{"id":236025,"date":"2026-04-22T08:52:29","date_gmt":"2026-04-22T06:52:29","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=236025"},"modified":"2026-04-22T08:52:29","modified_gmt":"2026-04-22T06:52:29","slug":"li-iran-rejeyeke-tirsnak-a-darvekirinan-te-tomar-kirin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=236025","title":{"rendered":"Li \u00ceran r\u00eajeyeke tirsnak a darvekirinan t\u00ea tomar kirin"},"content":{"rendered":"<p><strong>Navenda N\u00fb\u00e7eyan<\/strong><\/p>\n<p><strong>Li gor\u00ee rapor\u00ean r\u00eaxistin\u00ean navnetewey\u00ee r\u00eajeya darvekirinan li \u00ceran\u00ea di sala 2025 \u00fb 2026\u2019an derketiye asteke bilind a tirsnak ku ji sala 1989\u2019an \u00fb vir ve ev r\u00eajeya her\u00ee bilind ku hatiye tomarkirin.<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong>Di raporeke hevbe\u015f a R\u00eaxistina Maf\u00ean Mirovan a \u00ceran\u00ea (Iran Human Rights) a navenda w\u00ea li Norw\u00eac\u00ea \u00fb r\u00eaxistineke Frans\u00ee ya bi nav\u00ea Together Against the Death Penalty, e\u015fkere kir ku\u00a0 hejmara darvekirin\u00ean ku sala bor\u00ee hatine tomarkirin li gor\u00ee sala 2024\u2019an ji sed\u00ee 68 z\u00eade b\u00fbye, ku di sala 2024\u2019an de hejmara darvekirin 975 kes b\u00fbn \u00fb di nav kes\u00ean ku hatine darvekirin de 48 jin j\u00ee hene.<\/p>\n<p><strong>Metirsiy\u00ean z\u00eadeb\u00fbna zetx \u00fb zordariy\u00ea<\/strong><\/p>\n<p>Herdu r\u00eaxistinan hi\u015fyar\u00ee dan ku dibe ku rayedar\u00ean \u00ceran\u00ea di heyama p\u00ea\u015f de, bi taybet\u00ee pi\u015ft\u00ee xwep\u00ea\u015fandan\u00ean di meha \u00c7ile de \u00fb \u015fer\u00ea daw\u00ee y\u00ea bi \u00cesra\u00eel \u00fb Dewlet\u00ean Yekb\u00fby\u00ee y\u00ean Amer\u00eekay\u00ea re, bikaran\u00eena cezay\u00ea darvekirin\u00ea berfireh bikin.<\/p>\n<p>Di rapor\u00ea de hat gotin ku &#8220;metirsiyeke cid\u00ee&#8221; heye ku Tehran di qonaxa b\u00ea de darvekirinan b\u00eatir wek\u00ee am\u00fbrek &#8220;tepeserkirin \u00fb kontrolkirin\u00ea&#8221; bikar b\u00eene.<\/p>\n<p><strong>Z\u00eadetir\u00ee 4 darvekirin di roj\u00ea de<\/strong><\/p>\n<p>Li gor\u00ee rapor\u00ea, rojane ji \u00e7ar darvekirinan z\u00eadetir p\u00eak t\u00ea. R\u00eaxistin\u00ea pi\u015ftrast kir ku ev hejmar asta her\u00ee k\u00eam a diyarkir\u00ee ye, li gor\u00ee du \u00e7avkaniy\u00ean serbixwe, ji ber ku rayedar\u00ean \u00ceran\u00ee piraniya darvekirinan bi ferm\u00ee ranagih\u00eenin.<\/p>\n<p><strong>Hi\u015fyar\u00ee derbar\u00ea girtiyan<\/strong><\/p>\n<p>Di rapor\u00ea de hi\u015fyar\u00ee hat day\u00een ku bi sedan xwep\u00ea\u015fander\u00ean girt\u00ee h\u00een j\u00ee di xetereya cezay\u00ea darvekirin\u00ea \u00fb bic\u00eehan\u00eena cezay\u00ean de ne, pi\u015ft\u00ee ku bi s\u00fbc\u00ean t\u00eakildar\u00ee xwep\u00ea\u015fandan\u00ean \u00c7ileya 2026\u2019an bi cezay\u00ea darvekirin\u00ea hatine tawanbarkirin.<\/p>\n<p><strong>Her\u00ee z\u00eade Kurd \u00fb Bel\u00fbc hatin darvekirin<\/strong><\/p>\n<p>Di rapor\u00ea de hat destn\u00ee\u015fankirin ku Kurd \u00fb Bel\u00fbc di nav kes\u00ean ku hatine darvekirin y\u00ean her\u00ee z\u00eade ne. R\u00eaxistin\u00ean maf\u00ean mirovan, di rapoara xwe de da zan\u00een ku di kr\u00eeza hey\u00ee de darvekirin dikarin z\u00eade bibin \u00fb bang li civaka navnetewey\u00ee kirin ku neraz\u00eeb\u00fbn\u00ean xwe n\u00ee\u015fan bidin.<\/p>\n<p><strong>48 jin hatin darvekirin<\/strong><\/p>\n<p>Li gor\u00ee rapor\u00ea, 48 jin hatine darvekirin, ku ev hejmar di 20 sal\u00ean daw\u00ee de hejmara her\u00ee z\u00eade ye. R\u00eaxistin\u00ean maf\u00ean mirovan, dib\u00eajin ku darvekirin ji bo zext\u00ean siyas\u00ee \u00fb kontrola civak\u00ee t\u00eane bikaran\u00een. R\u00eaveber\u00ea IHR\u00ea, diyar kir ku rayedar hewl didin bi avakirina atmosfera tirs\u00ea xwep\u00ea\u015fandanan bitepis\u00eenin. R\u00eaxistina Ef\u00fby\u00ea ya Navnetewey\u00ee, j\u00ee diyar dike ku \u00ceran li gor\u00ee nif\u00fbsa xwe yek ji wan welatan e ku hejmara her\u00ee z\u00eade ya darvekirinan l\u00ea t\u00ea sepandin.<\/p>\n<p><strong>B\u00eelan\u00e7oya bidarvekirinan ji destp\u00eaka sala 2026\u2019an<\/strong><\/p>\n<p>Metrs\u00ee z\u00eade dibin ku sepandina cezay\u00ea darvekirin\u00ea li \u00ceran\u00ea vediguhere siyasetek da\u00eem\u00ee \u00fb s\u00eestemat\u00eek ji bo b\u00eadengkirina opozisyon\u00ea \u00fb \u00e7areserkirina hesab\u00ean siyas\u00ee di bin perdeya s\u00fbc \u00fb yasay\u00ee de. Dane n\u00ee\u015fan didin ku pergala dadwer\u00ee ji bo k\u00eamkirina zexta ji ber z\u00eadeb\u00fbna hejmara girtiyan di girt\u00eegehan de lez dike ku cezayan bic\u00eeh b\u00eene. Pirsgir\u00eaka darvekirin\u00ea di sala 2026\u2019an de taybetmendiya her\u00ee berbi\u00e7av a rew\u015fa navxwey\u00ee ya Tehran\u00ea dim\u00eene.<\/p>\n<p>R\u00eaxistina Maf\u00ean Mirovan a \u00ceran\u00ea di du meh\u00ean p\u00ea\u015f\u00een \u00ean sala 2026an de her\u00ee k\u00eam 141 darvekirin li \u00ceran\u00ea tomar kiriye. Di nav de \u00e7ar jin. Wek\u00ee din, IHRNGO di heman heyam\u00ea de 531 rapor\u00ean din \u00ean darvekirin\u00ea wergirtiye, ku ew nekariye bi awayek\u00ee serbixwe pi\u015ftrast bike.<\/p>\n<p>Di heman dem\u00ea de li gor\u00ee raporek\u00ea ku Toreya CBS News ya Amer\u00eekay\u00ea we\u015fandiye ku rapora xwe li ser daney\u00ean \u00c7avd\u00eariya Maf\u00ean Mirovan a \u00ceran\u00ea amade kiriye, t\u00ea de diyar kir ku di s\u00ea meh\u00ean p\u00ea\u015f\u00een \u00ean sala 2026\u2019an de (656) ji aliy\u00ea r\u00eaj\u00eem\u00ea ve hatine darvekirin, belge kiriye.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Navenda N\u00fb\u00e7eyan Li gor\u00ee rapor\u00ean r\u00eaxistin\u00ean navnetewey\u00ee r\u00eajeya darvekirinan li \u00ceran\u00ea di sala 2025 \u00fb 2026\u2019an derketiye asteke bilind a tirsnak ku ji sala 1989\u2019an \u00fb vir ve ev r\u00eajeya her\u00ee bilind ku hatiye tomarkirin. \u00a0Di raporeke hevbe\u015f a R\u00eaxistina Maf\u00ean Mirovan a \u00ceran\u00ea (Iran Human Rights) a navenda w\u00ea li Norw\u00eac\u00ea \u00fb r\u00eaxistineke Frans\u00ee [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":236026,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[233],"tags":[],"class_list":["post-236025","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-cihan"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/236025","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=236025"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/236025\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":236027,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/236025\/revisions\/236027"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/236026"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=236025"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=236025"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=236025"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}