{"id":227006,"date":"2025-08-20T07:55:23","date_gmt":"2025-08-20T05:55:23","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=227006"},"modified":"2025-08-20T07:55:23","modified_gmt":"2025-08-20T05:55:23","slug":"dagirkirina-his","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=227006","title":{"rendered":"Dagirkirina Hi\u015f"},"content":{"rendered":"<p><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/p>\n<p>P\u00eangava-serdema a\u015ft\u00ee \u00fb civaka demokrat\u00eek giranbe j\u00ee dime\u015fe. Di v\u00ea serdema n\u00fb ya hat\u00ee destp\u00eakirin de dema gav t\u00ean av\u00eatin, an j\u00ee daxwiyaniyek t\u00ea dayin, bi xwe re gelek n\u00eeqa\u015fan dide destp\u00eakirin.<\/p>\n<p>Her\u00ee daw\u00ee R\u00eaber Apo, di hevd\u00eetinek xwe de peyva \u2018entegrasyona demokrat\u00eek\u2019 kir. Nay\u00ea wateya as\u00eemle bib\u00ee. Tirkb\u00fbn\u00ea qeb\u00fbl bik\u00ee. Bi v\u00ea entegrasyon\u00ea tevl\u00ee netewa Tirk nab\u00ee, tevl\u00ee dewleta Tirkiy\u00ea dib\u00ee. Dewletek \u00e7awa? Dewletek demokrat\u00eek. Kurd \u00fb Tirk di v\u00ea dewlet\u00ea de wekhev, xwed\u00ee heman statu \u00fb mafan e. Dewlet, netew n\u00eene. Dewlet s\u00eestema r\u00eaveberiy\u00eaye. Di v\u00ea dewlet\u00ea de gelek netew hene. Di v\u00ea p\u00eangav\u00ea de, R\u00eaber Apo li ser nav\u00ea Kurdan, bi Devlet Bah\u00e7el\u00ee (dewlet\u00ea tems\u00eel dike) \u00fb Erdogan (hikumet\u00ea tems\u00eel dike) re, dime\u015f\u00eene.<\/p>\n<p>Bah\u00e7el\u00ee ji bo p\u00ea\u015feroja \u2018dewlet\u00ea\u2019 v\u00ea p\u00eangav\u00ea \u00fb paradigmaya R\u00eaber Apo er\u00ea kir. Erdogan j\u00ee ji bo berdewamiya desthilatdariya xwe, tevdigere \u00fb h\u00eanj\u00ee sed\u00ee sed tevl\u00ee v\u00ea p\u00eavajoy\u00ea neb\u00fbye. Dema d\u00eet ku ew di siyaseta Tirkiy\u00ea ya navxwey\u00ee de nikare midaxley\u00ee p\u00eangav\u00ea bike, bi hemleya, Hakan F\u00eedan a midaxlekirina S\u00fbr\u00ee, dixwaz\u00ea bazariyan bike. \u015eantaj \u00fb gefxwarina li ser Rojava j\u00ee par\u00e7eyek v\u00ea bazariy\u00eane. Bi kurtas\u00ee dixwaze p\u00eangav\u00ea li gor berjewendiy\u00ea xwe bikarb\u00eene.<\/p>\n<p>Erdogan dizane heger demokras\u00ee were v\u00ee welat\u00ee, w\u00ea desthilatdariya w\u00ee bikeve bin xeteriy\u00ea. D\u00eesa dizane \u00ead\u00ee dijminatiya bi Kurdan j\u00ee pere nake. Qeb\u00fbl dike ku Kurd ne ten\u00ea li Tirkiy\u00ea, li Rojhilata Nav\u00een xwed\u00ee h\u00eazek mezinin. L\u00ea civaka xwe w\u00ea \u00e7awa \u00eekna bike. Hi\u015f\u00ea civak\u00ea y\u00ea ku bi n\u00eejadperest\u00ee hat\u00ee jahr\u00eekirin \u00eero li sere w\u00ee buye bela. Di d\u00eerok\u00ea de bi hi\u015fmend\u00ee \u00fb kod\u00ean civak\u00ea gelek hatiye ley\u00eeztin. M\u00eenak; di destp\u00eaka sal\u00ean 70 de Den\u00eez Gezm\u00ee\u015f \u00fb Mah\u00eer \u00c7ayan \u00fb heval\u00ean xwe ji bo Tirkiyeyek serbixwe \u00fb bi h\u00eaz\u00ean emparyal ve ne gir\u00eaday\u00ee dixwestin. Ew wek komin\u00eest bi navkirin \u00fb civak li dij\u00ee wan sor kirin. Gotin vana dixwazin bi komn\u00eezm\u00ea d\u00een\u00ea me ji dest me bigirin. Kurdan j\u00ee bi PKK\u2019\u00ea doza maf\u00ean xwe kirin. Gotin vanan welat\u00ea me par\u00e7edikin. Ev teror\u00eestin, e\u015fqiyane. \u00a0Ango di her serdem\u00ee de dijminek di m\u00eajiy\u00ea civak\u00ea de bic\u00eeh kirin. Erdogan difikire, ew v\u00eer\u00fbsa ku li dij\u00ee Kurdan, di ser\u00ea civak\u00ea de hat\u00ee bic\u00eehkirin, \u00ead\u00ee zehmete di demek kurt de ji mejiy\u00ea civak\u00ea were paqijkirin. Ji bo v\u00ea yek\u00ea dixwaze v\u00ea v\u00eer\u00fbs\u00ea \u00eeroj bi derewan x\u00fbrtir bike.<\/p>\n<p>Li ser v\u00ea hi\u015fmendiy\u00ea, v\u00eer\u00fbsa dagirkirina hi\u015f, n\u00eerxandinek R\u00eaber Apo heye, dib\u00eaje: \u201cHeger \u00eekon\u00ean, neteweperest\u00ee, olperest\u00ee, zayend\u00eeperest\u00ee, werzi\u015fvan\u00ee \u00fb hunermend\u00ee belavbik\u00ee, dikar\u00ee girsey\u00ea ji bo armanc\u00ean xwe bir\u00eave bib\u00ee. \u201c Dagirkirina hi\u015f, civak\u00ea her \u00e7iqas bi bandor be j\u00ee, bi van t\u00eageh\u00ean jor, dikarin v\u00ea hi\u015fmendiy\u00ea ji bo p\u00eavajoya \u00eero j\u00ee bi er\u00ean\u00ee bikarb\u00eenin. Ev yek j\u00ee cesaret dixwaze, l\u00ea ev cesaret bi AKP\u2019\u00ea re tuneye. Herkes ji aliy\u00ea xwe ve zimanek\u00ea bikar t\u00eene, ji aliy\u00ea hikumet\u00ea v\u00ea p\u00eavajoy\u00ea her wek bi ten\u00ea PKK\u2018\u00ea b\u00ea\u00e7ek kirin p\u00eanase dike.<\/p>\n<p>R\u00eaber Apo j\u00ee ev p\u00eangav wek serdema\u201a a\u015fit\u00ee \u00fb civaka demokrat\u00eek\u2018 binavkir. Bersivek w\u00ee j\u00ee, ji binavkirina Tirkiya b\u00ea teror\u2018 b\u00fb. Peyva\u201a a\u015ft\u00ee\u2018 bi zaneb\u00fbn li v\u00eader\u00ea bic\u00eeh kiriye. \u00a0A\u015ft\u00ee; di navbera du aliyan de p\u00eakt\u00ea. Du al\u00ee \u015fer dikin \u00fb pi\u015ftre lihev dikin \u00fb a\u015fit\u00ee t\u00ea \u00eelan dikin. Li v\u00eader\u00ea dewlet j\u00ee \u00ead\u00ee b\u00ea\u00e7ek b\u00fbye ( di \u015fer\u00ea li dij\u00ee PKK\u2019\u00ea de). \u00cad\u00ee, aliy\u00ea dewlet\u00ea dikare bi cesaret peyva a\u015fitiy\u00ea derxe p\u00ea\u015f.\u00a0 PKK rojek biryar negirt ji bo teror\u00ea derneket \u00e7iy\u00ea.\u00a0 Ji bo maf\u00ean Kurdan derket \u00fb \u015fer kir, dewlet\u00ea j\u00ee di polit\u00eekay\u00ean xwe y\u00ean sedsal\u00ee de israrkir \u00fb \u015fer kir. Ev rast\u00ee div\u00ea ji civak\u00ea ney\u00ea ve\u015fartin.<\/p>\n<p>Div\u00ea Erdogan j\u00ee wek dewlet\u00ea \u00fb R\u00eaber Apo bi cesaret be.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik P\u00eangava-serdema a\u015ft\u00ee \u00fb civaka demokrat\u00eek giranbe j\u00ee dime\u015fe. Di v\u00ea serdema n\u00fb ya hat\u00ee destp\u00eakirin de dema gav t\u00ean av\u00eatin, an j\u00ee daxwiyaniyek t\u00ea dayin, bi xwe re gelek n\u00eeqa\u015fan dide destp\u00eakirin. Her\u00ee daw\u00ee R\u00eaber Apo, di hevd\u00eetinek xwe de peyva \u2018entegrasyona demokrat\u00eek\u2019 kir. Nay\u00ea wateya as\u00eemle bib\u00ee. Tirkb\u00fbn\u00ea qeb\u00fbl bik\u00ee. Bi v\u00ea [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":59428,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-227006","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/227006","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=227006"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/227006\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":227007,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/227006\/revisions\/227007"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/59428"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=227006"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=227006"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=227006"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}