{"id":14745,"date":"2019-01-05T05:00:15","date_gmt":"2019-01-05T05:00:15","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=14745"},"modified":"2019-01-04T12:46:26","modified_gmt":"2019-01-04T12:46:26","slug":"3-berfin-u-pesengen-jiyane","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=14745","title":{"rendered":"3 berf\u00een \u00fb p\u00ea\u015feng\u00ean jiyan\u00ea"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Binev\u015f SARYA<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Bi awayek\u00ee gi\u015ft\u00ee em zanin gul \u00fb kul\u00eelik demsala bihar\u00ea dibi\u015fkivin, l\u00ea hin kul\u00eelik pay\u00eez\u00ea xwezay\u00ea dixemil\u00eenin. L\u00ea berf\u00een, di meh\u00ean her\u00ee sar \u00fb hi\u015fk de, ango zivistan\u00ea vedibe. \u00c7\u00eeroka berf\u00een\u00ea balk\u00ea\u015f e. Kul\u00eelkeke m\u00ea ye \u00fb li gor\u00ee m\u00eetolojiy\u00ea \u00e7\u00eeroka w\u00ea wiha ye: Rojek\u00ea berf\u00een ji kul\u00eelik \u00fb gulan tevan re dib\u00eaje, ji bo rojek\u00ea be j\u00ee ez dixwazim carek\u00ea demsala zivistan\u00ea ji bo d\u00eetina roj\u00ea derkevin ser r\u00fby\u00ea erd\u00ea. L\u00ea tev li dij\u00ee w\u00ea derdikevin. Ji nava wan yek ten\u00ea dib\u00eaje ez\u00ea bi te re hevaltiy\u00ea bikim. Pi\u015ft\u00ee ku dikevin ser riya zihimet hevala berf\u00een\u00ea \u00ead\u00ee nikare bime\u015fe \u00fb di n\u00eev\u00ea r\u00ea de ji berf\u00een\u00ea qut dibe. L\u00ea ji ber ku berf\u00een bibiryar e ku\u00a0 daxwaziya xwe p\u00eak b\u00eene, bi ser\u00ea xwe r\u00eaw\u00eetiya zor \u00fb zehmet didom\u00eene \u00fb her\u00ee daw\u00ee di navbera meha Sibat \u00fb Adar\u00ea de berf\u00ea diqeli\u015f\u00eene \u00fb derdikeve. Pi\u015ft\u00ee ku derdikeve \u00fb roj\u00ea dib\u00eene dimire. Ji bo d\u00eetina carek\u00ea ya roj\u00ea jiyana xwe tev\u00ea feda dike. Kul\u00eelka di sermaya her\u00ee dijiwar de ber\u00ea xwe dide bedewiya roj\u00ea, bi xwe j\u00ee\u00a0 kul\u00eelkeke gelek nazik \u00fb bedew e. Pel\u00ean w\u00ea weke berf\u00ea sp\u00ee, nava w\u00ea weke t\u00eer\u00eaj\u00ean roj\u00ea zer \u00fb bedewiya w\u00ea ron\u00ee dide dil\u00ea mirovan. Dema ez li ser her s\u00ea jin\u00ean t\u00eako\u015fer dihiziriyam, \u00e7\u00eeroka berf\u00een\u00ea hat b\u00eera min. \u00c7awa ku berf\u00een ji bo d\u00eetina carek\u00ea ya roj\u00ea temen\u00ea xwe y\u00ea \u00e7end mehan dike gor\u00ee \u00fb bi w\u00ee away\u00ee j\u00ee ji w\u00ea k\u00ealiya d\u00eetina roj\u00ea pir bextewer e.<\/p>\n<p>Di tevgera Azadiy\u00ea de j\u00ee, ji bo jiyaneke biwate, bi hezaran jin \u00fb m\u00earan b\u00ea dudil\u00ee beden\u00ean xwe feda kirine. Gelek leheng\u00ean v\u00ea \u015fore\u015f\u00ea wiha gotine: \u2018Ji ber ku em ji jiyan\u00ea pir hes dikin em giyana xwe feda dikin.\u2019 Kes\u00ean ji t\u00eako\u015f\u00een \u00fb \u015fer\u00ea jiyan\u00ea bitirsin w\u00ea nikaribin bibin p\u00ea\u015feng\u00ean gelan. Ji bo jiyaneke bir\u00fbmet p\u00eaw\u00eest\u00ee bi kesayet\u00ean teko\u015fer heye.<\/p>\n<p>Gelek caran her \u00e7iqas \u015f\u00eawe \u00fb kes cuda bin j\u00ee, bi aweyak\u00ee berbi\u00e7av mirov dib\u00eene ku d\u00eerok xwe dubare dike. Sala 1960\u00ee her s\u00ea xw\u00ee\u015fk\u00ean M\u00eerabel, ku li dij\u00ee destihiladariy\u00ea derketin, bi awayek\u00ee hovane hatin ku\u015ftin. 9\u00ea \u00c7ileya 2013an j\u00ee d\u00eesa s\u00ea jin\u00ean p\u00ea\u015feng \u00fb \u015fore\u015fger, bi dest\u00ea h\u00eaz\u00ean dag\u00eerker hatin ku\u015ftin \u00fb 4\u00ea \u00c7ileya 2016an j\u00ee careke din s\u00ea jin\u00ean p\u00ea\u015feng\u00ean civak\u00ea, li Ciz\u00eer\u00ea hatin ku\u015ftin. Dema mirov li d\u00eerok\u00ea din\u00eare v\u00ea rastiy\u00ea bi awayek\u00ee e\u015fkere dib\u00eene. H\u00eaz\u00ean destihiladar li k\u00fb \u00fb bi \u00e7i away\u00ee bixwazin gelan bi tayibet\u00ee jinan tine bikin j\u00ee, li wir kesayeta jina serhild\u00ear derdikeve \u00fb ji zordestan re dib\u00eaje na. \u00c7awa ku sal\u00ean 1960\u00ee jinan ji mirina civak\u00ea re gotiye na, \u00eero j\u00ee bi p\u00ea\u015fengiya jina serhild\u00ear ji zordestan re dib\u00eajin na. Li k\u00fb dibe bila bibe ji bo jiyaneke biwate, kes\u00ean bir\u00fbmet heta dilopa xw\u00eena xwe ya daw\u00ee li ber xwe didin. Cih\u00ea h\u00eaviya serkeftin\u00ea l\u00ea hebe li wir t\u00eako\u015f\u00een j\u00ee mezin e. \u00c7awa ku jina leheng Sara dib\u00eaje, \u2018Jiyana min her tim \u015fer b\u00fb.\u2019 Bi rast\u00ee j\u00ee di me\u015fa hevr\u00ea Sara de c\u00ee ji westan \u00fb sekn\u00ea re tineb\u00fb. Min li jor\u00ea m\u00eenaka berf\u00een\u00ee da. Dema min hevala Sara did\u00eet berf\u00een dihat b\u00eera min. Bi w\u00ee temen\u00ea xwe y\u00ea mezin \u00fb ewqas \u00ea\u015fa di girt\u00eegeh\u00ea de d\u00eet\u00ee \u00fb me\u015fa dir\u00eaj ya bi salan, co\u015f, heyecan \u00fb germayiya dil\u00ea w\u00ea jiyan biwate dikir. Te digot qey n\u00fb \u00eero dest bi t\u00eako\u015f\u00een\u00ea kiriye. Di her k\u00ealiy\u00ea de \u015fer\u00ea ji bo sekeftin\u00ea dikir.<\/p>\n<p>Dema mirov dizivire li jiyana her s\u00ea jin\u00ean leheng meyze dike, mirovv\u00ea rastiy\u00ea bi awayek\u00ee ba\u015ftir dib\u00eene. Ku wan j\u00ee weke berf\u00eenan ji bo gih\u00ee\u015ftina roja azad zehmet\u00ee tev ji p\u00ea\u015fiya xwe rakirine, b\u00ea westan ber\u00ea xwe dane azadiy\u00ea \u00fb li pey wan bi milyonan jin ji bo jiyaneke azad \u00fb wekhev dime\u015fin.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Binev\u015f SARYA Bi awayek\u00ee gi\u015ft\u00ee em zanin gul \u00fb kul\u00eelik demsala bihar\u00ea dibi\u015fkivin, l\u00ea hin kul\u00eelik pay\u00eez\u00ea xwezay\u00ea dixemil\u00eenin. L\u00ea berf\u00een, di meh\u00ean her\u00ee sar \u00fb hi\u015fk de, ango zivistan\u00ea vedibe. \u00c7\u00eeroka berf\u00een\u00ea balk\u00ea\u015f e. Kul\u00eelkeke m\u00ea ye \u00fb li gor\u00ee m\u00eetolojiy\u00ea \u00e7\u00eeroka w\u00ea wiha ye: Rojek\u00ea berf\u00een ji kul\u00eelik \u00fb gulan tevan re dib\u00eaje, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":14746,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-14745","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14745","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=14745"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14745\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14747,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/14745\/revisions\/14747"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/14746"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=14745"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=14745"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=14745"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}