{"id":218195,"date":"2024-12-10T13:28:25","date_gmt":"2024-12-10T11:28:25","guid":{"rendered":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=218195"},"modified":"2024-12-10T13:28:25","modified_gmt":"2024-12-10T11:28:25","slug":"gele-helebe-bi-rihe-sere-gele-soresgeri-li-berxwe-dide","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=218195","title":{"rendered":"Gel\u00ea Heleb\u00ea bi rih\u00ea \u015eer\u00ea gel\u00ea \u015eore\u015fger\u00ee li berxwe dide"},"content":{"rendered":"<p><strong>Amara Baran\/Qami\u015flo<\/strong><\/p>\n<p><strong>Niv\u00eeskar Mihemed Em\u00een diyarkir ku gel\u00ea Heleb\u00ea bi dir\u00fb\u015fmeya \u2018Berxwedan Jiyane\u2019 li tax\u00ean \u015e\u00eax Meqs\u00fbd \u00fb E\u015frefiy\u00ea ji 7 sal\u00ee heyan\u00ee 70 sal\u00ee her kes bi rih\u00ea \u015fer\u00ea gel\u00ea \u015fore\u015fger\u00ee t\u00eako\u015f\u00eena xwe didom\u00eene. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/strong><\/p>\n<p>Di sala 2014 \u00fb 2016&#8217;an de j\u00ee gelek bazar li ser Heleb\u00ea dihatin kirin, li ser e\u015frefiy\u00ea \u00fb \u015e\u00eaxmexs\u00fbd\u00ea dewleta tirk 24 caran \u00ear\u00ee\u015f li ser kir, r\u00fbxm\u00ea hem\u00fb \u00ear\u00ee\u015fan j\u00ee bi rih\u00ea \u015fer\u00ea gel\u00ea \u015fore\u015fger\u00ee gel xwe parast. Di \u00e7ar\u00e7oveya \u015eer\u00ea Gel\u00ea \u015eore\u015fger\u00eede niv\u00eeskar Mihemed Em\u00een ji rojnameya mere axiv\u00ee.<\/p>\n<p><strong>Gel\u00ea kurd bi hem\u00fb p\u00eakhateyan parastina axa xwe dike <\/strong><\/p>\n<p>Mihemed Em\u00een diyarkir ku Roja 27 mijdar\u00ea \u00ear\u00ee\u015fek\u00ee hovane ji aliy\u00ea \u00e7etey\u00ean dewleta tirk ve \u00a0li ser herema Bakur \u00fb Rojhilat\u00ea s\u00fbriy\u00ea hat me\u015fandin. \u00db got&#8221; Li hember\u00ea van \u00ear\u00ee\u015f\u00ean hovane Heta \u00eero tax\u00ean \u015e\u00eax Mexs\u00fbd \u00fb E\u015frefiy\u00ea ji zarok\u00ea 7 sal\u00ee heta extiyar\u00ea 70 sal\u00ee her ferdek xwe li gor rih\u00ea \u015fer\u00ea gel\u00ea \u015fore\u015fger\u00ee amadekiriye, ji bo ku parastina nasname \u00fb nirx\u00ean xwe bikin. Di herd\u00fb taxan de, d\u00eerokek\u00ee demdir\u00eaj hatiye jiyankirin \u00fb ew tax bi nasnameya xwe ya kurd\u00ee t\u00ea naskirin. Li k\u00ealeka w\u00ea j\u00ee p\u00eakhatey\u00ean ku li wir dij\u00een ermen\u00ee, as\u00fbr\u00ee, tirkmen \u00fb ereb j\u00ee bi hevre biryar dane ku nirx\u00ean xwe bipar\u00eazin. Di hindir\u00ea wan taxan de gel xwe bi r\u00eaxistin dike \u00fb her kesek parastina axa xwe dike ji h\u00eaz\u00ean parastina cewher\u00ee bigre, h\u00eaz\u00ean parastina hindir\u00een \u00fb h\u00eaza parastina \u015f\u00eax Mexs\u00fbd \u00fb yek\u00eeney\u00ean parastina \u015feh\u00eed jiyan tolhiladan j\u00ee di nav de her kesek erkek girtiye ser mil\u00ea xwe \u00fb erk\u00ea xwe p\u00eakt\u00eene. Ji aliy\u00ea tendurist\u00ee ve j\u00ee tedb\u00eer\u00ean p\u00eaw\u00eest hatine girtin \u00fb li gor rew\u015feke awarte hem\u00fb be\u015f\u00ean lezg\u00een hatine amadekirin, her wiha di mil\u00ea abor\u00ee de j\u00ee heta astek\u00ee amadekar\u00ee hatine kirin.&#8221;<\/p>\n<p><strong>Kom\u00ean HT\u015e&#8217;\u00ea bi z\u00eehniyeta diz\u00ee \u00fb talankirin\u00ea \u015fer didom\u00eene <\/strong><\/p>\n<p>Em\u00een bi b\u00eerxist ku &#8220;Di roja me ya \u00eero de pilanek\u00ee mezin \u00fb berfireh li ser herem\u00ea t\u00ea me\u015fandin. Dewleta tirk bi r\u00eaya \u00e7apemeniya xwe \u015fer\u00ea taybet li ser gel dide me\u015fandin. \u00a0Gel bixwe j\u00ee di \u00a0ferqa v\u00ea de ye ku dewleta tirk dixwaze bi r\u00eaka medya d\u00eej\u00eetal \u015fer\u00ea taybet bide me\u015fandin ku tirsek di nav civak\u00ea de bide avakirin. Bi taybet kom\u00ean gir\u00eaday\u00ea tirkiy\u00ea bi nav\u00ea ehrar el \u015eerqiy\u00ea \u00ear\u00ee\u015fek\u00ee pir dijwar li ser gel\u00ea kurd de an\u00ee \u00fb bi v\u00ee away\u00ee komkuj\u00ee \u00fb qirkirina p\u00eakt\u00eenin bi z\u00eehniyeta talankirin \u00fb diziy\u00ea v\u00ee \u015fer\u00ee didom\u00eenin.&#8221;<\/p>\n<p><strong>Dewleta tirk hem\u00fb h\u00eaza xwe xistiye dewr\u00ea ji bo qirkirina gel\u00ea kurd<\/strong><\/p>\n<p>Em\u00een an\u00ee ser ziman ku&#8221; Tehr\u00eer el \u015fam j\u00ee di gelek daxuyaniy\u00ean xwe de diyardikin ku &#8221; ji bo \u00e7areseriya p\u00ea\u015feroja suriye, \u00fb gelan em dixwazin bi hevre suriyeke n\u00fb avabikin&#8221;. \u00db wiha domand&#8221; Em wek tax\u00ean \u015eex Mexs\u00fbd \u00fb E\u015frefiy\u00ea ji hevd\u00eetinan re vekir\u00eene \u00fb teref j\u00ee nagrin wek xeta s\u00eayem\u00een, parastina civak\u00ea ji bo me gir\u00eenge ji bona ku gel di kumkuj\u00ee \u00fb qirkirin\u00ea re derbas nebe.<\/p>\n<p>Li gor plan\u00ean ku t\u00eane amadekirin dewleta tirk hem\u00fb h\u00eaza xwe xistiye dewr\u00ea ji bona ku gel\u00ea kurd tunebike, dewleta tirk \u00fb \u00e7etey\u00ean w\u00ea heb\u00fbna xwe li ser tuneb\u00fbna gel\u00ea kurd ava dikin, \u00a0ji bo dewleta tirk kurd\u00ea her\u00ea ba\u015f j\u00ee kurd\u00ea miriye di hem\u00fb siyaseta xwe de j\u00ee bi v\u00ee renge dide diyarkirin. Milet\u00ea ku li \u015e\u00eax Mexs\u00fbd \u00fb E\u015frefiy\u00ea jiyan dikin bi hem\u00fb p\u00eakhatey\u00ean xwe biryar daye ku xwe \u00fb gel\u00ea xwe bipar\u00eazin, \u00fb mil bi mil zehmetiy\u00ean hey\u00ee bikaribin bi hevre derbasbikin, da ku civak nebe qurbana nex\u015fer\u00eaya siyaseta gi\u015ft\u00ee ya Dewleta tirk.<\/p>\n<p><strong>H\u00eaz\u00ean navnetew\u00ee li hember w\u00ea rew\u015f\u00ea berpirsiyarin <\/strong><\/p>\n<p>Em\u00een di dawiy\u00ea de wiha got &#8220;Li hember v\u00ea rew\u015fa hey\u00ee h\u00eaz\u00ean navnetew\u00ee \u00fb maf\u00ean mirovan ji aliy\u00ea hiq\u00fbq\u00ee ve berpirsyarin. P\u00eaw\u00eeste ji bo rew\u015fa suriy\u00ea \u00e7areseriyek\u00ee bingeh\u00een ji bo hem\u00fb p\u00eakhatey\u00ean suriy\u00ea p\u00eakwere. Fermandariya QSD &#8216;\u00ea j\u00ee di daxuyaniya xwe de da diyarkirin ku &#8220;Em vekir\u00eene ji hem\u00fb diyalogan re&#8221;. \u015e\u00eax Mexs\u00fbd \u00fb E\u015frefiy\u00ea nasnamey\u00ean xwe y\u00ean kurd\u00ee dipar\u00eazin, n\u00eaz\u00eek\u00ea \u00e7arsed hezar \u00eensan dij\u00een \u00fb xwed\u00ee d\u00eerokeke bingeh\u00eenin. Ji kelha Heleb\u00ea bigre heta bi nasnameya xwe ya kurdiyetiy\u00ea gelek\u00ee ku t\u00ea naskirine. Armanca me ewe ku em \u00e7awa xwe li vir bi r\u00eaxistin bikin \u00fb li k\u00ealeka \u015fervan\u00ea parastina axa xwe bikin.<\/p>\n<p>Ti\u015ft\u00ea ku ji me t\u00ea xwestin gel \u00fb \u015fervan bi yek rih\u00ee di bin s\u00eewana saziya civak\u00ee de xwe bi r\u00eaxistin dikin \u00fb li ser w\u00ee bingeh\u00ee j\u00ee em parastina nirx\u00ea xwe dikin. P\u00eaw\u00eeste civaka navnetew\u00ee li hember wan \u00ear\u00ee\u015fan rola xwe biley\u00eeze bi taybet li hember qirkirin\u00ean ku dewleta tirk \u00eero li ser Minbic,Koban\u00ea, \u00can \u00cesa \u00fb li ser herem\u00ean din projey\u00ean xwe hene ku gel\u00ea kurd ne\u00e7ar\u00ea ko\u00e7beriy\u00ea bikin da ku tesl\u00eem bigrin, taybet div\u00ea saziy\u00ean maf\u00ea mirovan bi erk\u00ea xwe rabin. Herkes\u00ea ku dib\u00eaje em maf\u00ea mirovan dipar\u00eazin p\u00eaw\u00eeste li hember kumkuj\u00ee \u00fb qirkirin\u00ea b\u00eadeng nem\u00eenin.&#8221;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Amara Baran\/Qami\u015flo Niv\u00eeskar Mihemed Em\u00een diyarkir ku gel\u00ea Heleb\u00ea bi dir\u00fb\u015fmeya \u2018Berxwedan Jiyane\u2019 li tax\u00ean \u015e\u00eax Meqs\u00fbd \u00fb E\u015frefiy\u00ea ji 7 sal\u00ee heyan\u00ee 70 sal\u00ee her kes bi rih\u00ea \u015fer\u00ea gel\u00ea \u015fore\u015fger\u00ee t\u00eako\u015f\u00eena xwe didom\u00eene. \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Di sala 2014 \u00fb 2016&#8217;an de j\u00ee gelek bazar li ser Heleb\u00ea dihatin kirin, li ser e\u015frefiy\u00ea \u00fb \u015e\u00eaxmexs\u00fbd\u00ea [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":218196,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-218195","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nuce"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/218195","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=218195"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/218195\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":218197,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/218195\/revisions\/218197"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/218196"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=218195"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=218195"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=218195"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}