{"id":12840,"date":"2018-11-13T06:15:27","date_gmt":"2018-11-13T06:15:27","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=12840"},"modified":"2018-11-13T06:15:27","modified_gmt":"2018-11-13T06:15:27","slug":"li-kurdistane-hismendiya-soresgeri","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=12840","title":{"rendered":"Li Kurdistan\u00ea  hi\u015fmendiya \u015fore\u015fger\u00ee"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Avesta AMARG\u00ce<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Li c\u00eehan\u00ea \u00e7anda \u015fore\u015fgeriy\u00ea xwed\u00ee d\u00eerokeke kevnare. \u015eore\u015fger\u00ee, di nava gel\u00ean ku ji bo ziman, welat \u00fb maf\u00ean xwe t\u00eako\u015fiyane b\u00fbye \u015f\u00eawazek\u00ee jiyan\u00ea. Em di rastiya teko\u015f\u00eena hem\u00fb gel\u00ean bindest de, \u00e7anda \u015fore\u015fgeriy\u00ea dib\u00eenin. Dibe ku ev \u00e7and di her gelek\u00ee de bi r\u00eabaz \u00fb watey\u00ean dewlemend y\u00ean cuda hatibe p\u00eanasekirin l\u00ea, di cewher\u00ea xwe de xizmeta yek armanc\u00ea kiriye, ew j\u00ee xelasiya ji bin bask\u00ean desthilatdariy\u00ea. \u015eore\u015fger\u00ee, her tim bi rista dijber\u00ea pergala serdest rab\u00fbye \u00fb di d\u00eerok\u00ea de m\u00eerasek\u00ee xurt avakiriye. Ev m\u00eerasa d\u00eerok\u00ee ya bi ked \u00fb fedekariya mirovahiy\u00ea berhev b\u00fbb\u00fb, di sal\u00ean 1970\u2019an de R\u00eaber Apo \u00fb hevriy\u00ean w\u00ee dewr girtin \u00fb diyar\u00ee gel\u00ean Kurdistan\u00ea kirin.<br \/>\nEm di v\u00ea sedsal\u00ea de, her\u00ee z\u00eade li Kurdistan\u00ea rast\u00ee \u015fop\u00ean \u00e7anda \u015fore\u015fgeriy\u00ea t\u00ean. Li Kurdistan\u00ea, gel\u00ea kurd bi \u00e7anda \u015fore\u015fger\u00ee daw\u00ee li jiyana mir\u00ee an\u00ee. R\u00eaber Apo \u00fb hevr\u00eay\u00ean w\u00ee y\u00ean dest p\u00ea k\u00ea, kurdistan\u00ee, bi v\u00ea hi\u015fmendiy\u00ea hesandin. \u00c7eka her\u00ee mezin ya hi\u015ft ku hi\u015fmendiya dagirkeran li Kurdistan\u00ea wer\u00ea t\u00eakbirin \u00e7anda \u015fore\u015fger\u00ee \u00fb \u015f\u00eawaza jiyana w\u00ea b\u00fb. R\u00eaber Apo \u00fb hevr\u00eay\u00ean w\u00ee ev \u00e7anda ku jiyana n\u00fb, di hindir\u00ea xwe de, dihew\u00eene bi away\u00ea her\u00ee serkeft\u00ee li Kurdistan\u00ea bi serxistin. \u00c7anda \u015fore\u015fger\u00ee, di jiyana kurdistaniyan de wate, di n\u00ear\u00eena wan de l\u00eager\u00een, di me\u015fa wan de serkeftin, di giriy\u00ea wan de ken, di hestan de dilpak\u00ee \u00fb di rastiya wan de yekpareb\u00fbna heq\u00eeqet\u00ea afirand. \u00cad\u00ee ev rast\u00ee tev, li kurdistan\u00ea b\u00fbne bingeha, jiyana azad \u00fb heq\u00eeqet\u00ean ebed\u00ee. B\u00ea goman ev di encama keda 41 salan ya tevgera azadiy\u00ea de derkete hol\u00ea. Ev bi fedekariya kes\u00ean ku xwe di oxira \u00e7anda \u015fore\u015fgeriy\u00ea de feda kirin de hate afirandin.<br \/>\nDi nava 41 sal\u00ea avakirina tevgera azadiy\u00ea de, h\u00eaz\u00ean desthilatdar di her fersend\u00ea de hewldan p\u00eala \u015fore\u015fgeriy\u00ea ya li Kurdistan\u00ea roj bi roj bilind dib\u00fb ji hol\u00ea rabikin. Ji bo ev p\u00eala \u015fore\u015fger\u00ee ji hol\u00ea rabikin j\u00ee, tim\u00ee p\u00ea\u015feng\u00ean \u015fore\u015f\u00ea ji xwe re kirin armanca \u00ear\u00ee\u015fan. L\u00ea, berovaj\u00ee her ku dem derbas b\u00fb \u00e7anda \u015fore\u015fger\u00ee \u00fb kesayet\u00ean \u015fore\u015fger, li her \u00e7ar per\u00e7ey\u00ean kurdistan\u00ea, xwe belav kirin. R\u00eaber Apo, li Kurdistan\u00ea, bi \u00e7anda \u015fore\u015fger\u00ee, hem\u00fb qalib\u00ean jiyana pa\u015fver\u00fb per\u00e7e kirin \u00fb li \u015f\u00fbna wan \u00fbtopyaya jiyana azad ava kir.<br \/>\nBiryara Emer\u00eeka li ser 3 \u015fore\u015fger\u00ean Kurdistan\u00ea girtiye biryarek\u00ee li hember\u00ee avakirina v\u00ea \u00fbtopyay\u00ea ye. Biryara Emer\u00eeka ya di derbar\u00ea 3 p\u00ea\u015feng\u00ean tevgera azadiy\u00ea ne biryareke rast hatiye. Ev biryar li hember\u00ee R\u00eaber Apo, gel\u00ea Kurdistan\u00ea \u00fb tevah\u00ee rojhilata nav\u00eene. Ev biryar li hember\u00ee \u00e7anda \u015fore\u015fgeriya 40 sal\u00ee ya hatiye avakirin\u00ea ye. Di rastiy\u00ea de gel\u00ea Kurd \u00fb tevgera azadiy\u00ea ne cara ewile \u015fahid\u00ee ji biryar\u00ean wisa b\u00ea r\u00fbmet re dikin. Gel\u00ea Kurd her tim b\u00ea ku teqs\u00eer bike xwed\u00ee li tevgera azadiy\u00ea derketiye \u00fb p\u00ea\u015feng\u00ean xwe parastiye.<br \/>\nDi nava 41 sal\u00ean derbas b\u00fby\u00ee de li ser tevgera azadiy\u00ea \u00fb p\u00ea\u015feng\u00ean w\u00ea gelek p\u00eelangeriy\u00ean qir\u00eaj \u00fb komplo hatin p\u00ea\u015fxistin. L\u00ea tevgera azadiy\u00ea \u00fb gel\u00ea Kurd bi berxwedan \u00fb \u00e7anda \u015fore\u015fger\u00ee her dem\u00ea ev p\u00eelanger\u00ee t\u00eakbirin. H\u00eaz\u00ean desthildar di roja \u00eero de, ji ber li hember\u00ee hi\u015fmend\u00ee \u00fb \u00e7anda \u015fore\u015fger\u00ee b\u00ea \u00e7are mane \u00ear\u00ee\u015f\u00ean xwe dijwartir kirine. \u00c7awa di d\u00eerok\u00ea de ev \u00e7and bi berxwedan\u00ean d\u00eerok\u00ee hatiye parastin \u00eero j\u00ee, gel\u00ea Kurd bi heman zaneb\u00fbn\u00ea xwed\u00ee li v\u00ea \u00e7and\u00ea derdikeve \u00fb w\u00ea tim\u00ee derbikeve. Ev biryar \u00fb biryar\u00ean weke v\u00ea ku di naveroka xwe de b\u00ear\u00fbmet\u00ee hildigirin, ten\u00ea yek ferman\u00ea dide ew j\u00ee bilindkirina t\u00eako\u015f\u00een\u00ea \u00fb berxwedan\u00ea ye.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Avesta AMARG\u00ce Li c\u00eehan\u00ea \u00e7anda \u015fore\u015fgeriy\u00ea xwed\u00ee d\u00eerokeke kevnare. \u015eore\u015fger\u00ee, di nava gel\u00ean ku ji bo ziman, welat \u00fb maf\u00ean xwe t\u00eako\u015fiyane b\u00fbye \u015f\u00eawazek\u00ee jiyan\u00ea. Em di rastiya teko\u015f\u00eena hem\u00fb gel\u00ean bindest de, \u00e7anda \u015fore\u015fgeriy\u00ea dib\u00eenin. Dibe ku ev \u00e7and di her gelek\u00ee de bi r\u00eabaz \u00fb watey\u00ean dewlemend y\u00ean cuda hatibe p\u00eanasekirin l\u00ea, di [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":9013,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-12840","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12840","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12840"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12840\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12844,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12840\/revisions\/12844"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/9013"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12840"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12840"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12840"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}