{"id":237155,"date":"2026-05-24T08:25:46","date_gmt":"2026-05-24T06:25:46","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=237155"},"modified":"2026-05-24T08:25:46","modified_gmt":"2026-05-24T06:25:46","slug":"berhevkirina-zargotine","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=237155","title":{"rendered":"Berhevkirina zargotin\u00ea"},"content":{"rendered":"<p><strong>Remezan Ol\u00e7en<\/strong><\/p>\n<p>Zargotina kurd\u00ee, weke deryayek\u00ea, weke okyan\u00fbseke b\u00eabin\u00ee ye. Ji ber ku kurd\u00ee bi salan ziman\u00ea niv\u00eesk\u00ee y\u00ea ferm\u00ee \u00fb perwerdey\u00ea neb\u00fb ji ber w\u00ea j\u00ee\u00a0 hafizeya civak\u00ea b\u00fbye pirt\u00fbkxaneya her\u00ee mezin. L\u00ea ev pirt\u00fbkxane zind\u00ee ye, dema ku kalek an dap\u00eerek dimre, wek\u00ee ku pirt\u00fbkxaneyek bi\u015fewite, tine bibe. Ji ber v\u00ea yek\u00ea, berhevkariya zargotin\u00ea ango komkirina \u00e7\u00eerok, kilam, metelok \u00fb hwd ji bo kurd\u00ee ne ten\u00ea xebateke akadem\u00eek e, xebateke man \u00fb neman\u00ea ye.<\/p>\n<p>Xebat\u00ean berhevkariya zargotina kurd\u00ee di s\u00ea qonax\u00ean sereke de me\u015fiyane ku her yek\u00ea reng \u00fb \u015f\u00eawazek\u00ee cuda daye v\u00ea dewlemendiy\u00ea.<\/p>\n<p>Berhevkar\u00ean p\u00ea\u015f\u00een ne kurd b\u00fbn, l\u00ea zanyar \u00fb d\u00eeplomat\u00ean biyan\u00ee b\u00fbn weke R\u00fbs, Alman \u00fb Frans\u00ee. Kes\u00ean wek\u00ee Albert Socin, Peter Lerch \u00fb Alexandre Jaba hatine Kurdistan\u00ea \u00fb \u00e7\u00eerok \u00fb kilam\u00ean kurmanc\u00ee qeyd kirin. Armanca wan f\u00eamkirina ziman \u00fb \u00e7anda kurdan b\u00fb, l\u00ea wan bingehek\u00ee gir\u00eeng \u00ea niv\u00eesk\u00ee li pey xwe hi\u015ft.<\/p>\n<p>Di sedsala 20\u2019\u00ea de ku weke jenerasyona duyem j\u00ee mirov diare bi nav bike, di parastina zargotina kurmanciy\u00ea de gava her her\u00ee mezin li Ermenistan\u00ea, li her\u00eama Rewan\u00ea hat av\u00eatin. Di serokatiya Heciy\u00ea Cind\u00ee, Em\u00een\u00ea Evdal \u00fb pi\u015ftre j\u00ee biray\u00ean navdar Ord\u00eexan\u00ea Cel\u00eel \u00fb Cel\u00eel\u00ea Cel\u00eel de, gund bi gund\u00ea kurmancan geriyane. Wan bi hezaran r\u00fbpel \u00e7\u00eerok, metelok \u00fb kilam\u00ean kurmanc\u00ee berhev kirin \u00fb wek\u00ee pirt\u00fbk \u00e7ap kirin. Radyoya Rewan\u00ea j\u00ee b\u00fb ar\u015f\u00eeva her\u00ee mezin a zargotina zind\u00ee.<\/p>\n<p>\u00cero \u00ead\u00ee berhevkariya kurmanciy\u00ea ketiye qonaxeke n\u00fb. Bi riya \u00eenternet, qeydkirina deng \u00fb v\u00eedyoyan, gelek l\u00eakol\u00eener\u00ean ciwan, mamoste \u00fb saziy\u00ean \u00e7and\u00ee li Bakur, Ba\u015f\u00fbr \u00fb Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea \u00e7\u00eerok \u00fb folklor\u00ea qeyd dikin. \u00cad\u00ee berhevkar\u00ee ne ten\u00ea kar\u00ea akadem\u00eesyenan e, kar\u00ea her kurdek\u00ee\/\u00ea xwed\u00ee x\u00eeret e.<\/p>\n<p>Dema ku em \u00e7\u00eerok an kilameke kurmanc\u00ee berhev dikin, em dib\u00eenin ku s\u00ea taybetmendiy\u00ean w\u00ea y\u00ean pir xurt hene.\u00a0 Rola Dengb\u00eajiy\u00ea; Di kurmanciy\u00ea de zargotin ne ten\u00ea t\u00ea gotin, t\u00ea strandin j\u00ee. Dengb\u00eaj\u00ee, \u015f\u00eawaz\u00ea her\u00ee bilind \u00ea zargotina kurmanc\u00ee ye. Destan\u00ean wek\u00ee Kela Dimdim, Dewr\u00ea\u015f\u00ea Evd\u00ee \u00fb Mem\u00ea Alan bi riya dengb\u00eajan gih\u00ee\u015ftine \u00eero. Zeng\u00eeniya Zarava \u00fb Her\u00eam\u00ee: Zargotina Serhed\u00ea, ya Botan\u00ea, ya Bahd\u00eenan\u00ea yan j\u00ee ya Tor\u00ea hinek\u00ee ji hev cuda ne. Berhevkarek\u00ee zargotin\u00ea dema di\u00e7e her\u00eamek\u00ea, ne ten\u00ea \u00e7\u00eerok\u00ea, l\u00ea devoka w\u00ea her\u00eam\u00ea j\u00ee qeyd dike. Bandora Erdn\u00eegariy\u00ea: \u00c7\u00eerok \u00fb kilam\u00ean kurmanc\u00ee tije ne ji nav\u00ean \u00e7iya, zozan, pez, hesp \u00fb xwezay\u00ea. Ev n\u00ee\u015fan dide ku zargotina kurmanc\u00ee rasterast ji jiyana ko\u00e7er\u00ee \u00fb gund\u00eetiy\u00ea ya li ser \u00e7iyay\u00ean Kurdistan\u00ea hatiye girtin.<\/p>\n<p>Li aliy\u00ea din div\u00ea were gotin ku berhevkariya zargotina kurmanciy\u00ea tu car\u00ee h\u00easan neb\u00fbye. Berhevkar her tim bi van s\u00ea astengiy\u00ean mezin re r\u00fbbir\u00fb mane: Qedexey\u00ean Siyas\u00ee \u00fb Ziman\u00ee: Ji ber qedexeya li ser ziman\u00ea kurd\u00ee, bi salan berhevkar nekar\u00eene bi awayek\u00ee azad herin gundan \u00fb deng qeyd bikin. Gelek ar\u015f\u00eev hatin \u015fewitandin \u00fb windakirin. Ko\u00e7ber\u00ee \u00fb Modern\u00eezm: Jiyana gundewar\u00ee her ku di\u00e7e nam\u00eene. Telev\u00eezyon \u00fb telefon ketin malan \u00fb \u00e7anda guhdar\u00eekirina \u00e7\u00eerok\u00ean \u015fevan qut b\u00fb. Mirov\u00ean kal \u00fb p\u00eer ko\u00e7\u00ee bajaran kirin \u00fb li bajaran ew zargotin h\u00ead\u00ee h\u00ead\u00ee hat jib\u00eerkirin. Pirsgir\u00eaka Standardkirin\u00ea: Dema \u00e7\u00eerokek t\u00ea berhevkirin, pirs ev e: Gelo div\u00ea wek\u00ee ku ji dev\u00ea \u00eecraker derketiye were niv\u00eesandin, an bi kurmanciya standard? L\u00eakol\u00eener\u00ean n\u00fbjen dib\u00eajin div\u00ea wek\u00ee xwe were parastin daku dewlemendiya zim\u00ean winda nebe.<\/p>\n<p>Berhevkariya zargotina kurmanciy\u00ea, ne ten\u00ea berhevkirina rabird\u00fby\u00ea ye, ew avakirina pa\u015feroj\u00ea ye. Heke \u00eero niv\u00eeskar\u00ean kurd dikarin bi kurmanc\u00ee roman, \u00e7\u00eerok \u00fb helbest\u00ean n\u00fbjen biniv\u00eesin, ev yek bi x\u00eara wan pevgotin, metelok \u00fb ferhenga dewlemend a zargotin\u00ea ye ku hatiye parastin. Ji ebr w\u00ea j\u00ee ji duh b\u00eahtir \u00eero dive em v\u00ee kar\u00ea bigirin se rmil\u00ea xw e\u00fb bikin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Remezan Ol\u00e7en Zargotina kurd\u00ee, weke deryayek\u00ea, weke okyan\u00fbseke b\u00eabin\u00ee ye. Ji ber ku kurd\u00ee bi salan ziman\u00ea niv\u00eesk\u00ee y\u00ea ferm\u00ee \u00fb perwerdey\u00ea neb\u00fb ji ber w\u00ea j\u00ee\u00a0 hafizeya civak\u00ea b\u00fbye pirt\u00fbkxaneya her\u00ee mezin. L\u00ea ev pirt\u00fbkxane zind\u00ee ye, dema ku kalek an dap\u00eerek dimre, wek\u00ee ku pirt\u00fbkxaneyek bi\u015fewite, tine bibe. Ji ber v\u00ea yek\u00ea, berhevkariya [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":227629,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-237155","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/237155","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=237155"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/237155\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":237156,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/237155\/revisions\/237156"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/227629"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=237155"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=237155"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=237155"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}