{"id":17236,"date":"2019-03-18T04:00:46","date_gmt":"2019-03-18T04:00:46","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=17236"},"modified":"2019-03-17T14:54:16","modified_gmt":"2019-03-17T14:54:16","slug":"komkujiya-helebce","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=17236","title":{"rendered":"Komkujiya Helebce"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Derw\u00ea\u015f M. FERHO<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Rojek ji y\u00ean her\u00ee tar\u00ee li Kurdistan \u00fb r\u00fbre\u015fiyek her\u00ee mezin ji d\u00eerok\u00ea ji aliy\u00ea rej\u00eema BAAS li Iraq\u00ea 16\u00ea meha Adara 1988 e. Rej\u00eem\u00ea bi firokey\u00ean xwe Helebce \u00fb derdor\u00ea w\u00ea bi \u00e7ek\u00ean kimyew\u00ee bombebaran dike \u00fb ji z\u00eadetir 5000 kes dikuje, bi deh hezaran bir\u00eendar \u00fb seqet dike. Bi sedhezaran Kurd j\u00ee ji tirsa jiyana xwe derbeder dibin.<\/p>\n<p>Bi heftiyan dinya b\u00eadeng e. Dema ev komkuj\u00ee he\u015fkere b\u00fb \u00ceran Iraq\u00ea, Iraq j\u00ee \u00ceran s\u00fbcdar dike. L\u00ea rast\u00ee nay\u00ea ve\u015fartin \u00fb he\u015fkere dibe ku rej\u00eema Iraq b\u00fbye qatil\u00ea hezaran Kurd, sersebeb\u00ea dehhezaran seqet \u00fb sedhezaran penaber.<\/p>\n<p>Li ser v\u00ea roja tar\u00ee \u00fb hov\u00eetiya rayedar\u00ean Iraq\u00ea Kurdan bertek\u00ean tund dan. Raya gi\u015ft\u00ee li c\u00eehan\u00ea hi\u015fyar kirin. Kurd derketin meydanan, li parlemento \u00fb dezgeh\u00ean din xebat hatin bir\u00eavebirin. K\u00eam be j\u00ee dost\u00ean Kurdan, parazvan\u00ean maf\u00ean merovan \u00fb gelan \u00e7alak\u00ee p\u00eak an\u00een.<\/p>\n<p>Di 1\u00ea meha Hez\u00eerana 1988 de konferanseke \u00e7apemeniy\u00ea tev dost\u00ea Kurdan, endam\u00ea parlementoya Ewropa, r\u00eazdar Willy Kuijpers hate amadekirin. Axaftina xwe weha dest p\u00ea kir: \u201chem\u00fb gel xwed\u00ee maf\u00ea \u00e7aren\u00fbsya xwe ne. Di w\u00ea \u00e7ar\u00e7ew\u00ea de xwed\u00ee azadiya p\u00eakan\u00eena statuya siyas\u00ee \u00fb bir\u00eavebirina p\u00ea\u015fvebirina abor\u00ee, civak\u00ee \u00fb kult\u00fbr\u00ee ne.\u201d (Peymana YN di derbarey\u00ea maf\u00ean abor\u00ee, civak\u00ee \u00fb kult\u00fbr\u00ee 1966.)<\/p>\n<p>Di w\u00ea roj\u00ea de li ser xebata ji bo gel\u00ean cuda y\u00ean b\u00ea dewlet hate axaftin. Li Ewropa \u00fb her\u00eam\u00ean cuda gelek peyman\u00ean navnetewey\u00ee di ware maf\u00ean merovan \u00fb gelan de di gotinan de dim\u00eenin. Berjewendiy\u00ean abor\u00ee p\u00ea\u015feka maf\u00ean merovan \u00fb gelan digrin.<\/p>\n<p>Willy Kuijpers, 31 sal ber\u00ee niha di axaftina xwe de Ewropa wek \u015fir\u00eek\u00ea s\u00fbc\u00ean dij\u00ee Kurdan bi nav kir. Bang li Yek\u00eetiya Netewan \u00fb endam\u00ean YE (w\u00ea dem\u00ea bes 12 dewlet endam b\u00fbn) kir \u201cbi berpirsiyariya xwe rabin.\u201d Hin ji dewlet\u00ean ku derfet\u00ean \u00e7\u00eakirina \u00e7ek\u00ean kimyew\u00ee dane Iraq s\u00fbcdar kir. Tucar\u00ean ji Hollanda, Almanya \u00fb \u00cetalya al\u00eekariya rej\u00eema Iraq\u00ea kirib\u00fbn ku ew van \u00e7ekan \u00e7\u00eakin.<\/p>\n<p>Bi heftiyan \u00e7end kes\u00ean Kurd \u00fb Flaman xefk li ber wan tucaran, bi taybet\u00ee y\u00ean ji Hollanda dan\u00een. \u00c7end\u00een car li resepsiyon\u00ean hotel \u00fb restaurant\u00ean cuda civan hat dayin. \u00c7i sedem be he\u015fkere neb\u00fb, l\u00ea her car ew tuccar yan j\u00ee hevkar\u00ean wan nehatin civan\u00ean xwe. Armanc ew b\u00fb ku bi awayek\u00ee bazara kirr\u00eena wan were kirin da li ser wan \u00eespat bibe. L\u00ea ew neketin xefk\u00ea.<\/p>\n<p>Di w\u00ea dem\u00ea de j\u00ee du kes\u00ean din xebateke xwe ya zanist\u00ee bi r\u00ea ve dibirin. Prof. Dr. Aubin Heyndrickx li zan\u00eengeha Gent, l\u00eakol\u00eena xwe li ser bikaran\u00eena \u00e7ek\u00ean kimyew\u00ee p\u00eakan\u00ee \u00fb raporek berfereh we\u015fand. Li gelek konfeansan w\u00ee da zan\u00een ku \u00e7ek\u00ean li Helebce hatine bikaran\u00een kimyew\u00ee ne \u00fb rej\u00eema Iraq\u00ea berpirsiyar\u00ea v\u00ea komkujiy\u00ea ye.<\/p>\n<p>Di aliy\u00ea din de Jean-Pascal Zanders, l\u00eakol\u00eener\u00ea zanist di \u00e7ar\u00e7eweya xebateke r\u00eaxistina SIPRI de li ser bombebarana Helebce amade kir. W\u00ee j\u00ee di rapora xwe de da xuyakirin ku ne bes rej\u00eema Iraq\u00ea berpirsiyar\u00ea v\u00ea komkujiy\u00ea ye. Dewlet\u00ean ku \u00e7av\u00ean xwe ji bo berjewendiy\u00ean abor\u00ee li zor \u00fb zilma li ser Kurdan t\u00ea kirin digrin j\u00ee \u015fir\u00eek\u00ea v\u00ee s\u00fbc\u00ee ne.<\/p>\n<p>Di w\u00ea \u00e7ar\u00e7ewey\u00ea de gelek xebat \u00fb \u00e7alakiy\u00ean din li Belj\u00eeka \u00fb der\u00ean din p\u00eak hatine. Dive ev xebat berdewam be.<\/p>\n<p>H\u00eajay\u00ea gotin\u00ea ye ku w\u00ea dem\u00ea j\u00ee Turkiy\u00ea, Iraq, \u00ceran \u00fb Suriye her xebatek Kurdan bi teror\u00eezm\u00ea bi nav dikirin. L\u00ea bi xebata bi sebir \u00fb demdir\u00eaj t\u00ea \u00eespatkirin ku ne Kurd, l\u00ea ew dewlet terorist in.<\/p>\n<p>Ji sedema xebata van kes\u00ean xwed\u00ee ojdan \u00fb r\u00eaxistina Kurdan j\u00ee dewleta Turk gelek \u015f\u00eekayet\u00ean xwe li cem merc\u00ean dewleta Belj\u00eeka kir. L\u00ea hem\u00fb j\u00ee b\u00ea wate derketin.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Derw\u00ea\u015f M. FERHO Rojek ji y\u00ean her\u00ee tar\u00ee li Kurdistan \u00fb r\u00fbre\u015fiyek her\u00ee mezin ji d\u00eerok\u00ea ji aliy\u00ea rej\u00eema BAAS li Iraq\u00ea 16\u00ea meha Adara 1988 e. Rej\u00eem\u00ea bi firokey\u00ean xwe Helebce \u00fb derdor\u00ea w\u00ea bi \u00e7ek\u00ean kimyew\u00ee bombebaran dike \u00fb ji z\u00eadetir 5000 kes dikuje, bi deh hezaran bir\u00eendar \u00fb seqet dike. Bi sedhezaran [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":16520,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-17236","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17236","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=17236"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17236\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17237,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/17236\/revisions\/17237"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16520"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=17236"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=17236"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=17236"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}