{"id":235224,"date":"2026-04-01T07:49:06","date_gmt":"2026-04-01T05:49:06","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=235224"},"modified":"2026-04-01T07:49:06","modified_gmt":"2026-04-01T05:49:06","slug":"sere-irane-u-biryara-kurdan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=235224","title":{"rendered":"\u015eer\u00ea \u00ceran\u00ea \u00fb biryara Kurdan"},"content":{"rendered":"<p><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/p>\n<p>\u015eer\u00ea Rojhilata Nav\u00een b\u00ea navber\u00a0 dewam dike. Di \u015fer de eniy\u00ean n\u00fb vedibin. Her \u00eavar herkes li benda Trump e ka w\u00ea \u00e7i peyam bide. Tu gotinek w\u00ee hev nagire. Peyam\u00ean ji hev tezat bi kar t\u00eene. Di v\u00ee \u015fer\u00ee de, ji hev \u00e7i dixwazin j\u00ee ne diyar e. L\u00ea v\u00ee \u015fer\u00ee li hem\u00fb c\u00eehan\u00ea bandora xwe li jiyana rojane j\u00ee kir.<\/p>\n<p>Li dij\u00ee \u015feran seknek \u00e7awa dert\u00ea p\u00ea\u015f? Herkes peyva a\u015ftiy\u00ea derdix\u00ea p\u00ea\u015f. Dizanin bi \u015fer tu pirsgir\u00eak\u00ean c\u00eehan\u00ea nehatine \u00e7areserkirin. \u015eer bi xwe re w\u00eecdanek mirovahiy\u00ea j\u00ee diafr\u00eene. \u00db ev w\u00eecdan derbas\u00ee kolanan dibe. Gelek caran j\u00ee encam digirin.<\/p>\n<p>Li Amer\u00eeka \u00fb li \u00cesra\u00eel\u00ea bi milyonan \u00eensan li dij\u00ee \u015fer derketin kolanan \u00fb gotin ev \u015fer\u00ea ku welat\u00ea me dixe bin xeteriy\u00ea were seknandin. Art\u00ea\u015f \u00fb Pol\u00ees\u00ean Amer\u00eeka \u00eari\u015f\u00ea wan nekirin \u00fb dest\u00fbrdan da ku maf\u00ea xwe y\u00ean demokrat\u00eek bi kar b\u00eenin. Ne bersiv dane daxwaz\u00ean wan \u00fb nej\u00ee midaxele kirin. Bi ten\u00ea tema\u015fekirin.<\/p>\n<p>Em vegerin \u00ceran\u00ea. Beriya ku \u015fer destp\u00eabike li serenser\u00ea \u00ceran\u00ea xwepe\u015fandan\u00ean girsey\u00ee heb\u00fbn. Daxwaz\u00ean reforman \u00fb maf\u00ea xwe dikirin. Bersiv; Bi hezaran kes hatin qetilkirin. L\u00ea dema ku \u015fer\u00ea li dij\u00ee \u00ceran\u00ea destp\u00eakir, ev xwepe\u015fedan rawestiyan.\u00a0 Normal dikarib\u00fbn rew\u015fa defacto bikarb\u00eenin \u00fb kolanan j\u00ee wek eniyek \u2018maf bidestxistin\u00ea\u2019 bikarb\u00eenin. Nekirin. Du sedem heb\u00fbn. Anj\u00ee du hi\u015fmend\u00ee derdiketin p\u00ea\u015f. Aliyek digot, me daxwaz\u00ean xwe y\u00ean ji rejim\u00ea, ji bo welat\u00ea me dibin xeteriyek mezin deye, da seknandin. Anj\u00ee taloq kir.<\/p>\n<p>Aliy\u00ea duyem digot, em v\u00ea rejim\u00ea ba\u015f nas dikin. Di dem\u00ean asay\u00ee de bi hezaran kes qetil kiribe, di dema \u015fer de bi deh hezaran kes\u00ee dikare qetil bike. Ji ber van sedeman kolan vala b\u00fbn.<\/p>\n<p>Li Tirkiy\u00ea j\u00ee heman hi\u015fmend\u00ee heye. Li hember maf xwaza wek rejima \u00ceran\u00ea tevdiger\u00ea. Her tim \u00ear\u00ee\u015fkar b\u00fbye. Di sal\u00ean \u015fer\u00ea bi Kurdan re hem\u00fb demokrat-\u00e7epgir\u00ean wan j\u00ee li k\u00ealeka hikumet\u00ea c\u00eeh girtin. Li parlementoy\u00ea li dij\u00ee Kurdan dema teskereyek-fermanek derdiket ew j\u00ee diketin p\u00ea\u015fbirka z\u00fb \u00eemze kirin\u00ea.<\/p>\n<p>\u00ceroj \u00e7apemeniya Tirkiy\u00ea b\u00easekin \u00fb b\u00ea\u015ferm pesn\u00ea xwepe\u015fandan\u00ean li \u00cesra\u00eel \u00fb Amer\u00eeka dike.<\/p>\n<p>L\u00ea li \u00ceran\u00ea trajediyeke mezin heye. Gel\u00ean li \u00ceran\u00ea bedela xetay\u00ean rejima \u00cesam\u00ee didin. Jiyana li w\u00eader ser \u00fb bin buye. Roj bi roj her ku di\u00e7e civak nikare p\u00eadiviy\u00ean xwe y\u00ean \u00eensan\u00ee y\u00ean rojane tedarik bike. Herkes li benda daw\u00ee \u00fb encama \u015fer e.<\/p>\n<p>Kurd j\u00ee li benda encama \u015fer in. Hem\u00fb amadekariy\u00ean wan ji bo encama \u015fer hatine kirin. Di d\u00eerok\u00ea de di germahiya \u015feran de biryar\u00ean ku Kurdan girtin, di encama \u015fer de j\u00ee \u00e7i aq\u00fbbet jiyan ba\u015f t\u00ea zan\u00een. Komara Kurdistan, Serdema \u015e\u00eax Mehm\u00fbd Berzenc\u00ee, Kurdistana Sor \u00fb her\u00ee daw\u00ee \u015fer\u00ea S\u00fbr\u00ee de ley\u00eesk\u00ean Amer\u00eeka. Ev \u00e7end m\u00eenak\u00ean ku bi trajed\u00ee \u00fb \u015fikestina h\u00eaviyan bi daw\u00ee b\u00fbn b\u00fb.<\/p>\n<p>Ji ber v\u00ea yek\u00ea Kurd\u00ean Rojhilat\u00ea Kurdistan ji w\u00ea raboriy\u00ea ders\u00ean mezin girt\u00ee \u00fb li gor v\u00ea yek\u00ea tevdigerin. Ed\u00ee Kurd der bar\u00ea qedera xwe de bixwe biryaran didin \u00fb li gor v\u00ea biryar\u00ea j\u00ee tevdigerin. Di \u015fer\u00ea Rojhilata Nav\u00een de j\u00ee li benda encam-dawiya \u015ferin. Li \u00ceran\u00ea rejim were guhartin, rejima n\u00fb w\u00ea maf\u00ean Kurdan bide an na. Ew\u00ea w\u00ea dem\u00ea bi staratejiyek n\u00fb t\u00eako\u015f\u00eena xwe bidom\u00eenin. Heger Amer\u00eeka \u00fb \u00cesra\u00eel li \u00ceran\u00ea bibin xwed\u00ee statuyek, evcar j\u00ee w\u00ea li gor\u00ee v\u00ea guhertin\u00ea biryarek bidin. Ev biryra wan ji aliy\u00ea R\u00eaber Apo ve j\u00ee ji n\u00eazikte t\u00ea \u015fopandin. Ji bo k\u00eamas\u00ee \u00fb xetay\u00ean d\u00eerok\u00ea ney\u00ean dubarekirin midaxele j\u00ee dike.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik \u015eer\u00ea Rojhilata Nav\u00een b\u00ea navber\u00a0 dewam dike. Di \u015fer de eniy\u00ean n\u00fb vedibin. Her \u00eavar herkes li benda Trump e ka w\u00ea \u00e7i peyam bide. Tu gotinek w\u00ee hev nagire. Peyam\u00ean ji hev tezat bi kar t\u00eene. Di v\u00ee \u015fer\u00ee de, ji hev \u00e7i dixwazin j\u00ee ne diyar e. L\u00ea v\u00ee \u015fer\u00ee li [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":59428,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-235224","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/235224","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=235224"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/235224\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":235225,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/235224\/revisions\/235225"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/59428"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=235224"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=235224"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=235224"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}