{"id":19858,"date":"2019-06-08T04:00:34","date_gmt":"2019-06-08T04:00:34","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=19858"},"modified":"2019-06-07T13:20:00","modified_gmt":"2019-06-07T13:20:00","slug":"amuren-bere-encamen-nu-ninin","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=19858","title":{"rendered":"AM\u00dbR\u00caN BER\u00ca ENCAM\u00caN N\u00db N\u00ceNIN"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Idr\u00ees HENAN<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Aloziya v\u00ee welat\u00ee bi xwe re gelek mask\u00ean nijadperest \u00fb cewher\u00ea netewperestiya \u00e7ors de\u015f\u00eefre kiriye. D\u00eeroka Rojhilata Nav\u00een carek din isbat dike ku bi qas\u00ee nakokiy\u00ean serdestan ti nakokiya gelan n\u00eene. Encama derketiye j\u00ee bandora hi\u015fmendiya desthilatdar diteyis\u00eene. S\u00eestem\u00ean ku bi nav\u00ea berdevk\u00ean xwedayan desthilatdariy\u00ean xwe berfireh \u00fb k\u00fbr dikin, ta ku temen dir\u00eajtir bin k\u00eal\u00ee bi k\u00eal\u00ee di nava hewldan\u00ean xwen\u00fbkirin \u00fb afirandina sedem\u00ean heb\u00fbn\u00ea de ne. Wer dikin ku b\u00ea wan jiyan na\u00e7e ser\u00ee \u00fb ne j\u00ee nav l\u00ea dibe jiyan. Ango dual\u00eeteya jiyan-heb\u00fbn\u00ea li ser bingeha t\u00eakbirina nirx\u00ean mirovahiy\u00ea y\u00ean resen ava dikin. Li gor\u00ee xwe j\u00ee navek\u00ee modern l\u00ea dikin \u00fb hewl didin s\u00eestem\u00ean xwe gerd\u00fbn\u00ee bikin. Ti\u015fta ku d\u00eerok vedib\u00eaje j\u00ee ew e; s\u00eestem\u00ean han ne bi xuliqandina aloziyan be nikarin xwe domdar bikin. Bi \u015f\u00eawaz\u00ean desthilatdariy\u00ean \u00e7ors \u00ean di \u015fikl\u00ea r\u00eaveberiy\u00ean gendel de ve\u015fart\u00ee ne, hukumraniya xwe li navend \u00fb derdor\u00ea didom\u00eenin. Ji ber van xislet\u00ean xesibkirin \u00fb serdestiyan ti car\u00ee ji pirsgir\u00eak\u00ean civak\u00ee re nabin \u00e7areser\u00ee \u00fb ne j\u00ee dibin bingeha civakb\u00fby\u00een\u00ea. Berovaj\u00ee; heb\u00fbna xwe li ser h\u00eem\u00ean par\u00e7ekirin \u00fb \u00e7ewisandina civak\u00ea didom\u00eenin. Ji lewre destp\u00eak\u00ea \u00eari\u015f\u00ee \u00e7and\u00ea \u00fb j\u00eader\u00ean zay\u00eenker \u00ean nirx\u00ean exlaq-pol\u00eet\u00eek dikin.<\/p>\n<p>Hegemoniya navend\u00ee ev \u00e7end rojin li ser hev daxuyaniyan dide \u00fb bi zimanek\u00ee gelek\u00ee zelal e\u015fkere dike ku; ti niyeta w\u00ea ya guher\u00eena s\u00eetem\u00ean destpot li Rojhilata Nav\u00een n\u00eene. Ew ten\u00ea ji bo sererastkirina reftara desthilatdariyan li her\u00eam\u00ea ye. \u015eandey\u00ea taybet \u00ea Amer\u00eeka li S\u00fbriy\u00ea Cefr\u00ee w\u00ea roj\u00ea ji kenaleka Misr\u00ee re ev ti\u015ft pir bi zelal\u00ee got. Zilam berdevk\u00ea hegemoniya navend\u00ee li S\u00fbriy\u00ea \u00fb Rojhilata Nav\u00een peyama modern\u00eetey\u00ea radigih\u00eene. D\u00eamek\u00ee ti\u015fta ku n\u00eaz\u00ee neh salan li S\u00fbriy\u00ea diqewime ti t\u00eak\u00eeliya xwe bi azweriy\u00ean gelan re n\u00eene. Ev j\u00ee rastiyeke d\u00eerok\u00ee ya xwe dubare dike ye. Ev aliyek\u00ee mesel\u00ea ye. Aliy\u00ea d\u00eetir j\u00ee \u015fer\u00ea hegemoniy\u00ea \u00fb avakirina stratejiya sedsala n\u00fb ya domandina hegemoniya navend\u00ee \u00fb li gor\u00ee w\u00ea j\u00ee ji n\u00fb ve restorekirina s\u00eestem\u00ean hey\u00ee \u00fb terbiyekirina y\u00ean as\u00ea ye. Cefr\u00ee pir beloq ev ti\u015ft got. Ji bo w\u00ea j\u00ee hewceye dengey\u00ean hey\u00ee \u00fb teraz\u00fby\u00ean h\u00eaz\u00ea li her\u00eam \u00fb c\u00eehan\u00ea li gor\u00ee van \u015fert \u00fb merc\u00ean n\u00fb b\u00ean avakirin. Di v\u00ea heyama hey\u00ee de ku nakokiy\u00ean navend \u00fb derdor\u00ea k\u00fbr b\u00fbne, him gel\u00ean xwed\u00ee ner\u00eeneke p\u00ea\u015feroj\u00ea \u00fb xwed\u00ee felsefe \u201cgel\u00ea Kurd\u201d derfeta bi destxistina qezencan digirin dest \u00fb him j\u00ee rej\u00eem\u00ean otor\u00eeter derfeta hov\u00eetiya b\u00ea \u00e7avd\u00ear\u00ee bi dest dixin. Ten\u00ea gel\u00ea bir\u00eaxistinkir\u00ee ancax bikaribe xwe ji v\u00ea firteneya komkuj\u00ee \u00fb qirkirinan rizgar bike. S\u00fbriy\u00ea ba\u015ftir\u00een tabloya ku cewher\u00ea v\u00ea aloziy\u00ea vedib\u00eaje ye. Aliyek\u00ee \u015fer\u00ea hegemoniy\u00ea navbera herdu xet\u00ean \u00c7\u00een-R\u00fbsya \u00fb Amer\u00eeka-YE, aliy\u00ea d\u00eetir j\u00ee t\u00eako\u015f\u00eena gelan a ji bo azad\u00ee \u00fb rizgariy\u00ea ye. Peralel\u00ee v\u00ea dual\u00eetey\u00ea, kir\u00eeza s\u00eestem\u00ean destpot \u00fb rej\u00eem\u00ean d\u00eektator dewam dike. Hewldana v\u00ea aliy\u00ea d\u00eetir a temendir\u00eajkirin\u00ea bi r\u00eabaz\u00ean qirkirin \u00fb \u00eari\u015f\u00ean dagirkeriy\u00ea j\u00ee dewam dike. Ta ku fa\u015f\u00eezma xwe me\u015fr\u00fb bikin asta hov\u00eetiya xwe bilindtir kirine. \u00cari\u015f\u00ean fa\u015f\u00eezm\u00ean Tirk, \u00ceran, \u00ceraq \u00fb Baas v\u00ea yek\u00ea ba\u015f vedib\u00eajin. Xeta dagirkeriya fa\u015f\u00eezm\u00ean Tirk \u00fb \u00ceran\u00ea li ser axa S\u00fbriy\u00ea, \u015fer\u00ea v\u00ea dawiy\u00ea li Idlib \u00fb Hemay\u00ea ba\u015f diyar dikin ku \u00eari\u015f\u00ean li ser Ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea bi koord\u00eeneya hem\u00fb h\u00eaz\u00ean ku qa\u015fo dijber\u00ee hev in t\u00ea me\u015fandin. Her wiha asta k\u00fbrb\u00fbna kir\u00eeza ku dij\u00een j\u00ee diyar dike. L\u00ea d\u00eerok dib\u00eaje j\u00ee ku bi am\u00fbr\u00ean ber\u00ea encam\u00ean ber\u00ea nay\u00ean buhurandin. Ten\u00ea t\u00eako\u015f\u00eena gelan a guher\u00een \u00fb veguher\u00eener dikare encam\u00ean bibuhur\u00eene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Idr\u00ees HENAN Aloziya v\u00ee welat\u00ee bi xwe re gelek mask\u00ean nijadperest \u00fb cewher\u00ea netewperestiya \u00e7ors de\u015f\u00eefre kiriye. D\u00eeroka Rojhilata Nav\u00een carek din isbat dike ku bi qas\u00ee nakokiy\u00ean serdestan ti nakokiya gelan n\u00eene. Encama derketiye j\u00ee bandora hi\u015fmendiya desthilatdar diteyis\u00eene. S\u00eestem\u00ean ku bi nav\u00ea berdevk\u00ean xwedayan desthilatdariy\u00ean xwe berfireh \u00fb k\u00fbr dikin, ta ku temen [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16439,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-19858","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/19858","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=19858"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/19858\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":19859,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/19858\/revisions\/19859"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16439"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=19858"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=19858"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=19858"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}