{"id":18495,"date":"2019-04-26T07:55:02","date_gmt":"2019-04-26T07:55:02","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=18495"},"modified":"2019-04-26T07:55:02","modified_gmt":"2019-04-26T07:55:02","slug":"soresa-candi-erka-pesin-e","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=18495","title":{"rendered":"\u015eore\u015fa \u00e7and\u00ee erka p\u00ea\u015f\u00een e"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Zek\u00ee BEDRAN<\/strong> <\/em><\/p>\n<p>DAI\u015e di mil\u00ea le\u015fker\u00ee de t\u00eak \u00e7\u00fb. Bi rengek\u00ee lez, gelek her\u00eam xistin bin kontrola xwe de \u00fb t\u00eagih\u00ee\u015ftineke ku kes nikare li himber w\u00ee bi sekine da avakirin. L\u00ea bel\u00ea d\u00eesa bi rengek\u00ee z\u00fb hem\u00fb c\u00eehan li himber w\u00ee sekin\u00ee \u00fb hem\u00fb her\u00eam\u00ean ku bi dest xist\u00ee wenda kir. Ji ber ku dewlet\u00ean her\u00eam\u00ea tems\u00eela pergaleke riziyay\u00ee dikirin. Pi\u015ft\u00ee hilwe\u015fandina Yek\u00eetiya Sovyet Sosyal\u00eezim \u00eet\u00eebara xwe winda kirib\u00fb. Di hal\u00ee hazir li Rojhilata Nav\u00een valatiyeke \u00eedeoloj\u00ee heb\u00fb.<br \/>\nNY \u00fb Ewropa pi\u015ft\u00ee hilwe\u015fandina Sovyat\u00ea, n\u00ee\u015fan dan ku nikarin yek ji pirsgir\u00eak\u00ean c\u00eehan\u00ea y\u00ean bigeh\u00een \u00e7areser bikin. kap\u00eetal\u00eezme ji \u00e7areserkirina pirsgir\u00eakan z\u00eadetir, bi xwe \u00e7avkaniya pirsgir\u00eaka b\u00fb. Dewlet\u00ean navnetew\u00ee ku kap\u00eetal\u00eezim wan xwed\u00ee kir gihi\u015ftib\u00fb qonaxeke ku pirsgir\u00eakan girantir dike. Ji ber v\u00ea yek\u00ea, pergala kap\u00eetal\u00eest \u00fb netew dewletan \u00eespat kirin ku ew nikarin azadiy\u00ea, demokras\u00ee \u00fb wekheviy\u00ea bidin mirovahiy\u00ea.<br \/>\nP\u00eadiviy\u00ean gel wekhev\u00ee \u00fb demokras\u00ee b\u00fb. Rojhilata Nav\u00een xwed\u00ee kevne\u015fopiya d\u00eerokeke pir \u00e7and \u00fb baweriyene. Ji lewma p\u00eadiviya w\u00ea bi projeyeke netewa d\u00eemokrat\u00ee heb\u00fb. L\u00ea bel\u00ea dewlet netewey\u00ean hi\u015fk \u00fb r\u00eaj\u00eem\u00ean des\u00fbpt li ser w\u00ea hatin ferz kirin. Reayaksyon\u00ean pa\u015fver\u00fb y\u00ea wek\u00ee neteweperest\u00ee \u00fb mezhebperest\u00ee giday\u00ean desthilatdariy\u00ea b\u00fbn. DAI\u015e\u2019\u00ea j\u00ee ev valatiya edyoloj\u00eek ba\u015f bi kar an\u00ee. DAI\u015e bi xwe j\u00ee par\u00e7eyek ji kap\u00eetal\u00eezm\u00ea \u00fb pergala w\u00ea ya milkperest b\u00fb, l\u00ea xwe wek\u00ee ku bed\u00eele dida n\u00ee\u015fan dan. Nakokiy\u00ean di navbera gel \u00fb kap\u00eetal\u00eezm\u00ea de heya dawiy\u00ea \u00eest\u00eesmar kir.<br \/>\nY\u00ea \u00e7etey\u00ean DAI\u015e\u2019\u00ea t\u00eak bir berxwedana feday\u00ee ya li Koban\u00ea b\u00fb. Ji ber y\u00ean li wir berxwe didan xwed\u00ee \u00eedewlojiyek xurt b\u00fbn. Di bin ala azadiy\u00ea \u00fb demokrasiy\u00ea de hatib\u00fbn gel hev. Bi salan li himber\u00ee nejadperestiya Tirk \u00fb netewperestiya r\u00eaj\u00eema Baas berxwe dan \u00fb li ser v\u00ea bingeh\u00ea \u00e7andeke xurt avakirib\u00fbn. Ew xwed\u00ee bingeha \u00eedeoloj\u00eeke neteweya demokrat\u00eek ku hem\u00ee gelan himb\u00eaz bike. Esas y\u00ea ku DAI\u015e t\u00eak bir ev dagirt\u00eeb\u00fbna \u00eedeoloj\u00eek b\u00fb. \u00c7ek \u00fb lojist\u00eeka ku di dest\u00ea art\u00ea\u015fa S\u00fbr\u00ee \u00fb Iraq\u00ea de heb\u00fb, bi h\u00eaza di dest\u00ean kurdan de ne dihat qiyas kirin j\u00ee.<br \/>\nBe\u015far El-Esed r\u00eavebirina her\u00eam\u00ean dibin kontrola xwe de, bi zagon \u00fb dest\u00fbr\u00ean bingeh\u00een y\u00ean ber\u00ea didom\u00eene. Li \u015f\u00fbna sedem \u00fb pirsgir\u00eak\u00ean ku S\u00fbriy\u00ea xiste v\u00ee hal\u00ee anal\u00eez bike \u00fb demokrasiy\u00ea esas bigre, h\u00eena j\u00ee bi zor\u00ea li ser herkes\u00ee v\u00ee sistem\u00ee ferz dike. H\u00eaza w\u00ee hebayaw\u00ea \u00ear\u00ee\u015f\u00ee wan her\u00eam\u00ean ne dibin kontrola w\u00ea de j\u00ee bikra \u00fb desthiltdariya xwe bide me\u015fandin. Tu guhertin di hi\u015fmend\u00ee \u00fb feraseta w\u00ee ya r\u00eavebirin\u00ea de nay\u00ea d\u00eetin.<br \/>\nP\u00eadiviya S\u00fbriy\u00ea \u00fb tevay\u00ee Rojhilata Nav\u00een j\u00ee bi demokrasiy\u00ea ji nan \u00fb av\u00ea z\u00eadetir heye. Em bala xwe bidin\u00ea tu cudah\u00ee di navbera mezhepperstiya Suud\u00ee \u00fb \u00ceran\u00ea de tuneye. K\u00eejan j\u00ee desthilat be wek hevin. Ew ji h\u00eaza yekkirin \u00fb ferehkirina her\u00eam\u00ean azad mehr\u00fbmin. Da ku hi\u015fmendiya wek\u00ee DAI\u015e d\u00fbbere nebe, p\u00eaw\u00eest\u00ee bi t\u00eako\u015f\u00eeneke \u00eedeoloj\u00eek a xurt heye. Niha h\u00eaza li S\u00fbriyey\u00ea \u00fb Rojhilata Nav\u00een bikare p\u00ea\u015fengtiya demokrasiy\u00ea bike, r\u00eaveberiy\u00ean xweser y\u00ea rojhilat \u00fb bakur\u00ea s\u00fbr\u00ee ne. Gelek\u00ee gir\u00eeng e ku her\u00eam\u00ean hatine rizgarkirin n\u00fbnertiya ruh\u00ea \u015fore\u015fger\u00ee bike. P\u00eadiv\u00ee bi moral \u00fb \u00e7o\u015fek bilind ya \u015fore\u015fger\u00ee heye. Li bakur\u00ea s\u00fbriye avakirina \u00e7andeke demokrat\u00eek ji bo p\u00ea\u015feroja Rojhilata nav\u00een giringiyeke jiyan\u00ee ye. Ji bo parastina destkeftiy\u00ean \u015fore\u015f\u00ea ji \u00ear\u00ee\u015f\u00ean derve, berxwedana gelan \u015farte. Destkeftiy\u00ean \u015fore\u015f\u00ea ten\u00ea bi h\u00eaza le\u015fker\u00ee ve nay\u00ea parastin.<br \/>\nJi bo ku gel\u00ea Bakur\u00ea S\u00fbriy\u00ea v\u00ea yekb\u00fby\u00eena xwe bipar\u00eazin, xwe bi xwe r\u00eaxistin \u00fb r\u00eave bibin, her wiha r\u00eaveberiya demokrat\u00eek bipar\u00eazin, p\u00eaw\u00eeste destp\u00eak\u00ea li hember\u00ee wan tehr\u00eedkirin \u00fb dijberiya hev rawestin. R\u00eavebiriya Demokrat\u00eek a Bakur\u00ea S\u00fbriy\u00ea dizanin ku ew di bin gef\u00ean giran de ne. Ku li milek\u00ee Tirkiy\u00ea ji bo ku \u00ear\u00ee\u015f\u00ee bike li firsandan digere \u00fb ji al\u00eey\u00ea din ve j\u00ee, r\u00eaveberiya \u015eam\u00ea hewil dide ku R\u00eavebebriya Xweser vala derx\u00eene. Bi taybet\u00ee j\u00ee da ku Ereban \u00fb kurdan ji hev vek\u015f\u00eenin \u00fb li dij\u00ee hev bi karb\u00eenin r\u00eabaz\u00ea neteweperestiy\u00ea bi kar t\u00eene.<br \/>\nPerwerdehiya gel li ser nirx\u00ean demokrasiy\u00ea, div\u00ea wek\u00ee p\u00eaw\u00eest\u00ee \u00fb pirsgir\u00eakek\u00ee heb\u00fbn \u00fb neb\u00fbn\u00ea b\u00ea d\u00eetin. Div\u00ea hem\u00fb R\u00eaveber\u00ee \u00fb , bi rih\u00ea seferberiy\u00ea, gel li ser ronakb\u00eeriy\u00ea perwerde \u00fb r\u00eaxsitin bikin. Em jib\u00eer nekin ku kes nikare gel\u00ea r\u00eaxistinkir\u00ee tesl\u00eem bike. Ji bo w\u00ea j\u00ee \u00e7i dibe bila bibe p\u00eaw\u00eest \u00fb gir\u00eenge ku \u015fore\u015fger \u00e7anda \u015fore\u015fgertiy\u00ea bide avakirin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Zek\u00ee BEDRAN DAI\u015e di mil\u00ea le\u015fker\u00ee de t\u00eak \u00e7\u00fb. Bi rengek\u00ee lez, gelek her\u00eam xistin bin kontrola xwe de \u00fb t\u00eagih\u00ee\u015ftineke ku kes nikare li himber w\u00ee bi sekine da avakirin. L\u00ea bel\u00ea d\u00eesa bi rengek\u00ee z\u00fb hem\u00fb c\u00eehan li himber w\u00ee sekin\u00ee \u00fb hem\u00fb her\u00eam\u00ean ku bi dest xist\u00ee wenda kir. Ji ber ku [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16806,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-18495","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18495","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=18495"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18495\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18496,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18495\/revisions\/18496"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16806"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=18495"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=18495"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=18495"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}