{"id":17832,"date":"2019-04-06T04:00:58","date_gmt":"2019-04-06T04:00:58","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=17832"},"modified":"2019-04-05T14:35:31","modified_gmt":"2019-04-05T14:35:31","slug":"dewleta-tirk-di-dijberiya-kurda-de-binket-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=17832","title":{"rendered":"Dewleta Tirk di dijberiya Kurda de binket"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Ez\u00eez KOYLUOGLU<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Dewleta Tirk a dagirker ya fa\u015f\u00eest di hilbijartin\u00ean xweceh\u00ee de j\u00ee \u00ear\u00ee\u015f\u00ea xwe y\u00ea li ser gel\u00ea Kurd domand. \u00car\u00ee\u015fkariya dewleta Tirk ji damezrandina xwe heta niha Kurdan ji bo xwe wek metirsiya her\u00ee mezin p\u00eanasekir. \u00cero j\u00ee ev dijwartir b\u00fbye. L\u00ea di hilbijartin\u00ea xweceh\u00ee y\u00ean bak\u00fbr\u00ea Kurdistan \u00fb Tirkiy\u00ea de j\u00ee careke din e\u015fkere b\u00fb ku, Kurd rola bingeh\u00eene. Kurd ber\u00ea xwe bidin k\u00ea w\u00ea ew li Tirkiy\u00ea biserbikeve. L\u00ea \u00ead\u00ee xuya buye ku \u00ear\u00ee\u015fkariya dewleta Tirk, s\u00eenor\u00ea xwe y\u00ea siyas\u00ee derbas kiriye \u00fb li \u00e7ar per\u00e7\u00ea Kurdistan\u00ea siyaseta tinekirina Kurdan ji bo xwe esas digre. Rayadar\u00ean Tirk h\u00een encam\u00ea hilbijartinan e\u015fkere nebib\u00fb, di peyam\u00ea xwe y\u00ean destp\u00eak\u00ea de Kurdan armanc kirin.<\/p>\n<p>Di siyaseta dewleta Tirk ya li ser S\u00fbriy\u00ea de j\u00ee, dij\u00eetiya Kurdan esas b\u00fb. Dewleta Tirk ya ku digot ew \u00ea li S\u00fbriy\u00ea r\u00eaj\u00eemek\u00ee \u2018Biray\u00ea Misliman\u2019 bidin avakirin, di \u015fe\u015f mehan de w\u00ea li \u2018Mizgefta Emeviyan lim\u00eaj bikin\u2019 d\u00eesan armanca esas Kurd b\u00fbn. Dewleta Tirk ji aliyek\u00ee li dij\u00ee mezheb\u00ea Wehab\u00ee y\u00ea Ereb\u00eestana S\u00fbd\u00ee, ji aliyek\u00ee din li dij\u00ee mezheb\u00ea \u015e\u00ee\u00ee y\u00ea \u00ceran li S\u00fbriy\u00ea siyasetek me\u015fandibe j\u00ee, l\u00ea di \u00ear\u00ee\u015f\u00ean DAI\u015e de e\u015fkere b\u00fb ku wan aliy\u00ean siyaseta dewleta Tirk hebe j\u00ee, dijberiya Kurdan, Tirkiy\u00ea xist nava S\u00fbriy\u00ea.<\/p>\n<p>DAI\u015e wek hevkar\u00ea dewleta Tirk dema \u00ear\u00ee\u015f\u00ee ser Kurdan kir, y\u00ea her\u00ee k\u00eafxwe\u015f b\u00fb, rayadar\u00ean dewleta Tirk b\u00fb. Ten\u00ea li Rojavay\u00ea Kurdistan, li ba\u015f\u00fbr\u00ea Kurdistan bi r\u00eaya DAI\u015e, dewleta Tirk xwest di Kurdan de \u015fikestinek \u00e7\u00eabike. L\u00ea dewleta Tirk ya dagirker dema d\u00eet ku bi r\u00eaya DAI\u015e nikare biser bikeve, DAI\u015e wenda dike, bi Art\u00ea\u015fa xwe be\u015fek ji S\u00fbriy\u00ea \u00fb Iraq dagirkir. Ev dagirkeriya liser axa Kurdan, ji aliy\u00ea r\u00eaj\u00eema Iraq \u00fb S\u00fbriy\u00ea ve j\u00ee bib\u00eadeng\u00ee hate p\u00ea\u015fwaz\u00ee kirin. Jiber ku herd\u00fb r\u00eaj\u00eem tehd\u00eeda dewleta ya li ser Kurdan ji berjewendiy\u00ean xwe did\u00eetin, dib\u00eene.<\/p>\n<p>Ev hevkariya dagirker\u00ean Kurdistan, ji aliy\u00ea be\u015fek partiy\u00ean Kurd ve j\u00ee t\u00ea destek kirin. Bi taybet partiy\u00ean dibin s\u00eewana Part\u00ee Demokrat\u00ee Kurdistan (PDK) serk\u00ea\u015fiya ev siyaseta hevkariya dagirker\u00ean Kurdistan dike.<\/p>\n<p>Div\u00ea ba\u015f b\u00ea zan\u00een ku 2012\u2019an heta niha \u00ear\u00ee\u015f\u00ean ji aliy\u00ean kom\u00ean \u00e7eteyan li ser Rojava p\u00eakdihat ew ji aliy\u00ea dewleta Tirk ve dihate me\u015fandin. Ev \u00ear\u00ee\u015fkariya dewleta Tirk bi DAI\u015e re giha\u015ft asta her\u00ee jor. Ji aliyek\u00ee mirov dikare b\u00eaje, \u00ea\u015f\u00ean gel\u00ea S\u00fbriy\u00ea heta niha ki\u015fandiye, encama siyaseta \u00ear\u00ee\u015fkar \u00fb fa\u015f\u00eest ya dewleta Tirk e.<\/p>\n<p>Dewleta Tirk ya dagirker ku siyaseta xwe li ser tine kirina Kurdan avakiriye vedi\u015fart. Di wan \u00e7end sal\u00ean daw\u00ee de hinek din j\u00ee r\u00fby\u00ea xwe y\u00ea rast ji herkes\u00ea re e\u015fekere dike. Li bak\u00fbr\u00ea Kurdistan bi sed hezaran Kurd ne\u00e7ar\u00ee ko\u00e7beriy\u00ea kir, li S\u00fbr, Ciz\u00eer\u00ea, Nis\u00eab\u00een, \u015e\u00earnex bajara xerab kir. Bi sedan mirov ku\u015ft \u00fb yan j\u00ee xist z\u00eendanan. Ji welat\u00ean c\u00fbda mirov\u00ea koka wan Tirkin, li bajar\u00ea bak\u00fbr\u00ea Kurdistan bicih dike. Li bajar\u00ea wek \u015e\u00earnex\u2019\u00ea cih\u00ea Kurdan nehi\u015ftiye. Dewleta dagirker \u00fb fa\u015f\u00eest ya Tirk lez da guhertina demografiya bak\u00fbr\u00ea Kurdistan\u00ea. Ev siyaseta dewleta Tirk xwe di hilbijartin\u00ea xweceh\u00ee de j\u00ee daxuya kirin.<\/p>\n<p>Bi kurtay\u00ee dewleta Tirk yek ti\u015ft dib\u00eaje, dib\u00eaje bila Kurd di nava aram\u00ee, azad\u00ee \u00fb demokrasiy\u00ea de jiyan nekin, \u00e7i dibe bila bibe. Ji bo w\u00ea j\u00ee hem\u00fb d\u00eeplomasiya xwe, siyaseta xwe ya hundir, t\u00eakiliy\u00ean xwe bi rej\u00eem\u00ea dagirker re li ser dijberiya Kurdan tevger dike. l\u00ea di hilbijartin\u00ean Tirkiy\u00ea \u00fb bak\u00fbr\u00ea Kurdistan y\u00ean xweceh\u00ee de j\u00ee e\u015fkere b\u00fb ku ev siyaseta niha biserk\u00ea\u015fiya AKP \u00fb MHP dime\u015f\u00eene bi dewleta Tirk w\u00ea bide wenakirin, dide wendakirin.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ez\u00eez KOYLUOGLU Dewleta Tirk a dagirker ya fa\u015f\u00eest di hilbijartin\u00ean xweceh\u00ee de j\u00ee \u00ear\u00ee\u015f\u00ea xwe y\u00ea li ser gel\u00ea Kurd domand. \u00car\u00ee\u015fkariya dewleta Tirk ji damezrandina xwe heta niha Kurdan ji bo xwe wek metirsiya her\u00ee mezin p\u00eanasekir. \u00cero j\u00ee ev dijwartir b\u00fbye. L\u00ea di hilbijartin\u00ea xweceh\u00ee y\u00ean bak\u00fbr\u00ea Kurdistan \u00fb Tirkiy\u00ea de j\u00ee careke [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":15990,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-17832","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17832","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=17832"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17832\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17833,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17832\/revisions\/17833"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/15990"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=17832"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=17832"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=17832"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}