{"id":24870,"date":"2019-11-01T16:35:06","date_gmt":"2019-11-01T16:35:06","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=24870"},"modified":"2019-11-01T16:35:06","modified_gmt":"2019-11-01T16:35:06","slug":"trajediya-dewleta-tirk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=24870","title":{"rendered":"TRAJEDIYA DEWLETA TIRK"},"content":{"rendered":"<p><strong>Mihemed \u015eAH\u00ceN<\/strong><\/p>\n<p>Dewleta tirk bi \u00ear\u00ee\u015fa xwe ya li dij\u00ee Rojava di qada navnetewey\u00ee de ketiye rew\u015feke traj\u00eek. Heta ji w\u00ee j\u00ee w\u00eadetir ketiye rew\u015feke traj\u00eekom\u00eek.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Dewleta tirk nav\u00ea \u00ear\u00ee\u015fa xwe ya dagirkeriy\u00ea dan\u00ee \u201ckaniya a\u015ftiy\u00ea\u201d \u00fb hewlda c\u00eehan\u00ea bi w\u00ee nav\u00ee bixap\u00eene. L\u00ea berxwedana Rojava ya 9 rojan r\u00fbpo\u015fa wan xist \u00fb hem\u00fb c\u00eehan\u00ea d\u00eet ku operasyona dewleta tirk operasyona herikandina xw\u00eena kurd e. Ji raya gi\u015ftiya c\u00eehan\u00ea bigrin heta siyasetmedaran, hem\u00fb kes\u00ee \u00ear\u00ee\u015fa dewleta tirk wek\u00ee dagirker\u00ee \u00fb \u015fer\u00ea li dij\u00ee heb\u00fbna kurd p\u00eanase kirin. Lewre y\u00ean ku p\u00ea\u015f\u00ee li \u00ear\u00ee\u015fkariya Erdogan vekirin ne\u00e7ar man \u00ear\u00ee\u015f\u00ea rawest\u00eenin \u00fb Erdogan \u00fb Trikiyey\u00ea ji rew\u015fa kambax \u00fb ji trajediyeke dijwartir rizgar bikin.<\/p>\n<p>\u00car\u00ee\u015fa Erdogan a li dij\u00ee Rojava, \u015fer\u00ea dewleta tirk a dused sal\u00ee li dij\u00ee neteweya kurd dime\u015fe te\u015fh\u00eer kir \u00fb berxwedana kurd j\u00ee di asta her\u00ee jor de rewa \u00fb me\u015fr\u00fb kir. Di nava raya gi\u015ft\u00ee \u00fb di \u00e7apemeniya c\u00eehan\u00ea de Erdogan wek\u00ee kesek\u00ee \u201cd\u00eektator, kujer, qatil \u00fb tuneker\u00ea civaka kurd\u201d t\u00ea p\u00eanasekirin. Berxwed\u00ear\u00ean kurd j\u00ee wek\u00ee kes\u00ean leheng \u00fb parazvan\u00ean r\u00fbmet\u00ea t\u00ean p\u00eanasekirin. Di asta her\u00ee jor de muxatab t\u00ean girtin \u00fb wek\u00ee m\u00eavan\u00ean r\u00fbmet\u00ea y\u00ean her\u00ee qedirbilind t\u00ean p\u00ea\u015fwaz\u00eekirin.<\/p>\n<p>Ji bo f\u00eamkirina trajediya Erdogan \u00fb hik\u00fbmeta w\u00ee ez dixwazin \u00e7end m\u00eenakan bi we re par ve bikim.<\/p>\n<p>Ji bo Erdogan dest bi \u00ear\u00ee\u015f\u00ea neke \u00fb nekeve nava v\u00ea trajediy\u00ea Trump wek\u00ee hi\u015fyariy\u00ea nameyek ji Erdogan re di\u015f\u00eene. Di w\u00ea namey\u00ea de gelek heqaret\u00ean giran li Erdogan dike \u00fb j\u00eare dib\u00eaje \u201cb\u00fbdala nebe\u201d L\u00ea ew name demeke dir\u00eaj ji raya gi\u015ft\u00ee ya Tirkiyey\u00ea hat ve\u015fartin. Pi\u015ft\u00ee ku rojnameyeke Emer\u00eek\u00ee name we\u015fand \u00fb de\u015f\u00eefre kir, Erdogan\u00ea ku di sayeseta xwe de tu p\u00eevan, exlaq \u00fb edeb nasnake got \u201cme ji ber edeba xwe\u201d bersiv nedaye nameya Trump \u00fb b\u00fb p\u00eakenok\u00ea c\u00eehan\u00ea.<\/p>\n<p>Erdogan bi art\u00ea\u015fa xwe \u00fb bi sed hezaran bermahiy\u00ean \u00e7eteyan, bi tang, top, balafir\u00ean \u015fer \u00fb \u00e7ek\u00ean her\u00ee giran \u00ear\u00ee\u015f\u00ee Rojava dike \u00fb \u015ferek\u00ee b\u00ea eman li Rojava diqewime l\u00ea gotina \u201c\u015fer\u201d qedexe ye. Bi navbeynkariya Emer\u00eeka \u00fb R\u00fbsyay\u00ea peyman\u00ean agirbest\u00ea t\u00ean destn\u00ee\u015fankirin l\u00ea peyva \u201cagirbest\u00ea\u201d qedexe ye.<\/p>\n<p>Di Mecl\u00eesa Trikiyey\u00ea de tezkere t\u00ea er\u00eakirin, biryara \u015fer t\u00ea dayin, \u015fer heye, agirbest heye l\u00ea peyva \u201ca\u015ftiy\u00ea\u201d qedexe ye. Redkirina \u015fer \u00fb xwestina a\u015fty\u00ea qedexe ye. Bi sedan kes ji ber peyv\u00ean \u201c\u015fer\u201d \u00fb \u201ca\u015fty\u00ea\u201d t\u00ean bin\u00e7avkirin \u00fb cezakirin.<\/p>\n<p>Kovara Frans\u00ee ya bi nav\u00ea Le Po\u00eent li ser r\u00fbpela xwe ya yekem\u00een w\u00eaneya Erdogan dide \u00fb di bin w\u00eaney\u00ea de diniv\u00eese \u201cqirker \u00fb tuneker\u201d. Ya traj\u00eekom\u00eek ewe ku\u201d kovar li Par\u00ees\u00ea derdikeve l\u00ea par\u00eazer\u00ean Erdogan bi hinceta suc\u00ea \u201cheqareta li serokomar\u201d ser\u00ee li serdozgeriya Enqer\u00ea didin. Ji b\u00eer dikin ku li gor\u00ee qan\u00fbn\u00ean Fransay\u00ea s\u00fbceke \u201cheqareta li serokomar\u201d tune ye \u00fb dest\u00ea serdozger\u00ea Enqerey\u00ea j\u00ee nagihije Par\u00ees\u00ea.<\/p>\n<p>Senator\u00ean Amer\u00eekay\u00ea y\u00ean sereke fermandar\u00ea QSD\u2019\u00ea y\u00ea gi\u015ft\u00ee Mazl\u00fbm Ebd\u00ee vedixw\u00eenin Emer\u00eekay\u00ea \u00fb ji bo bi lezg\u00een\u00ee v\u00eeze were dayin dikevin nav liv \u00fb tevger\u00ea, serok\u00ea Amer\u00eekay\u00ea Trump di peyama xwe de j\u00ea re dib\u00eaj\u00ea ez b\u00easebrim ku bi hezkirineke mezin te li Qesra Sp\u00ee p\u00ea\u015fwaz\u00ee bikim. L\u00ea aqilmend\u00ean hik\u00fbmeta Erdogan demildest ji bo girtina Mazl\u00fbm Ebd\u00ee bultena sor derdixin \u00fb dib\u00eajin hewceye h\u00fbn w\u00ee radest\u00ea me bikin. Wek\u00ee belengazan li bend\u00ea ne ku Emer\u00eeka m\u00eavan\u00ea xwe y\u00ea vexwend\u00ee y\u00ea qedirbilind radest\u00ee wan bike.<\/p>\n<p>Li gel gelek d\u00eemen, w\u00eane \u00fb daney\u00ean \u015f\u00eanber \u00ean ku tifaqa Tirkiyey\u00ea \u00fb DAI\u015e\u2019\u00ea radixistin ber\u00e7evan \u00fb hevkariya wan misoger dikirin j\u00ee Erdogan \u00fb wez\u00eer\u00ean xwe her car\u00ee qala \u015fer\u00ea xwe y\u00ea li dij\u00ee DAI\u015e\u2019\u00ea dikirin \u00fb hewl didan tifaqa xwe ya bi DAI\u015e\u2019\u00ea re binuxum\u00eenin. L\u00ea di 27\u2019\u00ea cotmeh\u00ea de serok\u00ea DAI\u015e\u2019\u00ea Eb\u00fbbekir El Bexdad\u00ee li her\u00eama di bin \u00e7avd\u00eariya Tirkiyey\u00ea de, li gund\u00ea Bar\u00ee\u015fa ya gir\u00eaday\u00ee bajar\u00ea Idlib\u00ea ya 5 km d\u00fbr\u00ee s\u00eenor \u00fb n\u00eaz\u00eek\u00ea baregeha le\u015fker\u00ee ya Tirkiy\u00ea ku qa\u015fo \u00e7avd\u00eariya herem\u00ea dike de bi operasyona hevkar a QSD \u00fb Emer\u00eekay\u00ea hat ku\u015ftin. Di heman roj\u00ea de berdevk\u00ea w\u00ee El Muhacir\u00ee j\u00ee d\u00eesa li her\u00eama di bin \u00e7avd\u00eariya Tirkiyey\u00ea de li Cerabl\u00fbs\u00ea hat ku\u015ftin. Her du operasyon j\u00ee \u00a0bey\u00ee agahdarkirina Tirkiyey\u00ea p\u00eak hatin. Ya her\u00ee gir\u00eeng j\u00ee di van operasyonan de baregeha NATO\u2019y\u00ea \u00cenc\u00eerl\u00eek\u00ea ten\u00ea 100 km d\u00fbr\u00ee herem\u00ea ye nay\u00ea bikar an\u00een, baregeha le\u015fker\u00ee ya Hewl\u00ear\u00ea ya ku 700 km d\u00fbr\u00ee herem\u00ea ye t\u00ea bikaran\u00een.<\/p>\n<p>Niha c\u00eehan hem\u00fb v\u00ea pirs\u00ea dipirse, Bexdad\u00ee gelo \u00e7ima ne li Iraq\u00ea, ne li S\u00fbriyey\u00ea, ne li her\u00eama Rojava \u00fb ne li devereke din nekar\u00ee ji xwe re ciheke ewle bib\u00eene, l\u00ea \u00e7ima kar\u00ee li her\u00eama di bin \u00e7avd\u00eariya Tirkiyey\u00ea de ji xwe re ciheke bi ewle bib\u00eene \u00fb bi cih bibe.<\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee van ge\u015fedanan ji h\u00eala raya gi\u015ft\u00ee ya c\u00eehan\u00ea ve hatiye f\u00eamkirin ku herem\u00ean ewle y\u00ean ku dewleta tirk dixwaze ava bike ji bo p\u00eakan\u00eena ewlehiya \u00e7etey\u00ean bermahiy\u00ean DAI\u015e, El-Qa\u00eede, El-Nusra \u00fb y\u00ean d\u00fbvik\u00ean wan in.<\/p>\n<p>Gotineke p\u00ea\u015fiyan heye dib\u00eaje, \u2018xweda kes\u00ee \u015fa\u015f neke, ku \u015fa\u015f kir bi erd\u00ea ve ka\u015f neke\u2019.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Mihemed \u015eAH\u00ceN Dewleta tirk bi \u00ear\u00ee\u015fa xwe ya li dij\u00ee Rojava di qada navnetewey\u00ee de ketiye rew\u015feke traj\u00eek. Heta ji w\u00ee j\u00ee w\u00eadetir ketiye rew\u015feke traj\u00eekom\u00eek. &nbsp; Dewleta tirk nav\u00ea \u00ear\u00ee\u015fa xwe ya dagirkeriy\u00ea dan\u00ee \u201ckaniya a\u015ftiy\u00ea\u201d \u00fb hewlda c\u00eehan\u00ea bi w\u00ee nav\u00ee bixap\u00eene. L\u00ea berxwedana Rojava ya 9 rojan r\u00fbpo\u015fa wan xist \u00fb hem\u00fb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":24025,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-24870","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24870","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=24870"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24870\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":24873,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/24870\/revisions\/24873"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/24025"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=24870"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=24870"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=24870"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}