{"id":12118,"date":"2018-11-02T06:25:14","date_gmt":"2018-11-02T06:25:14","guid":{"rendered":"http:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=12118"},"modified":"2018-11-02T06:25:14","modified_gmt":"2018-11-02T06:25:14","slug":"cima-dais-tune-nabe","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/?p=12118","title":{"rendered":"\u00c7ima DAI\u015e tune nabe ?"},"content":{"rendered":"<p><em><strong>Mihemed SEYD\u00ce<\/strong><\/em><\/p>\n<p>Min di niv\u00ees\u00ean xwe y\u00ean ber\u00ea de an\u00eeb\u00fb ziman ku ger behse \u00e7areseriy\u00ea were kirin div\u00ea destp\u00eak\u00ea 2 gav\u00ean sereke b\u00ean av\u00eatin.<br \/>\nYek bi daw\u00eeb\u00fbn DAI\u015e\u2019\u00ea ku niha li devera her\u00ee daw\u00ee (ku bi nav\u00ea DAI\u015e\u2019\u00ea li wir e) niha \u015fer\u00ea li dij\u00ee wan t\u00ea kirin e. Ya din j\u00ee div\u00ea daw\u00ee li dagirkeriye dewleta Tirk li ser axa S\u00fbriy\u00ea were.<br \/>\nY\u00ean di v\u00ee war\u00ee de gavan nav\u00eajin w\u00ea H\u00eejar bib\u00eajin \u00e7areser\u00ee \u00fb qa\u015fo ji bo w\u00ea civ\u00eenan \u00e7\u00eabikin \u00fb n\u00fbner\u00ean n\u00fb tay\u00een bikin. ew ji xapandin\u00ea \u00fb derbaskirina dem\u00ea z\u00eadetir ne ti\u015ftek\u00ee din be.<br \/>\nFermandariya QSD\u2019\u00ea di 31\u2019\u00ea cotmeh\u00ea de ji ber \u00ear\u00ee\u015f\u00ean dewleta Tirk \u00ean li ser Koban\u00ea \u00fb Gir\u00ea sp\u00ee operasyona li dij\u00ee DAI\u015e\u2019\u00ea li her\u00eama D\u00earazor\u00ea rawestand. Em dema dib\u00eajin li D\u00earazor\u00ea ji ber ku \u00e7ete bi nav\u00ea xwe y\u00ea ferm\u00ee (DAI\u015e)li wir hene, l\u00ea di bin nav\u00ean c\u00fbda de li her\u00eam\u00ean din \u00ean weke Cereblus, Ezaz \u00fb Idlib\u00ea hene \u00fb h\u00eene j\u00ee tevgera wan li wir didome..<br \/>\nBi it\u00eefaqa bi R\u00fbsiya re dewleta Tirk \u00c7etey\u00ean xwe y\u00ean li van her\u00eaman ji \u015fer parastin \u00fb ew xistin saxlemiy\u00ea. Itifaqa di navbera R\u00fbsiya \u00fb Dewleta Tirk de heta 15\u2019\u00ea cotmeh\u00ea b\u00fb, l\u00ea li gor\u00ee diplomat\u00ean Emer\u00eek\u00ee dib\u00eajin; rew\u015fa Idlib\u00ea ji ber lihevkirinek\u00ea heta salek\u00ea w\u00ea weke xwe bim\u00eene. Qeb\u00fblkirina R\u00fbsiya ji bo v\u00ea yek\u00ea j\u00ee ew e ku ber\u00ea dewleta Tirk bide her\u00eam\u00ean Rojhilat\u00ea Firat\u00ea.<br \/>\nDaxuyaniy\u00ean Rayedar\u00ean R\u00fbsiya y\u00ean v\u00ea dawiy\u00ea ku digotin DYE li rojhilat\u00ea Firat\u00ea amadekariy\u00ean dewleteke Kurd\u00ee dike ew v\u00ea yek\u00ea radixe ber \u00e7avan. Armac ew e ku dewleta Tirk sor bike.<br \/>\nDema ku li vir lihevkirin derdikevin, li D\u00earazor\u00ea cenazey\u00ean \u00c7etey\u00ean \u00dbygor\u00ee dikevin dest\u00ea \u015fervan\u00ean QSD\u2019\u00ea. Ev \u00e7ete bi dest\u00ea dewleta Tirk derbas\u00ee S\u00fbriy\u00ea hatine kirin \u00fb piran\u00ee li Idlib\u00ea bi cihin de hicar \u00e7awa \u00e7\u00fbne wir. Wv j\u00ee dide diyarkirin ku ber\u00ea \u00e7eteyan dane wan deran ji bo desteka DAI\u015e\u2019\u00ea.<br \/>\nDerdikeve Hol\u00ea ku ne ten\u00ea dewleta Tirk naxwaze DAI\u015e bi daw\u00ee bibe, R\u00fbsiya j\u00ee bi v\u00ea lihevkirina bi Erdogan re naxwaze DAI\u015e bi daw\u00ee bibe.<br \/>\nDewleta Tirk bi van \u00eari\u015f\u00ean xwe y\u00ean li ser Koban\u00ea \u00fb Gir\u00easp\u00ee p\u00eak t\u00eenin re d\u00eesa nefes da DAI\u015e\u2019\u00ea.<br \/>\nBeriya salek\u00ea di meha N\u00eesan\u00ea dema ku bajar\u00ea Tebqa li ber rizgarkirin\u00ea b\u00fb w\u00ea dem\u00ea j\u00ee dewleta Tirk bi balefiran \u00eari\u015f\u00ee Qere\u00e7ox\u00ea kir \u00fb di encam\u00ea de h\u00eajmarek ji \u015fervan\u00ean ku li dij\u00ee DAI\u015e\u2019\u00ea \u015fer kirib\u00fbn \u015feh\u00eed b\u00fbn.<br \/>\nHer cara ku DAI\u015e tengav dibe, dewleta Tirk derbek\u00ea li pi\u015ft li h\u00eaz\u00ean bakur\u00ea s\u00fbriy\u00ea dixe.<br \/>\nH\u00eaz\u00ean QSD\u2019\u00ea raste h\u00eazeke li dij\u00ee DAI\u015e\u2019\u00ea \u015fer dike, l\u00ea ne ew h\u00eaza ku ji bo DAI\u015e\u2019\u00ea hatiye avakirin. Ew h\u00eazeke parastina her\u00eam\u00ean bakur\u00ea S\u00fbriy\u00ea \u00fb gel\u00ea w\u00ea ye. Li ku \u00eari\u015f li ser van her\u00eaman werin ew \u00ea v\u00ea erka xwe bi cih b\u00eenin. DAI\u015e\u2019\u00ea \u00eari\u015f kir, ku koban\u00ea li ber \u00e7avan b\u00fb v\u00ea h\u00eaza ji zarok\u00ean her\u00eam\u00ea \u00e7awa parastin kir \u00fb li dij\u00ee wan t\u00eako\u015fiya. Heman ti\u015ft ji bo aliy\u00ean dine j\u00ee derbas dibe, keng\u00ee \u00eari\u015f\u00ee van her\u00eaman bikin ew \u00ea parastin\u00ea bikin. Ew \u00eari\u015fkar dewleta Tirk dibe, r\u00eaj\u00eem dibe ew \u00ea parastin\u00ea bikin. Di daxuyaniy\u00ean QSD\u2019\u00ea de j\u00ee ev yek e\u015fkereye. K\u00ee \u00eari\u015f bike ew \u00ea bersiv bidin.<br \/>\nJi bo tunekirina DAI\u015e\u2019\u00ea koalisyona navdewlet\u00ee ya li dij\u00ee DAI\u015e\u2019\u00ea hate avakirin \u00fb li Koban\u00ea destek da h\u00eaz\u00ean Kurd. Heta ku niha li devera her\u00ee daw\u00ee \u015fer\u00ea li dij\u00ee DAI\u015e\u2019\u00ea t\u00ea kirin. Ger ku li dij\u00ee van \u00eari\u015f\u00ean dewleta Tirk \u00ean destek\u00ea dide DAI\u015e\u2019\u00ea ev koalisyona nebin xwed\u00ee helwest w\u00ea \u00e7awa karibin behse \u015fer\u00ea tunekirina DAI\u015e\u2019\u00ea bikin.<br \/>\nYa li vir dibe were zelalkirin ew e ku div\u00ea b\u00ea pirs\u00een, koalisyona navdewlet\u00ee w\u00ea \u00e7awa DAI\u015e\u2019\u00ea tune bike ger helwestek\u00ea li dij\u00ee \u00eari\u015f\u00ean dewleta Tirk nede n\u00ee\u015fandina? Ew bi rast\u00ee li dij\u00ee DAI\u015e\u2019in an na?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Mihemed SEYD\u00ce Min di niv\u00ees\u00ean xwe y\u00ean ber\u00ea de an\u00eeb\u00fb ziman ku ger behse \u00e7areseriy\u00ea were kirin div\u00ea destp\u00eak\u00ea 2 gav\u00ean sereke b\u00ean av\u00eatin. Yek bi daw\u00eeb\u00fbn DAI\u015e\u2019\u00ea ku niha li devera her\u00ee daw\u00ee (ku bi nav\u00ea DAI\u015e\u2019\u00ea li wir e) niha \u015fer\u00ea li dij\u00ee wan t\u00ea kirin e. Ya din j\u00ee div\u00ea daw\u00ee li [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":11222,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jnews-multi-image_gallery":[],"jnews_single_post":[],"jnews_primary_category":[],"jnews_social_meta":[],"jnews_override_counter":[],"jnews_post_split":[],"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-12118","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-quncik-nivis"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12118","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=12118"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12118\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12121,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/12118\/revisions\/12121"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11222"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=12118"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=12118"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ronahi.net\/ku\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=12118"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}