{"id":17830,"date":"2019-04-06T04:00:20","date_gmt":"2019-04-06T04:00:20","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=17830"},"modified":"2019-04-05T14:34:52","modified_gmt":"2019-04-05T14:34:52","slug":"tirkiye-buye-pekenok-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=17830","title":{"rendered":"Tirkiye b\u00fbye p\u00eakenok"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Gul\u00eestan XALID<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Di dem\u00ean daw\u00ee de em dib\u00eenin ku weke gelek caran d\u00eesa tabloy\u00ean ku di navbera Tirkiye \u00fb Emer\u00eeka de xira dibe, xwiya dikin. Gel\u00ean me hun d\u00eesa bi van tabloyan ne xapin, \u00fb ne fikirin ku ev w\u00ea tu faydey\u00ea li we bike&#8230;<\/p>\n<p>Dema mijar dibe kurd \u00fb \u00eeradeya kurdan hem\u00fb dijmin\u00ean ku dijminatiya hev dikin j\u00ee bi hev re dibine dost. Em di d\u00eerok\u00ea de gelek caran ji v\u00ea yek\u00ea re b\u00fbne \u015fahid. \u00ceja di navbera Emer\u00eeka \u00fb Tirkiye de j\u00ee pir caran weke ku nexwe\u015fe \u00fb weke ku \u00ead\u00ee ev t\u00eakil\u00ee ha w\u00ea xira bibe \u00fb ha w\u00ea xira bibe xwiya dike.<\/p>\n<p>Yan\u00ee Emer\u00eeka heya niha ji bo tehd\u00eed\u00ean tirkiye, gef\u00ean ku tirkiye li ser kurdan xwariye \u00e7i kiriye. Em wer nefikirin ku tirkiye bi ser\u00ea xwe dikare \u00ear\u00ee\u015f\u00ee deverek\u00ea bike. Ne rew\u015fa w\u00ea ya abor\u00ee ne j\u00ee ya le\u015fger\u00ee \u00fb siyas\u00ee ji bo v\u00ea yek\u00ea dest\u00fbr dide. Ma \u00e7ima tirkiye ewqes ji bo girtina S4000 bi heves \u00fb israre. Jiber ku tu car\u00ee h\u00eaza w\u00ea ya ku bi w\u00earek\u00ee r\u00fb bi r\u00fb, s\u00eeng bi s\u00eeng \u015ferek\u00ee bide me\u015fandin neb\u00fbye, \u00fb ji ber ku rew\u015fa w\u00ea ya \u015fer aloze.<\/p>\n<p>Di sala 2007 de li gel ku tekn\u00eek j\u00ee li ser ger\u00eelay\u00ean kurdistan\u00ea di her\u00eama Zap\u00ea de bikar an\u00ee l\u00ea cara yek\u00ea ew j\u00ee jiber derew\u00ean Erdoxan y\u00ea ku digot kes di wan \u00e7iyayn de nemaye, mil\u00ea xwe hejandin \u00fb xwe li ba kirin. L\u00ea dema bersiva ger\u00eelaya d\u00eetin nema dizan\u00eeb\u00fbn b\u00ea w\u00ea \u00e7awa xwe ji wir xelas bikin. \u00ceja ew ji art\u00ea\u015fa dewleta tirk re b\u00fb dersek. Ji w\u00ea dem\u00ea de faam kirin ku ew\u00ea tu car\u00ee nikaribin li hember\u00ee \u015fervan\u00ean kurda s\u00eeng bi s\u00eeng \u015fer bikin. Ji lewma weke parseka ji bo \u00e7ek\u00ean giran geh xwe dav\u00eaje Rusya geh j\u00ee xwe dav\u00eaje Emer\u00eeka.<\/p>\n<p>\u00ceja niha ev mesela aciziya di navbera tirkiye \u00fb emer\u00eeka ya ku di van roj\u00ean daw\u00ee de derdikev \u00e7iye. Mesele ewe ku rusya \u00fb emer\u00eeka weke du req\u00eeb tirkiye di nav xwe de diki\u015fki\u015f\u00eene. K\u00ee hinek\u00ee di dev\u00ea tirkiye de rake tirkiye j\u00ee xwe dide mil\u00ea w\u00ea. Tirkiye weke govedeyeke b\u00ea mej\u00ee l\u00ea hatiye, her du h\u00eaz\u00ean din j\u00ee, rusya \u00fb\u00a0 emer\u00eeka ketine nava pi\u015fbirga k\u00ee her\u00ee z\u00eadetir bikaribe w\u00ea bi karb\u00eene \u00fb li ber dest\u00ea xwe bibe \u00fb b\u00eene. Her yek ji wan dixwaze soxr\u00ean xwe y\u00ea di rojhilata nav\u00een de bi tirkiye bide kirin. Ma ev herd\u00fb h\u00eaz w\u00ea ehmeqek\u00ee weke Erdoxan \u00fb Bah\u00e7el\u00ee ji ku peyda bikin, ma w\u00ea ehmeq\u00ean ji wan ba\u015ftir bib\u00eenin qey. Ji lewma tucar ev herdu h\u00eaz t\u00eakiliy\u00ean xwe bi tirkiye re naqed\u00eenin, ten\u00ea car caran ew\u00ea hin \u015fiqaman l\u00ea bidin, carcaran j\u00ee ew\u00ea w\u00ea ha\u015f bikin ji bo ku bes bigr\u00ee, bi rast\u00ee j\u00ee tirkiye b\u00fbye p\u00eakenok&#8230;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Gul\u00eestan XALID Di dem\u00ean daw\u00ee de em dib\u00eenin ku weke gelek caran d\u00eesa tabloy\u00ean ku di navbera Tirkiye \u00fb Emer\u00eeka de xira dibe, xwiya dikin. Gel\u00ean me hun d\u00eesa bi van tabloyan ne xapin, \u00fb ne fikirin ku ev w\u00ea tu faydey\u00ea li we bike&#8230; Dema mijar dibe kurd \u00fb \u00eeradeya kurdan hem\u00fb dijmin\u00ean ku [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16806,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-17830","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17830","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=17830"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17830\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17831,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17830\/revisions\/17831"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16806"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=17830"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=17830"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=17830"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}