{"id":234840,"date":"2026-03-18T07:41:56","date_gmt":"2026-03-18T05:41:56","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=234840"},"modified":"2026-03-18T07:41:56","modified_gmt":"2026-03-18T05:41:56","slug":"ezmuna-komkujiya-helebce","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=234840","title":{"rendered":"Ezm\u00fbna Komkujiya Helebce"},"content":{"rendered":"<p><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/p>\n<p>Ber\u00ee ku em dest bi komkujiya Halebc\u00ea bikin, mijarek ku van rojan di nav civaka Kurdan ji aliy\u00ea hin navendan ve bi awayek dilre\u015f\u00ee t\u00ea niqa\u015fkirin bib\u00eerbixim. Netew dewlet-serxweb\u00fbn.<\/p>\n<p>Di v\u00ea mijar\u00ea de her wek R\u00eaber Apo \u00fb tevgera azadiy\u00ea v\u00ea yek\u00ea naxwazin t\u00ea n\u00eeqa\u015fkirin. T\u00ee\u015fta her\u00ee balk\u00ea\u015f dib\u00eajin, hin h\u00eaz hene dewletek didin Kurdan, l\u00ea tevgera azadiy\u00ea v\u00ea yek\u00ea naxwaz\u00ea.<\/p>\n<p>Em ji wan re, behsa van h\u00eazan \u00fb helwesta wan ya di serdema Komkujiya Halebc\u00ea de bikin.<\/p>\n<p>Helebce, di \u015fer\u00ea \u00ceran \u00fb Iraq\u00ea de weke eniya \u015fer b\u00fb. Ev \u015fer\u00ea ku Kurd ne teref b\u00fbn, li ser axa wan derbas dib\u00fb. \u015eer dewam dikir \u00fb kurdan zirar did\u00eet.<\/p>\n<p>Rojhilat di \u015fer\u00ea Iraq-\u00ceran\u00ea de, k\u00eeng\u00ea le\u015fker\u00ea Iraq\u00ea li v\u00ea her\u00eam\u00ea kete tengas\u00eey\u00ea \u00fb veki\u015f\u00eeya, Saddam \u015fer\u00ea p\u00ea\u015fmergey\u00ean Kurd kir bahane \u00fb di 16\u2019\u00ea Adara 1988\u2019an bajar\u00ea Helebc\u00ea hedef da n\u00ee\u015fandan.<\/p>\n<p>Di encama bombebaran\u00ea de, ku di nava wan de piran\u00ee zarok \u00fb jin b\u00fbn, 6 hezar 357 Kurd jiyana xwe ji dest dan. 14 hezar \u00fb 765 kes j\u00ee bir\u00eendar b\u00fbn. Ewqas j\u00ee ji ber \u00e7ek\u00ean k\u00eemyew\u00ee seqet man.<\/p>\n<p>Dema li Halebce Komkuj\u00ee p\u00eakhat yek dengek ji c\u00eehan\u00ea bilind neb\u00fb. Tu h\u00eaz\u00ean ku \u00eero ji Kurdan re soza dewletek didin midaxle nekirin. Midaxle kirin li aliyek, yek nexwe\u015fek, yek mexd\u00fbrek Halebc\u00ea derman nekirin.<\/p>\n<p>Di sala 1991\u2019an de 3 sal pi\u015ft\u00ee Halebc\u00ea komkuj\u00ee \u00fb k\u00eemyasal hat b\u00eera Amer\u00eeka ber\u00ea xwe da Iraq\u00ea. Sedema \u015fer j\u00ee \u00e7ek\u00ean k\u00eemyasal y\u00ean didest\u00ea Saddam de b\u00fbn.<\/p>\n<p>Hatin midaxle kirin. Kurdan j\u00ee li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan raper\u00eenek dane destp\u00eakirin. Gelek herem\u00ea Kurdistan bidestxistin. Kurdan bi Amer\u00eeka bawer\u00ee an\u00eeb\u00fbn.<\/p>\n<p>L\u00ea \u015fer\u00ea Kendav\u00ea b\u00eay\u00ee ku daw\u00ee li desthilatiya Saddam Hus\u00eay\u00een b\u00eene di 28\u2019\u00ea sibat\u00ea de bi tesl\u00eemb\u00fbna desthilatiya Baxday\u00ea \u00fb bi agirbest\u00ea daw\u00ee l\u00ea hat.<\/p>\n<p>Di dema \u015fer de serok\u00ea w\u00ea dem\u00ea y\u00ea Amer\u00eeka George W. Bush gel\u00ea kurd ji bo serhildan\u00ea xiste nava heyecan \u00fb h\u00eaviyek.<\/p>\n<p>L\u00eabel\u00ea Amer\u00eeka, pi\u015ft\u00ee serhildan\u00ea, gel\u00ea kurd di nav lep\u00ean desthilatiya Baxday\u00ea hi\u015ft. Ev helwesta Amer\u00eeka bi giran\u00ee li ser gel\u00ea kurd bi neba\u015f\u00ee bandora xwe kir. Herwiha r\u00eaxistin\u00ean kurd y\u00ean li Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea ji ber pol\u00eet\u00eekay\u00ean xwe y\u00ean bi derve gir\u00eaday\u00ee ketin nava aloziyek\u00ea.<\/p>\n<p>Pi\u015ft\u00ee vegera Amer\u00eeka, Saddam carekdinan vegeriya dest bi dagirkeriy\u00ea kir. Kurd ko\u00e7ber b\u00fbn. Amer\u00eeka j\u00ee li herem\u00ea neb\u00fb.<\/p>\n<p>Ev m\u00eenak bi ten\u00ea parad\u00eegmaya R\u00eaber Apo ya li dij\u00ee netew dewlet\u00ea parastina netewa demokrat\u00eek mafdar n\u00ee\u015fan di de.<\/p>\n<p>N\u00ear\u00een\u00ean R\u00eaber Apo y\u00ean di ser dewleta Kurdan de ba\u015f nehatine fahm kirin. Leyla Zana di merasima Sal\u00eeh Muslim de, di axaftina xwede ti\u015ftek got. \u201cR\u00eaber Apo li ser ti\u015ftek\u00ee gir\u00eeng sekin\u00ee ew j\u00ee Neteweya Demokrat\u00eek e. L\u00ea bel\u00ea me ji R\u00eaber Apo f\u00eamnekir. Sala 2015`an ji min re got:`Ez ne li dij\u00ee me ku dewletek\u00ee Kurdan \u00e7\u00eabibe, l\u00ea bel\u00ea ez dib\u00eajim div\u00ea Kurd li gor\u00ee h\u00eaz \u00fb enerjiya xwe tevbigerin\u201d<\/p>\n<p>Di w\u00ea serdem\u00ea de h\u00eaz \u00fb enerjiya wan tuneb\u00fb. Dixwestin bi pi\u015ftgiriya h\u00eazek ji derve bibin xwed\u00ee dewletek, l\u00ea neb\u00fb Amer\u00eeka ew li ort\u00ea hi\u015ftib\u00fbn \u00fb \u00e7\u00fbb\u00fb.<\/p>\n<p>\u00ceroj li \u00ceran\u00ea-Rojhilat\u00ea Kurdistan heman ti\u015ft diqewimin. Amer\u00eeka d\u00eesa dikare bi Kurdan re \u00e7end metre r\u00ea here \u00fb vegere berjewendiy\u00ean xwe. Di rew\u015fek waha de w\u00ea Kurd dibin hovitiya rejima \u00eeslam\u00ee de bim\u00eene.<\/p>\n<p>Ji bo v\u00ea yek\u00ea hevpeyamaniya H\u00eaz\u00ean Siyas\u00ee ya Rojhilat\u00ea Kurdistan\u00ea, komkujiya Halebce \u00fb \u015fer\u00ea kendav\u00ea wek ezm\u00fbnek d\u00eerok\u00ee dib\u00eenin \u00fb li gor w\u00ea yek\u00ea j\u00ee tevdigerin. Anj\u00ee wek ku R\u00eaber Apo got\u00ee, li gor\u00ee \u2018h\u00eaz \u00fb enerjiya\u2019 xwe tevdigerin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik Ber\u00ee ku em dest bi komkujiya Halebc\u00ea bikin, mijarek ku van rojan di nav civaka Kurdan ji aliy\u00ea hin navendan ve bi awayek dilre\u015f\u00ee t\u00ea niqa\u015fkirin bib\u00eerbixim. Netew dewlet-serxweb\u00fbn. Di v\u00ea mijar\u00ea de her wek R\u00eaber Apo \u00fb tevgera azadiy\u00ea v\u00ea yek\u00ea naxwazin t\u00ea n\u00eeqa\u015fkirin. T\u00ee\u015fta her\u00ee balk\u00ea\u015f dib\u00eajin, hin h\u00eaz hene dewletek [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":59428,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-234840","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234840","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=234840"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234840\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":234841,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/234840\/revisions\/234841"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/59428"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=234840"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=234840"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=234840"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}