee \u015fer\u00ee de t\u00ea ku\u015ftin. Pi\u015ft\u00ee v\u00ea t\u00eak\u00e7\u00fbna art\u00ea\u015fa Osmaniyan R\u00fbsya \u00ear\u00ee\u015f dike \u00fb Kurdistan \u00fb Ermen\u00eestan\u00ea digire. Di v\u00ee \u015fer\u00ee de Kurd li hember\u00ee R\u00fbsya dikevin berxwedaneke mezin de. L\u00ea bel\u00ea R\u00fbsya hema b\u00eaje Bak\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea hemiy\u00ea vedigire. Jixwe him li gor Protokola Petrograd ya di 1916\u2019\u00ea de di navbera R\u00fbsya, Br\u00eetanya, Fransa \u00fb \u00cetaliya de hatiye \u00eemzekirin \u00fb him j\u00ee li gor Peymana Sykes-P\u00eecot\u00ea ya di 1916\u2019\u00ea de d\u00eesa di nava van h\u00eazan de hatiye \u00eemzekirin de, ev her\u00eam dikeve behra R\u00fbsya. Tam di v\u00ea dem\u00ea de R\u00fbsya \u00ead\u00ee bi Kurdan re dibe mixatab. L\u00ea desthilatdariya \u00c7ar\u00ea R\u00fbsya li her\u00eam\u00ea z\u00eade dom nake. Jiber ku komon\u00eest di Cotmeha 1917\u2019an de \u015fore\u015f\u00ea p\u00eak t\u00eenin. \u015eore\u015fa di bin p\u00ea\u015fengiya Len\u00een de p\u00eak t\u00ea, \u00ead\u00ee sekna R\u00fbsya ya di \u015fer de j\u00ee diguhere. Di 3\u2019\u00ea Adara 1918\u2019an de R\u00fbsya bi peymana Brest-L\u00eetowsk xwe ji \u015fer diki\u015f\u00eene. Pi\u015ft\u00ee v\u00ea, pol\u00eet\u00eekay\u00ean R\u00fbsya y\u00ean li ser Kurdan j\u00ee \u00ead\u00ee dikeve di qonaxeke n\u00fb de.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>S\u00eepan \u015e\u00eenda Pi\u015ft\u00ee dewleta Tirk \u00ear\u00ee\u015f\u00ee Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea kir, me weke r\u00eazeniv\u00eesek\u00ea, pol\u00eet\u00eekay\u00ean komara tirk, ji roja hatiye avakirin hetan\u00ee roja me, y\u00ean di derbar\u00ea Kurdan de di v\u00ee quncik\u00ee de niv\u00ees\u00ee. Me xwest em pol\u00eet\u00eekay\u00ean w\u00ea y\u00ean qir\u00eaj, y\u00ean li ser Kurdan, careke din b\u00eenin b\u00eera gel\u00ea Kurd \u00fb hinek agah\u00ee bidin. Niha ji [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16443,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-25736","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/25736","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=25736"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/25736\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":25737,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/25736\/revisions\/25737"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16443"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=25736"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=25736"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=25736"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}