{"id":233244,"date":"2026-02-04T08:41:49","date_gmt":"2026-02-04T06:41:49","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=233244"},"modified":"2026-02-04T08:41:49","modified_gmt":"2026-02-04T06:41:49","slug":"parastina-rojava-parastina-kurdistane-ye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=233244","title":{"rendered":"Parastina Rojava, Parastina Kurdistan\u00ea ye."},"content":{"rendered":"<p><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/p>\n<p>H\u00eaz\u00ean mezin y\u00ean c\u00eehan\u00ea, ji ber berjewendiy\u00ean xwe y\u00ean wek\u00ee enerj\u00ee, kr\u00eeza ko\u00e7beran \u00fb hwd, \u00e7av\u00ean xwe ji komkujiy\u00ean li ser Kurdan re digirin. Ev b\u00eadeng\u00ee, ji dewlet\u00ean ku dijminatiya Kurdan dikin re di qada navnetewey\u00ee de me\u015fr\u00fbb\u00fbneke \u00e7\u00eadike.<\/p>\n<p>Dema ku van h\u00eazan li Rojhilata Nav\u00een amadekariya tevl\u00eehevkirin\u00ea dikirin, li maseyek r\u00fbni\u015ftin \u00fb planek n\u00fb dane p\u00ea\u015f xwe. L\u00ea li ser v\u00ea mas\u00ea Kurd tuneb\u00fbn. Wan li ser qedera Kurdan b\u00ea ku bi Kurdan bi\u015f\u00eawrin biryar didan. Tirkiye j\u00ee bi dosya \u201ckr\u00eeza ko\u00e7beran\u201d li mas\u00ea r\u00fbni\u015ftib\u00fb.<\/p>\n<p>Li ser israr \u00fb p\u00ea\u015fniyara Tirkiy\u00ea dixwestin Kurd di statuya xwe ya sed sal\u00ee ber\u00ea de bim\u00eenin. Dixwestin di guhertina s\u00eenor\u00ean Sykes-P\u00eecota \u00eero de, Kurd di pozisyona xwe ya sed sal ber\u00ea de bim\u00eenin. Deskeft\u00ee \u00fb statuy\u00ean wan y\u00ean wek Rojava \u00fb Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan ji hol\u00ea were rakirin.<\/p>\n<p>\u00c7\u00eeroka Rojava j\u00ee ji v\u00ea der\u00ea dest p\u00ea kir. Li hember\u00ee Kurdan \u015ferek topyek\u00fbn y\u00ea \u00eemhay\u00ea dane destp\u00eakirin. Ev \u015fer ji Heleb\u00ea bi \u00eari\u015fa 2 tax\u00ean giraniya wan Kurd b\u00fbn; \u015e\u00eaxmeqs\u00fbd \u00fb E\u015frefiye dest p\u00ea kirin. Bi v\u00ea \u00eari\u015f\u00ea re r\u00fby\u00ea wan\u00ea dijminatiy\u00ea h\u00ead\u00ee h\u00ead\u00ee zelal dib\u00fb.<\/p>\n<p>Kurdan stratejiya wan ya \u015fer a li ser b\u00eabextiy\u00ea hatib\u00fb h\u00fbnandin, dereng ferq kirin. Ji R\u00eaber Apo di roj\u00ean tecr\u00eed\u00ea de b\u00fb. Dema ku heyet \u00e7\u00fb \u00cemrali li Heleb\u00ea komkuj\u00ee destp\u00eakirib\u00fb j\u00ee. An j\u00ee dikarib\u00fb midaxale bike \u00fb stretajiya wan a qirker, vala derxe.<\/p>\n<p>Dema desteya r\u00eaveberiya xweser a demokrat\u00eek derbas\u00ee \u015eam\u00ea b\u00fb, stratejiya xwe ya n\u00fb xistib\u00fbn meriyet\u00ea.<\/p>\n<p>Li \u015eam\u00ea soz \u00fb sond\u00ea didan, di prat\u00eek\u00ea de p\u00eak nedihat. Berevajiy\u00ea w\u00ee dema QSD li gor hevd\u00eetinan-lihevkirina pa\u015fve vediki\u015fiya, ew \u00fb \u00e7etey\u00ean xwe dest bi komkujiya siv\u00eelan dikirin.<\/p>\n<p>QSD b\u00eabextiya wan li Hesek\u00ea da seknandin. \u00cad\u00ee li s\u00eenor\u00ea herem\u00ea Kurdan b\u00fbn. Ev her\u00fbm diviya bihata parastin \u00fb wan j\u00ee parast. Dema ku \u015fervan li dervey\u00ee baj\u00ear ev \u00ear\u00ee\u015f dida seknandin, li nav bajarde herkes bi rih\u00ea seferberiy\u00ea di nobeda parastin\u00ea de b\u00fbn.<\/p>\n<p>Dema li Rojava ev berxwedan \u00fb parastin dewam dikir, seferberiya hatib\u00fb \u00eelankirin li Kurdistan \u00fb li d\u00eeaspora deng veda. Ge\u015fedan\u00ean ku \u00eero li Rojavay\u00ea Kurdistan\u00ea diqewimin, ne ten\u00ea guher\u00een\u00ean siyas\u00ee, yan j\u00ee le\u015fker\u00ee y\u00ean her\u00eam\u00ee b\u00fbn; ev r\u00fbbir\u00fbb\u00fbneke d\u00eerok\u00ee ya heb\u00fbn \u00fb tuneb\u00fbna gel\u00ea Kurd b\u00fb.<\/p>\n<p>Kurdan dizanib\u00fb,Rojava \u00eero b\u00fbye dil\u00ea berxwedan\u00ea \u00fb neynika pa\u015feroja wan. Herkes\u00ee ba\u015f di zan\u00eeb\u00fbn, Rojava xewn\u00ean wan y\u00ean azadiy\u00ea ne.<\/p>\n<p>Ji bo v\u00ea yek\u00ea, bi milyonan Kurd, Kurdistan\u00ee \u00fb dost\u00ean wan li qadan b\u00fbn. Me\u015f mit\u00eeng \u00fb \u00e7alakiy\u00ean wan, s\u00eenerjiya yekitiya netew\u00ee afirand. T\u00eako\u015f\u00eena salan ku rih\u00ea netewey\u00ee bi Kurdan dab\u00fb avakirin, ber\u00ea wan dab\u00fb eniya parastina Rojava. Di encama van t\u00eako\u015f\u00eenan de, di 30\u2019ye \u00c7il\u00ea de bi lihevkirinek bi \u015eam\u00ea re, parastina Rojava derbas\u00ee merhaleyeke n\u00fb b\u00fb.<\/p>\n<p>Di demek wiha de \u015fer\u00ea taybet ket dewr\u00ea. Deng \u00fb d\u00eemen\u00ean yek\u00eetiya netewey\u00ee di ser\u00ee de Tirkiye gelek aliyan ne rehet kirib\u00fb \u00fb tirsandib\u00fb. Hin kes ketin nav hewldanan ku ew s\u00eenerjiya qadan a \u2018yekitiya netewey\u00ee\u2019 berteraf bikin.<\/p>\n<p>Nikarib\u00fbn midaxele bikin l\u00ea trol\u00ean xwe \u00fb h\u00eaz\u00ean Kurdan xistin dewr\u00ea.<\/p>\n<p>Kurd heger xwe bi r\u00eaxistin nekirina, w\u00ea di nav bahoz\u00ean siyas\u00ee y\u00ean Rojhilata Nav\u00een de her tim b\u00eaparastin \u00fb b\u00eastatu bimana. Dijmin\u00ea gel\u00ea Kurd dixwazin ku bi ley\u00eezk\u00ean \u015fer\u00ea taybet di nav Kurdan de par\u00e7eb\u00fbnek \u00e7\u00eabikin.<\/p>\n<p>Bi ked \u00fb bedel\u00ean mezin, Kurd b\u00fbne xwed\u00ee nasname. Bi v\u00ea nasnamey\u00ea h\u00ees\u00ean netew\u00ee li wan peydab\u00fbn \u00fb bi v\u00ee h\u00ees\u00ee li qadan Rojava parastin. Wan ba\u015f dizanib\u00fb; Parastina Rojava, parastina Kurdistan\u00ea ye.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik H\u00eaz\u00ean mezin y\u00ean c\u00eehan\u00ea, ji ber berjewendiy\u00ean xwe y\u00ean wek\u00ee enerj\u00ee, kr\u00eeza ko\u00e7beran \u00fb hwd, \u00e7av\u00ean xwe ji komkujiy\u00ean li ser Kurdan re digirin. Ev b\u00eadeng\u00ee, ji dewlet\u00ean ku dijminatiya Kurdan dikin re di qada navnetewey\u00ee de me\u015fr\u00fbb\u00fbneke \u00e7\u00eadike. Dema ku van h\u00eazan li Rojhilata Nav\u00een amadekariya tevl\u00eehevkirin\u00ea dikirin, li maseyek r\u00fbni\u015ftin \u00fb [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":59428,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-233244","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/233244","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=233244"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/233244\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":233245,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/233244\/revisions\/233245"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/59428"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=233244"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=233244"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=233244"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}