{"id":226274,"date":"2025-07-30T07:42:31","date_gmt":"2025-07-30T05:42:31","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=226274"},"modified":"2025-07-30T07:42:31","modified_gmt":"2025-07-30T05:42:31","slug":"li-hember-rojava-dijminatiya-diroki","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=226274","title":{"rendered":"Li hember Rojava dijminatiya d\u00eerok\u00ee"},"content":{"rendered":"<p><strong>Far\u00fbk Sakik<\/strong><\/p>\n<p>Li Rojhilata Nav\u00een \u00e7i biqewime bila biqewime, dewleta Tirk bi dijminatiya Rojava daxil\u00ee-tevl\u00ee v\u00ea p\u00eavajoy\u00ea dibe. \u00a0Israra dijminatiya Rojava b\u00ea navber dewam dike. HT\u015e t\u00ea sorkirin, Hakan F\u00eedan gefan dixwe, rayedar\u00ean dewleta Tirk r\u00eaveberiya xweser wek dijmin \u00eelan dikin. Bi belgey\u00ean sexte dixwazin e\u015f\u00eer\u00ean Ereb li dij\u00ee Kurdan bixin nav liv \u00fb tevger\u00ea. Zextan didin ser dewlet\u00ean Ewr\u00fbpa-Fransa da ku p\u00ea\u015f\u00ee li d\u00eeplomasiya Kurdan bigirin. \u00c7i dibe? \u00c7i diqewime? Ev dijmint\u00ee ji ku der\u00ea destp\u00eakir? Ev dewleta ku li Tirkiy\u00ea bi Kurdan re li a\u015ftiy\u00ea digere, \u00e7ima li S\u00fbriy\u00ea li \u015fer digere? \u00c7ima dixwaze Kurdan b\u00ea\u00e7ek bike \u00fb bav\u00eaje nav lep\u00ean \u00e7etey\u00ean hov. Nay\u00ea zan\u00een\u2026<\/p>\n<p>Hin \u015fop\u00ean v\u00ea dijminatiy\u00ea, di destp\u00eaka avakirina komar\u00ea de j\u00ee t\u00ean d\u00eetin. Meclisa Tirkiy\u00ea di 20\u2019\u00ea Cotmeha 1921\u2019\u00ea de, bi Fransiyan re s\u00eenor\u00ea xwe y\u00ean S\u00fbriy\u00ea destn\u00ee\u015fan kir.\u00a0 Diviya Rojava di nav tix\u00fbb\u00ean Tirkiy\u00ea de bimaya l\u00ea wan s\u00eenor dan\u00een navbera Kurdan. Kurd\u00ean Rojava w\u00ea dem\u00ea neraz\u00eeb\u00fbn n\u00ee\u015fan dan.\u00a0 We dem\u00ea serok\u00ea e\u015f\u00eera Ok\u00e7\u00fb \u00cezzed\u00eenl\u00ee, Hannan Beg, di Adara 1922\u2019yan de hat Enqer\u00ea belavokek li parlementer\u00ean dem\u00ea belav kir \u00fb xwest Rojava bi Tirkiy\u00ea re bim\u00eene. Daxwaza w\u00ee ji aliy\u00ea Erdogan \u00fb Hakan F\u00eedan \u00ean w\u00ea dem\u00ea ve nehat qeb\u00fblkirin.<\/p>\n<p>Heman helwest dema M\u00fbsil dane \u00cengilizan, Meb\u00fbs\u00ea Bedlis\u00ea Yusuf Ziya beg n\u00ee\u015fan da \u00fb got; \u201cBi v\u00ea yek\u00ea we Kurd ji xwe d\u00fbr xistin.\u201d Mijara me Rojava ye \u00fb em dewam bikin. Pi\u015ft\u00ee bi Fransiyan re lihevkirin, bi peymana Enqer\u00ea may\u00een \u00fb t\u00eal\u00ea r\u00easand\u00een s\u00eenorek dan\u00een navbera malbat \u00fb e\u015f\u00eer\u00ean Kurdan. Nexwestin ew s\u00eenor bi ten\u00ea niv\u00eesk\u00ee bim\u00eene. Fiz\u00eek\u00ee herd\u00fb al\u00ee ji hev qut kirin. (Sal derbas b\u00fbn f\u00eelmek\u00ee Kemal S\u00fbnal bi nav\u00ea \u2018propaganda\u2019 hat \u00e7\u00eakirin. Trajediya w\u00ea roj\u00ea destp\u00eakir\u00ee bi awayek vekir\u00ee di v\u00ee f\u00eelm\u00ee de me d\u00eet) Li hember\u00ee van kiryaran Kurdan helwest n\u00ee\u015fan da. R\u00eaber Apo dema bi dewlet\u00ea re muzekere da destp\u00eakirin, statuya Rojava, rakirina s\u00eenor\u00ean dijminatiy\u00ea esas girt \u00fb got \u2018Rojava, xeta min a sor e.\u2019<\/p>\n<p>R\u00eaber Apo ji bo parastina Rojava gelek tav\u00eezan j\u00ee dide. Dixwaze dewleta Tirk a \u00eero bersiv bide belavoka Hanan Beg ya 104 sal ber\u00ea. Tirkiy\u00ea bersiv neda pir ti\u015ft wenda kir. Bi qas\u00ee Kurdan wan j\u00ee gelek zirar d\u00eet. Tirkiyeya \u00eero ji ber guman\u00ean h\u00eaz\u00ean hegemon, midaxley\u00ee S\u00fbriy\u00ea nake. Rew\u015fa S\u00fbriy\u00ea wek statuya xwe dib\u00eene. Erdogan, desthilata xwe, pa\u015feroja xwe, bi S\u00fbriyy\u00ea ve gir\u00eadaye. Ditirse s\u00eestema konfederal\u00eezma demokrat\u00eek li S\u00fbriy\u00ea p\u00ea\u015f keve. Dixwazin li ser hikumeta \u015eam\u00ea ya demk\u00ee re li Rojhilata Nav\u00een bibe xwed\u00ee statuyek. Heger Colan\u00ee li \u015eam\u00ea d\u00eektatoriya xwe \u00eelan neke, ev yek w\u00ea bibe dawiya w\u00ee j\u00ee. Di qada navnetewey\u00ee de j\u00ee midaxelekirina v\u00ea herem\u00ea dest p\u00ea kiriye. Li Fransa \u00fb li hin dever\u00ean din civ\u00een \u00fb hevd\u00eetin heb\u00fbn. Ji ber van sedeman ku Hakan F\u00eedan di van roj\u00ean daw\u00ee de \u00eari\u015fkar b\u00fbye \u00fb gefan li Kurdan dixwe. K\u00ee \u00fb k\u00eejan h\u00eaz\u00ean demokrat, pirsgir\u00eakan bi ten\u00ea li ser Kurdan de bide n\u00eeqa\u015fkirin w\u00ea winda bike. Heger Kurd wenda bikin ew h\u00eaz\u00ean derdor\u00ea y\u00ean p\u00eadiv\u00ee bi demokrasiy\u00ea t\u00eenin j\u00ee w\u00ea winda bikin. Li S\u00fbriy\u00ea, t\u00eefaqa Kurd, Ereb \u00fb gel\u00ean din, bi s\u00eestema konfederal\u00eezma demokrat\u00eek t\u00ean \u00e7areserkirin. Tirkiye j\u00ee heger s\u00eenor\u00ea sala 1921\u2019\u00ea rake \u00fb vegere kod\u00ean hevkariya Kurd \u00fb Tirkan ber\u00ee v\u00ea d\u00eerok\u00ea, w\u00ea p\u00ea\u015f\u00ee li hem\u00fb er\u00ee\u015f\u00ean ber bi Tirkiy\u00ea bir\u00eaketine, bigire. Ka \u00eesal dema p\u00eavajoya \u2018A\u015ft\u00ee \u00fb civata demokrat\u00eek\u2019 dest p\u00ea kir we digot, em \u00ea vegerin hevkariya Kurd \u00fb Tirkan a 100 sal ber\u00ea!!!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Far\u00fbk Sakik Li Rojhilata Nav\u00een \u00e7i biqewime bila biqewime, dewleta Tirk bi dijminatiya Rojava daxil\u00ee-tevl\u00ee v\u00ea p\u00eavajoy\u00ea dibe. \u00a0Israra dijminatiya Rojava b\u00ea navber dewam dike. HT\u015e t\u00ea sorkirin, Hakan F\u00eedan gefan dixwe, rayedar\u00ean dewleta Tirk r\u00eaveberiya xweser wek dijmin \u00eelan dikin. Bi belgey\u00ean sexte dixwazin e\u015f\u00eer\u00ean Ereb li dij\u00ee Kurdan bixin nav liv \u00fb tevger\u00ea. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":59428,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-226274","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/226274","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=226274"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/226274\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":226275,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/226274\/revisions\/226275"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/59428"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=226274"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=226274"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=226274"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}