{"id":236225,"date":"2026-04-29T07:58:47","date_gmt":"2026-04-29T05:58:47","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=236225"},"modified":"2026-04-29T07:58:47","modified_gmt":"2026-04-29T05:58:47","slug":"irana-nu-tirkiye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=236225","title":{"rendered":"\u00cerana n\u00fb: Tirkiy\u00ea"},"content":{"rendered":"<p><strong>Volqan El\u00ee<\/strong><\/p>\n<p>Komara Tirkiy\u00ea di destp\u00eaka xwe de di sal\u00ean 1919-1922\u2019an de ji aliy\u00ea gel\u00ea Kurd \u00fb Tirk ve di ser\u00ee de ji aliy\u00ea h\u00eaz\u00ean Misilman, gel\u00ean curbicur \u00ean Anatoliy\u00ea ve hatib\u00fb avakirin. Ji lewra \u00eehtimal heb\u00fb ku ta di w\u00ea serdem\u00ea de di ser\u00ee de Anatol\u00ee, Kurdistan \u00fb her ku di\u00e7e tevahiya Rojhilata Nav\u00een ji bo gel \u00fb civakan bibe bex\u00e7ey\u00ea azad\u00ee \u00fb bihevre jiyan\u00ea. L\u00ea bel\u00ea \u00eemparatoriya Br\u00eetan\u00ee ku ji xwe re digot \u2018\u00eemparatoriya ku Roj li ser na\u00e7e ava\u2019 (ji ber ku bigire ji cez\u00eereyeke her\u00ee bi\u00e7\u00fbk a Ewr\u00fbpa heta bi parzem\u00eena Aw\u00fbstralyay\u00ea her der kirib\u00fb ya xwe \u2013ji aliy\u00ea abor\u00ee ve p\u00eave gir\u00eaday\u00ee b\u00fb-) ev rew\u015f ji bo xwe bi xeter nirxand. Hikumeta M. Kemal dorp\u00ea\u00e7 kir, b\u00ea tes\u00eer kir: berda p\u00eas\u00eera Kurd \u00fb h\u00eaz\u00ean serhild\u00ear ku li dij\u00ee dagirkeriya Ewr\u00fbp\u00ee t\u00eako\u015f\u00een me\u015fandib\u00fbn. Di encam\u00ea de Komara Tirkiy\u00ea, bi makezagona 1924\u2019an her ku \u00e7\u00fby\u00ee bi Peymana Enqerey\u00ea (1926) wek\u00ee \u00cesra\u00eelek p\u00ea\u015fwext a li ser erd\u00ean Anatol\u00ee \u00fb Kurdistan\u00ea da avakirin. Di v\u00ea de berjewendiya duyem\u00een a Br\u00eetanyay\u00ea ew b\u00fb ku \u00ceraq \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea j\u00ea re dima. Yan\u00ee eger dewleta n\u00fb ya Tirkiy\u00ea ji gotin\u00ean xwe y\u00ean \u2018Misaq\u00ee Milli\u2019 (Anatol\u00ee \u00fb Bakur\u00ea Kurdistan\u00ea ne t\u00eade) dest berdana, dikar\u00eeb\u00fb heb\u00fbna xwe bidomanda.<\/p>\n<p>Li ser v\u00ea bingeh\u00ea dewleta Tirk di wan serdeman de bi dehan gel \u00fb bawer\u00ee li ser erd\u00ean Anatol\u00ee \u00fb Bakur\u00ea Kurdistan\u00ea bi\u015faftin, as\u00eem\u00eele kirin \u00fb hin j\u00ee wek\u00ee Kurd, Ermen di jenos\u00eed\u00ea re derbas kirin. Dibe ku nijadkujiya li ser Ermen, Kurd \u00fb qewm\u00ean curbicur ji aliy\u00ea f\u00eez\u00eek\u00ee ve bi piran\u00ee di serdema \u00eemparatoriya Osman\u00ee de p\u00eakhatibe, l\u00ea ew bi xwe, xwe wek\u00ee m\u00eerasxw\u00fbr\u00ea v\u00ea \u00eemparatoriy\u00ea dib\u00eene \u00fb ya din j\u00ee pi\u015ft\u00ee ku peymana di navbera gel\u00ean Anatol\u00ee \u00fb Kurdistan\u00ea de t\u00eak di\u00e7e ruh\u00ea \u0130ttihat ve Teraki y\u00ea qirker dibe \u00eedeolojiya dewleta Tirk. Li ser v\u00ea bingeh\u00ea wez\u00eerek\u00ee (Mahmut Esat Bozkurt) dewleta Tirk \u00ea w\u00ea serdem\u00ea dib\u00eaje; \u201cLi Tirkiy\u00ea heq\u00ea ti millet-qewm\u00ean din tine ku ti\u015ftek\u00ee bib\u00eaje; ten\u00ea heqek\u00ee wan heye, dikarin xizmeta millet\u00ea Tirk bikin\u201d. Ev ne ten\u00ea bi gotin\u00ea maye, di jiyan\u00ea de j\u00ee bi zilm \u00fb zordariya li ser gel \u00fb baweriyan pi\u015ftrast b\u00fbye: ji lewra \u00eero li welat\u00ea ku j\u00eare Tirkiye dib\u00eajin, ji dervey\u00ea qewm\u00ea Tirk \u00fb ji dervey\u00ea Misilmantiya Henef\u00ee yan \u00ee \u015eaf\u00ee pejna ti reng\u00ean din nay\u00ea.<\/p>\n<p>Vaye bi saya v\u00ea m\u00eeras\u00ea dewleta Tirk (tinekirina gel \u00fb baweriy\u00ean li her\u00eam\u00ea) di serdema \u015fer\u00ea c\u00eehan\u00ea y\u00ea duyem\u00een de pi\u015ft\u00ee ku \u015fer bi \u015fiklek\u00ee \u00e7areser b\u00fb, sala 1948\u2019an encax kar\u00eeb\u00fb \u00cesra\u00eela modern-hemdem ava bibe. Jixwe qraltiya Br\u00eetanyay\u00ea, avab\u00fbna v\u00ea dewlet\u00ea di serdema \u015fer\u00ea c\u00eehan\u00ea y\u00ea yekem\u00een de soz dab\u00fb Yah\u00fbdiy\u00ean li c\u00eehan\u00ea. L\u00ea bel\u00ea komplogeriya \u00eeng\u00eel\u00eez\u00ee ji bo ku v\u00ea plan\u00ea p\u00eakb\u00eene, wek\u00ee gava v\u00ea ya destp\u00eak\u00ea \u00eehtimala p\u00eakhatina Komara Demokrat\u00eek a Tirkiyey\u00ea t\u00eakbirib\u00fb (pi\u015ft\u00ee 1924\u2019an ji n\u00fb ve avakirina dewleta Tirk). Ji ber v\u00ea rew\u015f\u00ea \u00e7awa ku \u00cesra\u00eela rast\u00een ava b\u00fb, di nav dewlet\u00ean ku xwe Misilman dihesib\u00eenin de destp\u00eak\u00ea ya ku heb\u00fbna w\u00ea qeb\u00fbl kir, b\u00fb dagirkeriya Tirk. Di maneyek\u00ea de dewleta dagirker a Tirk, deyn\u00ea li ser xwe vedigerand komplogeriya \u00ceng\u00eel\u00eez\u00ee. \u00c7awa ku bi Kurd\u00ee dib\u00eajin \u2018N\u00fb hatin kevin xelat in\u2019 dema \u00cesra\u00eel ava b\u00fb ya derew\u00een (dagirkeriya Tirk) b\u00fb xelata h\u00eaz\u00ean hegemon \u00ean w\u00ea serdem\u00ea. Dewleta Tirk diviyab\u00fb ku xwe ji n\u00fb ve \u00eespat bike da ku karibe heb\u00fbna xwe bidom\u00eene. Lewra wez\u00eefeya xwe p\u00eakan\u00eeb\u00fb, \u00cesra\u00eela rast\u00een li ser m\u00eeras\u00ea w\u00ea y\u00ea mad\u00ee \u00fb manew\u00ee ava bib\u00fb. wek\u00ee serdem\u00ean ber\u00ea, p\u00eaw\u00eest\u00ee bi w\u00ea nemab\u00fb.<\/p>\n<p>Dagirkeriya Tirk rab\u00fb \u00e7ikir? Ji bo ku xwe \u00eesbat bike, ew xizmetkara h\u00eaz\u00ean hegemon e, art\u00ea\u015fa xwe \u015fand \u015fer\u00ea Korey\u00ea. Pi\u015ft\u00ee v\u00ea, ji ber n\u00ee\u015fandana sedaqeta xwe kar\u00eeb\u00fb bikeve NATO\u2019y\u00ea. Yan\u00ee kur\u00ea k\u00earnehat\u00ee y\u00ea bav\u00ea xwe, li malbav\u00ea xwe veger\u00ee.<\/p>\n<p>Sal 1952, di serdema hikumeta Adnan Menderes a Partiya Demokrat de ev dewleta navbir\u00ee, kar\u00eeb\u00fb bikeve bin\u00ea bask\u00ea h\u00eaz\u00ean serdem\u00ea y\u00ean hegemon\u00eek. Pi\u015ft\u00ee v\u00ea d\u00eerok\u00ea, h\u00eaz\u00ean hakim li c\u00eehan\u00ea, ji ber heb\u00fbna sosyal\u00eezma p\u00eakhat\u00ee \u00fb Sowyet R\u00fbsyay\u00ea ew bi ney\u00een\u00ee bi du erkan wez\u00eefedar kirin: yek ew \u00ea bibe navenda \u00ceslama siyas\u00ee. Ya duyem\u00eem ew \u00ea ji bo her\u00eam\u00ea li Rojhilata Nav\u00een bibe astengek li ber R\u00fbsya.<\/p>\n<p>Dewleta dagirker a Tirk ev wez\u00eefeya xwe ya n\u00fb heta bi sal\u00ean 1990\u2019\u00ee bi serbilind\u00ee \u00fb bi serkeft\u00ee p\u00eakan\u00ee. Ji bo v\u00ea yek\u00ea ji ti fedekariyan xwe neda aliyek\u00ee (!?); wez\u00eer \u00fb serokwez\u00eer\u00ean xwe \u00eedam kirin \u00fb her\u00ee daw\u00ee j\u00ee serokkomar\u00ea xwe Ozal da qetlkirin. Bi sedan p\u00ea\u015feng\u00ean ciwan\u00ean \u015fore\u015fger di \u00ea\u015fkence \u00fb pev\u00e7\u00fbnan de \u015feh\u00eed xist. Hem\u00fb keft\u00fblefta w\u00ea ji bo xizmeta komplogeriya h\u00eaz\u00ean hegemon\u00eek \u00ean c\u00eehan\u00ee b\u00fb. Ta ku di destp\u00eaka sal\u00ean 1990\u2019\u00ee de Sovyet R\u00fbsya hilwe\u015fiya \u00fb sosyal\u00eezma p\u00eakhat\u00ee wek\u00ee pergal \u015fahit\u00ee\u2026<\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee v\u00ea d\u00eerok\u00ea (jixwe bi avab\u00fbna \u00cesra\u00eela rast\u00een hema pi\u015ft\u00ee \u015fer\u00ea c\u00eehan\u00ea y\u00ea duyem\u00een) ji ber ku sedemen heb\u00fbna dewleta Tirk li hol\u00ea neman, bi rast\u00ee j\u00ee h\u00eaz\u00ean hegemon \u00ean kap\u00eetal\u00eest-emperyal\u00eest wez\u00eefeyeke demk\u00ee dab\u00fbn dewleta Tirk: Zind\u00eekirina \u00ceslama rad\u00eekal\u2026<\/p>\n<p>Dewleta dagirker a Tirk di bin fermandariya Tayip Erdo\u011fan de ev wez\u00eefe j\u00ee bi serkeft\u00ee p\u00eakan\u00ee! V\u00ea dewlet\u00ea \u00e7end\u00een r\u00eaxistin\u00ean wek\u00ee DAI\u015e\u2019\u00ea finanse kir \u00fb berda can\u00ea mirovahiya c\u00eehan\u00ea. H\u00ea j\u00ee ev rew\u015f berdewam e. Em\u015fat, Sultan Murat, h\u00eaz\u00ean Nureddin Zengi \u00fbhwd ku h\u00ea \u00eero j\u00ee di l\u00eesta teror\u00ea y\u00ea c\u00eehan\u00ea de ne, ma destn\u00ee\u015fan\u00ee \u00e7i dikin!<\/p>\n<p>Dewleta Tirk bi v\u00ea taybetmendiya xwe her\u00ee z\u00eade ji bo \u00cesra\u00eel\u00ea xeter e: ji ber v\u00ea sedem\u00ea her\u00ee daw\u00ee \u00cesra\u00eel\u00ea bi wez\u00eefeyeke n\u00fb, dewleta dagirker erkdar kir: \u00cerana N\u00fb!<\/p>\n<p>Her hal El\u00ee Xemeney\u00eet\u00ee j\u00ee d\u00ea bibe para Tayip Erdogan!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Volqan El\u00ee Komara Tirkiy\u00ea di destp\u00eaka xwe de di sal\u00ean 1919-1922\u2019an de ji aliy\u00ea gel\u00ea Kurd \u00fb Tirk ve di ser\u00ee de ji aliy\u00ea h\u00eaz\u00ean Misilman, gel\u00ean curbicur \u00ean Anatoliy\u00ea ve hatib\u00fb avakirin. Ji lewra \u00eehtimal heb\u00fb ku ta di w\u00ea serdem\u00ea de di ser\u00ee de Anatol\u00ee, Kurdistan \u00fb her ku di\u00e7e tevahiya Rojhilata Nav\u00een [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":227288,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-236225","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-rojev"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/236225","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=236225"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/236225\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":236226,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/236225\/revisions\/236226"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/227288"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=236225"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=236225"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=236225"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}