{"id":24930,"date":"2019-11-04T08:08:31","date_gmt":"2019-11-04T08:08:31","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=24930"},"modified":"2019-11-04T08:08:31","modified_gmt":"2019-11-04T08:08:31","slug":"berxwedan-iro-final-e","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=24930","title":{"rendered":"BERXWEDAN \u00ceRO F\u00ceNAL E"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Idr\u00ees Henan<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Cewher\u00ea demokrasiy\u00ea li ser bingeh\u00ean prat\u00eek, tevhevb\u00fby\u00eena nirx \u00fb heq\u00eeqet\u00ea \u015fikil digire. Bi gotineke din; dema ku encam xwe bisp\u00eare heq\u00eeqeta b\u00ea nirx, an ten\u00ea xwe bisp\u00eare \u015f\u00eanberiy\u00ea, nikare cewher\u00ea demokrasiy\u00ea biteyis\u00eene, ne j\u00ee dikare nav l\u00ea b\u00ea kirin demokras\u00ee. Ji xwe afr\u00eener\u00ean v\u00ea r\u00eabaza felsef\u00eek a fikir\u00een\u00ea, her heq\u00eeqet li gor\u00ee encam\u00ean prat\u00eek diyar kirine. Yan\u00ea ti\u015fta ku li gor\u00ee biryar\u00ea derkeve, encam \u00e7i dibe bila bibe, w\u00ea \u00e7ax\u00ea dibe heq\u00eeqet!. Ji v\u00ea r\u00eabaza fikir\u00een \u00fb destgirtin\u00ea re ku ti heb\u00fbna nirxan t\u00eade n\u00eene, t\u00ea gotin pragmatizm. Ango fikir\u00eena li ser esas\u00ea berjewendiyan. Yan j\u00ee berjewend\u00eeperest. Ev r\u00eabaza han bi silogan\u00ean edeolojiy\u00ean liberal \u015fer\u00ea cewher\u00ea t\u00eageh\u00ean demokrasiy\u00ea dike \u00fb homojen dike. Gelek bi h\u00easan\u00ee dikare r\u00fby\u00ea xwe biguhere \u00fb li gor\u00ee berjewendiyan j\u00ee prat\u00eeka ku hedef digire, encamgir dike \u00fb de ser re j\u00ee, nav l\u00ea dike heq\u00eeqet!.<\/p>\n<p>Ev rebaza berjewend\u00eeperest di cewher\u00ea xwe de dijmin\u00ea nirxan e. Ji lew re nirx\u00ean xwe y\u00ean taybet diafir\u00eene \u00fb t\u00eakil\u00ee encaman dike. Li gor\u00ee w\u00ea j\u00ee, encam\u00ea weke heq\u00eeqeta mutleq destn\u00ee\u015fan dike. Reaksoyn\u00ean li berbamber\u00ee v\u00ea derkevin, weke dijber\u00ean heq\u00eeqet\u00ea t\u00ean n\u00ee\u015fandan \u00fb bi r\u00eabaza zor\u00ea encam t\u00ean sepandin.<\/p>\n<p>Hegemon \u00fb dewlet\u00ean kolonyal heya ku serwer\u00ee \u00fb destpotiya xwe li ser gelan ferz bikin, v\u00ea r\u00eabaz\u00ea bikar t\u00eenin. Di pa\u015f perdeya \u015f\u00eedeta ku bikar t\u00eenin de j\u00ee, r\u00fby\u00ea kir\u00eat \u00ea b\u00ea\u00e7andiy\u00ea heye. Heya ku civakek tune yan as\u00eem\u00eele bibe, yan j\u00ee potasyela w\u00ea ya jiy\u00een\u00ea ji nav bibin, hegemon\u00ee ber\u00ea xwe dide v\u00ea \u015f\u00eawaz\u00ea fikir\u00een\u00ea ku weke teoriya serdestiy\u00ea p\u00ea\u015fk\u00ea\u015f dikin. Dema ku rast\u00ee berxwedana \u00e7and\u00ee ya gelan were j\u00ee, bi qirkirin \u00fb ku\u015ftin\u00ea bersiv didin. Ti\u015fta ku \u00eero li v\u00ea qad\u00ea diqewime, cewher\u00ea heq\u00eeqeta mutleq a fikir\u00eena berjewend\u00eeperest e. Ewqas b\u00ea nirx e, dikare bi her aliyek\u00ee re, demk\u00ee be j\u00ee, li hev bike. L\u00ea di heman dem\u00ea de dikare di her k\u00ealiyek\u00ea de j\u00ee, li te biqulibe \u00fb dijminatiya dostaniya ber\u00ea bike.<\/p>\n<p>Dibe ku ev n\u00eaz\u00eekat\u00ee ji bo be\u015fek civak\u00ea sosret be. Ji ber ku, ne li gor\u00ee nirx\u00ean civak\u00ean resen e. L\u00ea naveroka van \u015fikl\u00ean serweriyan wiha ye. Ideoloj\u00ee \u00fb felsefeya ku xwe disp\u00earin\u00ea wiha ye. \u00c7iqas encam ne li gor\u00ee heman civaka desthilatdariya hegemon be j\u00ee, l\u00ea \u015fert\u00ean hegemoniya may\u00eende hene. Ew j\u00ee her ti\u015ft, hem\u00fb nirx feday\u00ee domdariya serweriy\u00ea ye. Bi v\u00ee away\u00ee j\u00ee civakan bi nav\u00ean cuda cuda kole dikin \u00fb mecb\u00fbr\u00ee ebeya koledariy\u00ea dikin. Li ser van bingehan dunyay\u00ea d\u00eezay\u00een dikin. Li gor\u00ee xwe j\u00ee nav \u00fb nex\u015feyan diguherin.<\/p>\n<p>Li k\u00ealeka v\u00ea herik\u00eena kir\u00eat a desthilatdariy\u00ea, paralel, xeta demokrasiya ku di encama razber\u00ee \u00fb \u015f\u00eanberiy\u00ea de weke daneheveke nirx\u00ean gelan \u00ean jiy\u00eena hevbe\u015f hatiye h\u00fbnandin, diherike. Dibe ku di hin qonax\u00ean d\u00eerok\u00ee de, ji ber encam\u00ean \u00eari\u015f\u00ean qirker, gav pa\u015f ve av\u00eatibe, l\u00ea weke felsefeyeke jiy\u00een\u00ea ti car\u00ee mewziya xwe ji dest nedaye. Her t\u00eako\u015f\u00eena xwe ya li hember\u00ee desthilatdariy\u00ea, bi r\u00eak \u00fb p\u00eak daye me\u015fandin \u00fb li be xwe daye. \u00cero j\u00ee ev herik\u00eena d\u00eerok\u00ee ya t\u00eako\u015f\u00eena gelan a demokrasiy\u00ea bi berxwedana gel\u00ean Bakur \u00fb Rojhilat\u00ea S\u00fbriy\u00ea tac\u00eedar b\u00fbye. Di heman dem\u00ea de, herik\u00eena derd\u00eerok\u00ee ya berjewend\u00eeperest bi komploya li ser Rojava, Bakur \u00fb Rojhilat\u00ee S\u00fbriy\u00ea tac\u00eedar b\u00fbye. L\u00ea xuyaye berxwedana \u00eero final e. Ti\u015fta tekez j\u00ee ew e, dikare xeta komploger a derheq\u00eeqet\u00ea bi r\u00eabaza felsefeya perjewend\u00eeperest hinek encaman bi dest bixe, l\u00ea heq\u00eeqeta mutleq dib\u00eaje ku; gel\u00ean bir\u00eaxistinkir\u00ee, ger li gor\u00ee p\u00eevan\u00ean exlaq \u00fb pol\u00eet\u00eek \u00ean cewher\u00ea demokrasiy\u00ea tev bigerin, ti \u015fans\u00ea hegemoniy\u00ea y\u00ea jiy\u00een\u00ea nam\u00eene. Berxwedana R\u00fbmet\u00ea j\u00ee \u015fansek gelan e ku keleha zilmkar a \u00eari\u015f\u00ean desthilatdariya ku dixwaze hov\u00eetiya xwe bike heq\u00eeqet, dir\u00fbx\u00eene. Ji lew re j\u00ee qubleya hem\u00fb t\u00eako\u015fer\u00ean a\u015f\u00eet\u00eexwaz, azad\u00eexwaz \u00fb demokras\u00eehez e.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Idr\u00ees Henan Cewher\u00ea demokrasiy\u00ea li ser bingeh\u00ean prat\u00eek, tevhevb\u00fby\u00eena nirx \u00fb heq\u00eeqet\u00ea \u015fikil digire. Bi gotineke din; dema ku encam xwe bisp\u00eare heq\u00eeqeta b\u00ea nirx, an ten\u00ea xwe bisp\u00eare \u015f\u00eanberiy\u00ea, nikare cewher\u00ea demokrasiy\u00ea biteyis\u00eene, ne j\u00ee dikare nav l\u00ea b\u00ea kirin demokras\u00ee. Ji xwe afr\u00eener\u00ean v\u00ea r\u00eabaza felsef\u00eek a fikir\u00een\u00ea, her heq\u00eeqet li gor\u00ee encam\u00ean [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16439,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-24930","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24930","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=24930"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24930\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":24931,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24930\/revisions\/24931"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16439"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=24930"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=24930"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=24930"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}